SPISER SAMMEN: Sindre og Laila Ånestad har åpnet hjemmet sitt i Sandnes for Marina Chebotar og Igor Rudy fra Ukraina. De deler på matlagingen og spiser sammen. Foto: Carina Johansen / NTB

Vil du åpne hjemmet ditt for flyktninger? Dette må du vite

Svært mange ønsker å hjelpe ukrainske flyktninger som trenger et sted å bo. Men det kreves mer enn hjerterom om man skal tilby husrom.

– Hvis man skal ha folk i huset, er det viktig at man gir dem plass. De må få lov til å ordne ting selv, som matlaging og klesvask. Da må man ikke stresse om de går litt i skuffer og skap for å finne fram det de trenger, sier Laila Ånestad (53).

I mars tok hun og mannen Sindre Ånestad (54) imot et ukrainsk musikerpar i boligen sin i Sandnes i Rogaland. Laila har sagt at de kan bruke det de trenger av utstyr i huset, og ta av det som er i kjøleskap og matskap.

– For meg var det samtidig viktig at vi kan tilby et privat rom, så de kan holde på med sitt, med musikken, sier Laila.

GOD PLASS: Barna har flyttet ut, derfor har Sindre og Laila Ånestad plass nok til å huse flyktninger fra Ukraina. Foto: Carina Johansen / NTB

Romslig kjeller

Saksofonisten Igor Rudy (50) var på reise i USA da krigen brøt ut På vei hjem mellomlandet han i Ungarn, der flyet videre til Ukraina var kansellert. Han kontaktet kjæresten Marina Chebotar (32), som møtte ham i Budapest. De hadde kontakter i Norge og dro dit. Her bodde de først noen dager hos norsk-ukrainske Elena Skårland og familien hennes. Det var imidlertid ikke holdbart.

– Det var rett og slett for trangt hos oss. Vi kunne ikke tråkke oppå hverandre i lengden, sier Skårland, som kontaktet venneparet Ånestad. De hadde en hel kjeller ledig.

– Det fungerer bra, men så har vi ganske stort hus og mye plass til rådighet, nå som ungene har flyttet ut, sier Laila Ånestad.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I kjelleren sover Igor og Marina i det lydisolerte musikkrommet, der det også er sofagruppe og arbeidsbord. De kan også bruke kjellerstua og har eget kjøleskap, bad og vaskemaskin.

Kommunen er også kontaktet, slik at boligen og flyktningene er registrert. Det er nemlig kommunen der boligen ligger, som må vurdere om en bolig kan brukes til bosetting av flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber folk kontakte flyktningtjenesten eller Nav i kommunen sin.

PANNEKAKER: Marina Chebotar og Igor Rudy disker opp med pannekaker og frukt til brunsj. Foto: Carina Johansen / NTB

Titusenvis må bosettes

I begynnelsen av mars ble norske kommuner spurt hvor mange flyktninger de kan bosette i 2022. Det ble meldt om kapasitet til om lag 22.000, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Direktoratet opplyser at regjeringen har bedt kommunene om å bosette rundt 35.000 flyktninger.

En rekke kommuner anslår at de vil få flere flyktninger inn enn de har offentlig kapasitet til å ta imot. Regjeringen har imidlertid åpnet for å bruke private hjem og eventuelle slektninger i Norge som en del av flyktningberedskapen.

PÅ VEI: På et gammelt kjøpesenter i sentrum av Przemysl i Polen får flyktninger fra Ukraina hvile litt før de drar videre. Mange tusen skal til Norge i år. Foto: Torstein Bøe / NTB

Ønsker man å leie ut til flyktninger, kan man registrere boligen sin hos kommunen. I skjemaet som da skal fylles ut, blir man spurt om hvor mange kvadratmeter, soverom og sengeplasser man kan tilby. Det er også spørsmål om standard, for eksempel om boligen er møblert, og om den utgjør en egen boenhet og har eget kjøkken og bad. Man må også bekrefte at rommene er godkjent til boligformål. Bilder kan lastes opp og eventuelle andre forhold må opplyses om.

Det er også åpent for såkalt «selvbosetting», der flyktningene ordner med bolig selv gjennom direkte avtale med boligeier. Men også disse avtalene må registreres og godkjennes hos kommunen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

VED PIANOET: Sanger og låtskriver Marina Chebotar fra Ukraina er glad for å ha fått et sted å bo i Norge der hun kan holde på med musikken. Foto: Carina Johansen / NTB

Mer enn areal

Ekteparet Ånestad sier at å tilby husrom handler om mye mer enn å stille rom og utstyr til rådighet.

– Du tar på deg mye ansvar når noen bor i hjemmet ditt, spesielt når de ikke er kjent med noe i det området de kommer til. De skal ikke bare spise og sove.

Fordi det er mye praktisk som skal ordnes, kan flyktninger for eksempel trenge hjelp til å komme seg rundt i kommunen – enten med kollektivtransport eller andre transportmidler. Hos familien Ånestad har Marina Chebotar og Igor Rudy flere muligheter:

– Vi lar dem bruke bilen vår og er i gang med å få på plass et par sykler så de kan komme seg rundt selv, sier Laila.

Noe av det viktigste å få på plass, er at flyktningene får status som asylsøkere. Det er nå lagt til rette for å registrere seg flere steder enn på det nasjonale ankomstsenteret i Råde. Via registreringene holder norske myndigheter oversikt over hvem som er i landet, og hvor de er. Når flyktningene er registrert, får de et midlertidig personnummer som gir dem tilgang på tjenester som undervisning og helsehjelp.

SYKLER: Sindre Ånestad og Igor Rudy setter i stand noen ubrukte sykler, så Igor og Marina kan komme seg rundt på egen hånd. Foto: Carina Johansen / NTB

Engasjerte naboer

I skrivende stund eksisterer det ikke noen ordning for kompensasjon fra kommunens side, så det har kostet litt å få to ekstra beboere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– De kom hit med bare en ryggsekk, sier Laila.

Hun og venninnen Elena tok først med seg Marina og Igor på butikken for å handle inn toalettsaker og noen andre basisvarer.

MUSIKER: Saksofonisten Igor Rudy var på reise da krigen brøt ut. I Norge har han kjøpt en brukt saksofon og håper å få jobbe som musiker snart. Foto: Carina Johansen / NTB

– Når man rømmer fra alt i sitt eget hus og ikke vet hvor man skal, tenker man ikke på å ta med seg slikt. Vi kartla konkrete behov. Så sjekket vi med en lokal nabogruppe på Facebook hva de kunne bidra med. Ukrainerne hadde for eksempel bare med ett par sko hver, sier Ånestad.

Givergleden i nærområdet viste seg å være enorm. Etter under to timer kunne Laila skrive i Facebook-gruppa at de hadde nok sko.

– Da hadde vi fått inn over 30 par. De valgte ut noen sko som passet, så leverte vi resten til dem som samler inn til ankomne flyktninger, sier Laila Ånestad.

Hun anbefaler andre som skal ta imot flyktninger, å informere naboer i forkant og slik åpne for hjelp og støtte derfra.

– Vi har kun fått positive tilbakemeldinger, sier Laila.

Igor hadde også en god opplevelse da han skulle kjøpe en brukt saksofon på Finn. Ikke bare ga selgeren ham avslag på prisen – han ble også en hyggelig og nyttig kontakt i musikkmiljøet.

KOMMUNIKASJON: Sindre Ånestad (t.h.) bruker Google Translate for å forklare Igor Rudy og Marina Chebotar fra Ukraina hvordan de skal bruke stekeovnens spesialfunksjoner til å bake brød. Foto: Carina Johansen / NTB

Tid og penger

Norsk-ukrainske Elena Skårland avlaster familien Ånestad ved å fortsette å følge opp sine tidligere gjester. Hun minner om at det er mye man kan tilby om man har hjerterom, men ikke nødvendigvis plass hjemme hos seg selv.

– Jeg har tatt dem med for å møte folk i den lokale ukrainaforeningen, så de får snakket morsmålet sitt og møte andre. Jeg føler meg jo ansvarlig, så vi organiserer litt program for dem. Det er ikke sunt at de sitter tiltaksløse hele dagen. Det viktig at de integreres og ikke minst får følelsen av å kunne gjøre noe nyttig, sier hun.

Hun råder til å ta kontakt med kommunenes tjenester og frivillighetssentraler hvis man vil hjelpe nyankomne, men ikke vet hvor man skal starte.

EGEN STUE: Igor Rudy og Marina Chebotar disponerer kjellerstua, men må belage seg på å dele den med flere flyktninger hvis de to andre soverommene i kjelleren også får beboere. Foto: Carina Johansen / NTB

Deler på oppgavene

I Sandnes har Marina og Igor har blitt med i det lokale gospelkoret, der husvert Laila selv er aktiv. De er også med når det er selskap i huset og venner på besøk, i tillegg til at det er felles middag hver dag. Da deler alle fire på oppgavene, slik de også gjør med andre småjobber i hus og hage.

Laila og Sindre har bestemt seg for å stille de utflyttede barnas soverom til rådighet hvis flere fra Marina og Igors familie kommer til Norge. De vurderer også å installere en liten kjøkkenkrok i kjelleren og tilby ytterligere to rom til andre flyktninger.

– Det gjør veldig godt å kunne hjelpe. Jeg kjenner på at neste gang kan det være oss som trenger hjelp, sier Laila Ånestad.

EGET UTSTYR: De ukrainske flyktningene disponerer en av familiens vaskemaskiner, har eget basisutvalg av vaskemidler og har også en mikrobølgeovn for seg selv. Foto: Carina Johansen / NTB

Dette bør du tenke på hvis du vil tilby flyktningbolig

Før man åpner hjemmet sitt og tar inn flyktninger hos seg selv, bør man vurdere om man har plass, tid og råd til å ta seg av noen som er på flukt.

Det er også viktig å tenke gjennom praktiske utfordringer som kan oppstå: Hvor lenge har du mulighet til å ha noen boende hos deg, og hva om de har familiemedlemmer som kommer etter?

Aller først bør man kontakte kommunen for å sjekke hva behovet er lokalt, og om det foreligger retningslinjer, kompensasjonsordninger og leieavtaler.

FASILITETER: Sindre Ånestad sier at ukrainerne som bor hos dem, får ha kjøleskapet i kjelleren for seg selv. Familien vurderer å bygge et lite hybelkjøkken i kjelleren også. Foto: Carina Johansen / NTB

– Vi legger til rette for ulike bosetninger av flyktninger, også privat. Samtidig har alt vært veldig uoversiktlig, så vi har ikke ønsket å oppfordre til privat innlosjering før det foreligger nasjonale retningslinjer. De vil ligge til grunn for hvordan vi vil håndtere dette, sier Trude Lønning, leder av flyktningenheten i Sandnes kommune.

Hvis privatpersoner har en boenhet å tilby, må den registreres i kommunen. De som skal bo der, må også være registrert. Alle nyankomne fra Ukraina kan melde seg til politiet ved å sende epost med navn, fødselsdato og oppholdsstedets adresse. Sensitive opplysninger skal ikke legges ved her.

Politiet vil etter hvert kalle inn den enkelte til formell registrering. Det er viktig at Statsforvalteren får informasjon dersom det kommer personer under 18 år som ikke er i følge med forelder. Disse vil få oppnevnt representant (verge).

MANGE TRENGER BOLIG: Regjeringen har foreløpig bedt norske kommuner om å ta imot til sammen 35.000 flyktninger fra Ukraina. Her er det kø ved grenseovergangen i polske Medyka. Foto: Torstein Bøe / NTB

De som bistår med bolig, vil selvsagt ikke stå alene. Registrerte asylsøkere får oppfølging med tanke på tjenester som bank, post, politi, legevakt, tannlege og lege. Mottaksnettverket vil også bestå av Nav, boligtjenesten, helsetjenester, barnehager og skoler. Helsedirektoratet har en informasjonsside om helserettigheter for flyktninger og asylsøkere.

UDI har en egen side for dem som ønsker å hjelpe flyktninger fra Ukraina, og Imdi har også en side for dem som vil hjelpe til med bosetting.

Integrering i Norge er noe av det viktigste privatpersoner og nabolag kan bidra med. Ifølge regjeringens integreringsstrategi skjer hverdagsintegrering der folk møtes i små og store fellesskap, på formelle og uformelle arenaer.

– Kan man ikke bidra med husrom, er det mye annet man kan hjelpe med, sier Lønning, som understreker at frivillig innsats er viktigere enn noensinne.

FLYKTET TIL NORGE: Marina Chebotar og Igor Rudy har fått et midlertidig hjem i Sandnes. Foto: Carina Johansen / NTB
GLAD FOR Å BIDRA: Sindre og Laila Ånestad åpner hjemmet sitt i Sandnes for flyktninger fra Ukraina. Foto: Carina Johansen / NTB
GIVERGLEDE: Marina Chebotar kom fra Ukraina med en ryggsekk og kun ett par sko. Hun er svært takknemlig for alle skoene naboene har kommet med. Foto: Carina Johansen / NTB
MUSIKKROM: Musikk- og filmrommet i kjelleren er lydisolert. Det er nå blitt Igor Rudy og Marina Chebotars eget område, med sittegruppe, kontorplass, seng og skap. Foto: Carina Johansen / NTB
MUSIKKROM: Musikk- og filmrommet i kjelleren er lydisolert. Det er nå blitt Igor Rudy og Marina Chebotars eget område, med sittegruppe, kontorplass, seng og skap. Foto: Carina Johansen / NTB
EGEN STUE: Igor Rudy og Marina Chebotar disponerer kjellerstua, men må belage seg på å dele den med flere flyktninger hvis de to andre soverommene i kjelleren får beboere. Foto: Carina Johansen / NTB
PLASS TIL FLERE: Sindre og Laila Ånestad vil gjerne ta imot flere flyktninger. De har to ekstra soverom med senger og sovesofaer i kjelleretasjen. Foto: Carina Johansen / NTB
HJELPER TIL: Igor Rudy fra Ukraina har bidratt med blant annet hagearbeid, som han trives godt med. Foto: Carina Johansen / NTB