FJERDE GENERASJON: Maren Hansen skal ta over familiegården Bjerkestad på Hvam. Hun gleder seg til våronn. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

Maren blir fjerde generasjon på Bjerkestad: – Det føles virkelig ikke riktig at hjemstedet skulle gå ut på markedet

Maren Hansen skulle bli godt voksen før hun bestemte seg for å ta over familiegården. Når hun forbereder årets våronn, er det med stor respekt for det som er lagt ned av hardt arbeid på gården i generasjoner før henne.

Mye kunnskap er delt over kaffekoppen ved kjøkkenbordet på Bjerkestad. Lærdom har gått fra far til sønn gjennom generasjoner. Nå er det far og datter som tar praten over kaffekoppen.

Maren er vant til å ta i et tak på gården. Jobbing i grisehuset var en del av oppveksten, og traktor har hun kjørt siden lenge før hun kunne kjøre bil.

Men at hun skulle ta over gården på Hvam, lå ikke i kortene.

Ikke riktig å selge

– Det har vært en lang modningsprosess. Men etter hvert vokser man og ser ting på en litt annen måte og får litt mer perspektiv på ting. Jeg har jo tilknytning til dette, og det føles virkelig ikke riktig at hjemstedet skulle gå ut på markedet, sier hun.

– Det var vel ei ungdomstid da man ikke var så happy med foreldrene sine og helst ikke skulle hjelpe dem, gliser pappa Per.

SJEKKER JORDA: Maren Hansen, kan sammen med mamma Inger Berit og pappa Per konstatere at det fremdeles er tele i bakken og at det er noen uker til våronna kan starte. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

Han har drevet gården på Hvam i mye over 50 år og gleder seg over at yngstejenta har bestemt seg for å ta over. De siste årene har hun bidratt mer og mer i arbeidet, og nå gjør hun det meste selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Ole Martin har drevet gården i 15 år, men kjører lastebil ved siden av for å få nok inntekter

– Jeg setter henne i gang, og så går jeg hjem, smiler faren.

– Og så ringer jeg til deg når jeg trenger hjelp til å fylle opp såmaskinen, ler hun.

Tok med kanelboller på intervju

Maren er yngst i en søskenflokk på tre. Lenge så det ut til at det ikke var aktuelt for noen av søsknene å ta over gården. Inger Berit og Per var derfor forberedt på å selge gården når de ikke orket å drive lenger. Ikke før Maren var i starten av 30-årene, begynte hun for alvor å tenke på å overta.

Etter tre år på Hovden skigymnas, ville hun jobbe og tjene penger. Først ble det butikkjobb på Årnes og deretter flyvertinne. Da det ble lyst ut en stilling i Norwegian Agro Machinery, tok hun sjansen og søkte på jobben.

Les også
Jenni og Gudbrand driver regenerativt landbruk og har 600 høner i eggmobiler

Søknaden ble avsluttet med Pippi-sitatet «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert». Etter runder med intervjuer ble det gitt beskjed om at aktuelle kandidater ble kalt inn på kaffe. Maren var blant de utvalgte. Hun tok med nybakte kanelsnurrer, og jobben ble hennes.

– Jeg vet ikke om det var Pippi-sitatet eller kanelbollene som gjorde utslaget, ler hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Må jobbe ved siden av

Jobben må 37-åringen beholde selv om hun blir bonde på Bjerkestad.

– Jeg må ha jobb. Jeg klarer ikke å leve av å drive bare med kornproduksjon, sier hun og forklarer at jordvegen på gården og leiejord utgjør til sammen rundt 450 mål.

Mange diskusjoner med eldstebror, som er bonde på morens familiegård i Skogbygda, og en iboende stolthet over det å produsere mat, gjorde at hun til slutt bestemte seg for å overta gården.

DYPE RØTTER: Maren Hansen er fjerde generasjon på Bjerkestad. Foreldrene Inger Berit og Per har drevet gården i rundt 50 år. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

– Jeg føler en sterk binding til dette og det mutter og fatter har drevet med i mange år, sier hun.

Les også
Sinte Nes-bønder: – Uten bonden ville du vært sulten, naken og edru

Vi møter henne og foreldrene ved kjøkkenbordet i generasjonsleiligheten som i sin tid ble satt opp som tilbygg på huset som ble bygget for 100 år siden. Praten går om løst og fast, og de er alle enige i at det er viktig å bidra med kunnskap om bondeyrket.

Gårdsdrift som bijobb

– Det er ikke mye kunnskap blant folk. For en generasjon eller to siden hadde alle besteforeldre eller familie på landet, sier Inger Berit.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Bonden generelt har en jobb å gjøre med å snakke positivt om seg selv og yrket. Jeg har hatt mange diskusjoner med folk, og det jeg ofte sitter igjen med er at jeg får respekt for den jobben jeg gjør når jeg forteller hvordan ting fungerer, sier Maren.

Per tror noe av kunnskapen om bondeyrket har blitt borte som følge av den rivende utviklingen landbruket har hatt.

– Det har vært en enorm utvikling, og mange av de som har tatt over gårder de seinere årene har full jobb ved siden av gårdsdrifta. Da blir fokuset mer på den jobben de har, og gårdsdrifta blir helgejobb eller bijobb, sier han.

Respekt og stolthet

Maren har stor respekt for den jobben generasjonene før henne har lagt ned på gården. Hun føler stolthet over å kunne drive gården videre i familiens navn.

– Det er veldig fint at hun vil ta over, sier Inger Berit.

– Da må vi gamlinga la henne få slippe til, sier Per.

For Maren er det imidlertid godt å ha faren bare noen tastetrykk på telefonen unna.

– Men hvis jeg ringer en gang for mye, får jeg høre det, ler hun.

– Du må prøve og klundre litt, blunker faren.

Utdanning som voksen

Maren har de siste årene tatt agronomutdanning og tar nå utdanning som agrotekniker ved Fagskolen Innlandet avd. Hvam. Hovedoppgaven skal skrives neste år.

– Jeg har sagt at jeg skal gå ferdig skolen før jeg tar over gården. Men vi har startet prosessen. Det er mye som skal på plass, sier hun.

Selv om hun ikke står som eier av gården i papirene ennå, er det hun som driver jorda. Det har hun gjort i noen år allerede.

– Det går bedre og bedre for hvert år, smiler Per.

TAR OVER: Maren er klar til å ta over gården, noe Per og Inger Berit er glade for. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

Våronna på Bjerkestad er ennå noen uker unna. Det er fortsatt tele i bakken, og noe av jordene ligger islagt. Men far og datter skal snart ut på jordet for å sjekke.

To år er aldri like

– Oppstarten til våronna er å begynne og gå og sparke litt i jorda og ta noen spadestikk for å se om jorda er klar. Det som er så spennene med landbruket er at vi aldri har to år som er like. Selv om vi gjorde det på en måte i fjor, er det sjelden vi kan gjøre akkurat det samme året etter, sier Per.

– Det eneste vi kan gjøre er å legge til rette for det kornet som skal i bakken. Når kornet er sådd, er mye opp til været. Så lenge jeg vet at jeg har gjort et godt forarbeid, får jeg ikke gjort så mye mer, sier Maren.

Les også
– Spis norsk og bli med på å ruste landet til neste krise

I år er det imidlertid en annen faktor som fører til stor usikkerhet.

Krig gir stor usikkerhet

– Når prisene på gjødsel, diesel og strøm galopperer av gårde, gjør man seg sine tanker. Samtidig er folk avhengig av mat. Bonden vil produsere, men det må være økonomi i det. I oppgjøret i år må det komme tydelig fram at vi ikke kan jobbe på dugnad. Det er det vi gjør per dags dato, sier Maren.

Familien gjør seg også noen tanker rundt krigen i Ukraina og hvordan den vil kunne påvirke tilgangen på både korn og gjødsel. Bøndene i Norge er bedt om å produsere mer matkorn, men dette krever mer gjødsling. Med dagens gjødselpriser, som denne uka bikket 10 kroner for kiloen, spør de seg hvordan regnestykket skal gå opp.

– Sjansen for at det blir manko på fullgjødsel er stor. Da må vi tenke andre strategier for å klare å produsere og opprettholde de avlingsnivåene vi ønsker. Med de prisene vi har i dag, er det ikke bærekraftig. Ikke all jord er like godt egnet til å produsere matkorn heller, sier Maren.

Spent på framtida

Hun håper imidlertid krisen bidrar til at nordmenn flest setter mer pris på bøndene og arbeidet de gjør.

– Jeg tror uansett hvilken bonde du spør, vil svaret være at han setter seg på traktoren og gjør våronna til tross for usikkerhetene vi står i. Hvis vi ikke gjør det, får vi i alle fall ikke inntjening i andre enden, fortsetter hun.

Hun er spent på framtida. Ikke bare med tanke på dagens situasjon, men også når det gjelder å se muligheter på egen gård.

– Utfordringen er å drive så fornuftig som mulig slik at gården bærer seg selv og å tenke nytt. Jeg sitter med en låve og et grisehus som det er potensial og muligheter i.

– Er det våronn så er det våronn

Rundt 20. april håper hun å være i gang med våronna, men av erfaring vet både hun og Per at det gjerne kan gå langt ut i mai. I denne perioden legges ingen andre planer. Er det våronn, så er det våronn.

– Når vårsola varmer, kjenner vi mer og mer på at vi har lyst til å komme ut på jordet. Men det dummeste en gjør er å kjøre for tidlig, og det nytter ikke å sammenlikne seg med andre, sier de.

Maren gleder seg til å sette seg i traktoren. Hun koser seg med lange dager alene omgitt av det vakre kulturlandskapet rundt Gamle Hvam.

– Den største gleden med dette yrket er at man ikke trenger å jobbe etter klokka. Vi jobber etter sola. Og det gir en stor glede å se at det spirer om våren og å se hvordan kornet kommer opp utover sommeren, sier hun.