Krabber du under her, kommer du inn i en ny verden

UT PÅ TUR I NES: Øst på Skogen i Nes ligger en stor stein som hviler på andre steiner. Det er den mytiske Glestein.

På hovedbildet til denne artikkelen står Bente Arnesen oppå sagnomsuste Glestein, som ligger i Glesteinlia øst på Skogen i Nes.

Skogsturen som beskrives her starter like ved Kaffeholmen langs Rakeievegen, litt vest for Romsjøen i Nes. Derfra bærer turen sørover gjennom terrenget fram til Glesteinmyra og Glesteinlia, der den spesielle steinen ligger. Ved bruk av kart og kompass er turen rundt seks kilometer lang tur-retur, gjennom variert skogslandskap. Det er lurt å bruke skotøy som tåler fuktighet.

Bente Arnesen bor i Fet, men hun har aner fra området rundt Glesteinlia og hun har vært på mange turer i dette området.

– Min oldefar kommer fra Høgda. Familien min kommer fra Høgda og Bekken, som ikke ligger langt unna Glesteinlia. Jeg har vært mange turer innover der, flere sammen med Ove Antonsen, som dessverre gikk bort i fjor, forteller Bente.

Dramatisk historie

Hun synes det er interessant og morsomt med de forskjellige historiene som knyttes til Glestein. Da hun var ute på tur sammen med en gjeng sprekinger i Nes Turlag forleden, fortalte hun en av disse historiene.

– Den var om min tipptippoldefar Pål Bekken, som hadde vært og fisket i området, antakelig i Gjeddetjennet som ligger i nærheten. Da han var på veg hjem igjen, gikk han på den gamle hovedvegen mellom Rakeie og Årnes. Den går innom Glesteinlia og over Holohøgda, forteller Bente.

Da fiskeren kom til Glestein, måtte han et lite, nødvendig æren. Han slang sitt knippe med fisker opp på steinen mens han gjorde sitt fornødne et stykke unna.

– Da hørte han det braket til bak ham, og det viste seg at det var en stor bjørn som stjal fisken, sier Bente.

Det hersker usikkerhet rundt hvordan det gikk med fiskeren, men det hevdes at han «tok reper'n» der og da, etter at han forgjeves hadde forsøkt å skremme «Bamse Brakar».

Inn til en annen verden

En annen historie knyttet til Glestein handler om en nisse som bodde under denne steinen. Even het han. En dag lokket han med seg ei jente fra Hunstad – ikke langt fra Årnes – og opp dit, og da dro de under steinen. Det var på en måte inngangen til en annen verden. Der inne skal jenta, som het Lisbet, ha blitt tilbudt både god mat, drikke, kostelige gaver og mer til. Hun hadde imidlertid lært at hun ikke skulle ta imot noen slike gaver i «underverdenen», for da ville hun aldri komme tilbake til vår verden. Det endte med at hun kunne krabbe uskadd fram fra under Glestein igjen. Noe senere fikk hun vite at Even som hadde dratt henne med under den, hadde blitt slått ned av lynet slik at han døde. Disse fortellingen er gjengitt av flere, med forskjellige variasjoner.

– Opphavet til de forskjellige variasjonene er nok et eventyr skrevet av Anna Monrad, sier Bente.

Anna Monrad var i sin tid elev på Stein skole i Vormsund. Hun fikk høre mange eventyrhistorier av sin bestemor i barndommen og hun hadde en egen evne til å ta opp i seg og videreformidle sagn og beretninger av ulike slag. Astrid Ruud Skedsmo transkriberte 350 av Monrads håndkrevne A4-sider og fikk hennes historier utgitt i bokform. Boka heter «Anna Monrads fortellinger».

Mye overtro

Bente synes det ville være hyggelig om Glestein ble et turmål for flere.

– Steinen er kanskje ikke så lett å finne, men den kan betegnes som et flott, avsides turmål. Det er flere slike store steiner i det samme området. Jeg kan godt skjønne at våre forfedre ga disse steinene navn og tilla dem noen overnaturlige ting, for det var jo helt uforståelig for folk før i tiden hvordan de digre steinene kunne ha kommet dit de ligger i dag, sier hun.

Det ble blant annet hevdet at jutuler hadde kastet steinene rundt seg i sinne og forbannelse.

– I det hele tatt er det mange artige historier knyttet til livet på Skogen, legger Bente til.

Store og små flyttblokker

Flyttblokker er store steinblokker som kan ha blitt flyttet over veldig store områder.

På Wikipedia beskrives en flyttblokk som en stein som har blitt lagt igjen av en isbre etter at breen har trukket seg tilbake. Opprinnelig har flyttblokken frosset inn i isbreen og så blitt transportert av gårde ettersom isbreen har beveget seg. Blokkene kan ha blitt transportert over lange avstander, slik at en flyttblokk derfor kan være av en annen bergart enn grunnen den ligger på. Ved å studere bergartene til flyttblokkene kan man si noe om hvor de kommer fra, og dermed vite hvor isbreen har beveget seg.

Ut fra hvor kantete eller rund en flyttblokk er, kan man si noe om den har ligget lenge nederst i breen eller ikke. Er den fin og rund, har den blitt pusset og slipt i den fasen den har ligget nederst i breen og blitt skurt mot fjellet som breen har beveget seg over.

Steinene har kommet inn i isbreene enten nedenfra, ved at underliggende fjell har sprukket opp, eller ovenfra, ved at stein har rast ned på breen.