annonse

Nabben - En idyll ved Glomma

Gode minner
Gode minner: - Jeg har så mange gode minner fra årene hvor jeg besøkte mine slektninger på Nabben, sier Ragnhild Løkkevold, som blar i gamle album med bilder fra den gamle husmannsplassen sammen med sin sønn, Arne. (Foto: Frits Wahlstrøm)
Besteforeldre
Besteforeldre: Hvilestund på trappen i slutten av 1930-årene. Ragnhild sitter foran, og bak hennes bestemor Thea, Ragnhilds kusine Ella og bestefar Karl Ludvik. (Foto: Ukjent)
Sveitserstil
Sveitserstil: Den staselige hovedbygningen på Nabben ble oppført i 1875 i sveitserstil med fine utskjæringer og ornamenter. Bildet fra 1930-årene er tatt fra båt i Glomma. (Foto: Ukjent)
Rasteplass
Rasteplass: Ragnhild og Arne Løkkevold setter pris på at Nabben er blitt en fin rasteplass for turgåere på Oldtidsveien langs Glomma. (Foto: Frits Wahlstrøm)
Nedbrent
Nedbrent: Nabben gikk opp i røyk 29. mars 2003 under kontrollert nedbrenning av Nes brannvesen 29. mars 2003. Faksimile fra Raumnes (Foto: )
Flom
Flom: I mai 1934 var det storflom i Glomma. Elva gikk over sine bredder og flommet inn over jordene på Nabben. (Foto: Ukjent)

Den gamle husmannsplassen Nabben er en idyll der den ligger ved Glomma og Oldtidsveien.

  • Frits Wahlstrøm

Nabben, den gamle husmannsplassen noen hundre meter ovenfor Funnefoss på Glommas vestside, forfalt i mange tiår etter 1960-årene. 50 år senere er eiendommen blitt det friareal og rasteplass som Nes kommune ønsket etter at Funnefoss tresliperi ble nedlagt.

– Jeg har så mange gode minner fra Nabben, sier Ragnhild Løkkevold (83) fra Skarnes. Vi møter henne og sønnen, Arne (54), en vakker høstdag på den idylliske plassen ved Glomma og Oldtidsveien noen hundre meter ovenfor Funnefoss. Sønnen bor på Bjertnestunet et par steinkast fra Nabben.

Ragnhild Løkkevold kan mye av historien til den tidligere husmannsplassen som ligger på en fjellnabbe stikkende ut i Glomma. Hun er tredje generasjons etterkommer etter Henrikka og Bernt Olsen som bodde på Nabben fra 1872. Bernt fikk jobb på Funnefoss tresliperi da fabrikken ble etablert i 1875.

Samme år førte Bernt opp et vakkert hus i sveitserstil. I tillegg til hovedbygningen besto bruket av uthus og stabbur, og fra tidlig på 1900-tallet sto det også et lysthus på eiendommen. Et fint gjerde omkranset det bruket som familien festet av gården Herberg store.

Feste i generasjoner

Ragnhild har god greie på mange av de som gjennom årene bodde på Nabben. Henrikka og Bernt fikk 10 barn. En av deres sønner, Karl Ludvik Berntsen, født 1873, som er Ragnhilds morfar, overtok festet etter sine foreldre og bodde på Nabben i mange år. Også han jobbet på Funnefoss tresliperi, men fikk slag og ble lammet på høyre side.

Karl Ludvig var gift to ganger. I sitt andre ekteskap fikk han fem barn med Thea Gurine Olsdatter. En av deres sønner, Georg, ble født i 1909 og overtok festet etter sine foreldre. Som sin far og farfar, jobbet også han på sliperiet, men fikk senere jobb ved Standard telefon- og kabelfabrikk i Oslo.

Fikk ikke kjøpe

Georg Berntsen ble gift med Margit Davidsen fra Opakermoen. De fikk ingen barn, men bosatte seg i Oslo og brukte Nabben som feriested inntil de kjøpte hus på Skarnes da Georg ble pensjonist. De fikk bygsle Nabben vederlagsfritt så lenge de levde.

Georg prøvde flere ganger å kjøpe Nabben av Nes kommune som ervervet eiendommen i 1971 etter at tresliperiet var nedlagt. Kommunen avslo søknaden ut fra sine egne planer om å bruke eiendommen til friareal.

Ragnhild Løkkevold og hennes mann, Ole, søkte også om å få kjøpe Nabben, som var barndomshjemmet til hennes mor, Gunda Ingeborg, en av søstrene til Georg. Da de søkte om å få kjøpe eiendommen, viste de til Lov om feste av eiendommer. Her fremgår at dersom en eiendom har vært festet av en og samme familie i mer enn 50 år, skal de ha rett til å kjøpe eiendommen.

Dessverre for etterkommerne var det en tilleggsparagraf som stoppet håpet om kjøp: «Dette gjelder ikke i de tilfellene der stat eller kommune er eiere».

Etter at kommunen overtok boplassen ble vedlikehold av hovedbygning, uthus og stabbur forsømt. Til slutt kom det klager fra naboer som fryktet ulykker når takstein og bygningsdeler falt ned på bakken. Uvedkommende tok seg også inn, stjal vedovnene og romsterte i bygningene.

De siste fastboende

De siste fastboende på Nabben var Gunvor og John Paulsen og deres to døtre, Herborg og Tove, som leide huset av Georg Berntsen i årene 1947-56.

– Nabben var en velstelt og vakker plass i mine unge år. Hadde vi fått kjøpe eiendommen ville vi satt husene i stand, men slik gikk det ikke. I dag er det likevel hyggelig å komme til Nabben som frembringer gode minner hos meg. Langbord og krakker står på tunet, og det gjorde det også i gamle dager da «byfolkene» kom på landet. Tre av Thea og Karl Ludviks fem barn bosatte seg etter hvert i Oslo, stiftet familie, men dro til Nabben så ofte de kunne, erindrer Ragnhild, som bød på kaffe og hjemmebakte wienerbrød under vår samtale på tunet.

Friareal

På den tiden hvor Ragnhild og hennes mann, Ole, søkte om å få kjøpe Nabben, opplyste kommunen at det var planer om å oppføre et samfunnshus på Nabben, eventuelt sette hovedbygningen i stand. Forfallet hadde imidlertid kommet så langt at det ville bli svært kostbart å sette bygningen i stand. Det endte med at Nabben ble nedbrent ved en øvelse i Nes brannvesen lørdag 29. mars 2003.

I årene som fulgte grodde plassen igjen, inntil Funnefoss oldtidsveikomité fremmet ønske om å opparbeide eiendommen til rasteplass ved Oldtidsveien. Nes kommune reagerte positivt. I dag er Nabben blitt det friareal som kommunen ønsket da eiendommen ble ervervet for snart 50 år siden.

redaksjon@raumnes.no

annonse