Harald vil helt til topps: – Det viktigste er å få til en endring

Harald Johansen bruker gjerne fritida på å gå oppover. Nå er han tilbake i lokalpolitikken med en ambisjon om å gå helt til topps.

Harald Johansen forklarer sitt politiske engasjement med at han er en fyr som lett blir engasjert. Etter en pause i politikken er han tilbake, denne gangen som ordførerkandidat for Høyre.

Vanligvis sitter 54-åringen med hovedansvaret for å balansere forsvarsbudsjettet, der krigen i Ukraina har gjort jobben hans mer aktuell enn noen gang.

– Alvoret har slått inn, den siste tiden har det vært et ekstremt tempo og behov for hurtige avgjørelser. Akkurat det trives jeg godt med, og det er en god ballast å ha med seg inn i lokalpolitikken, sier Harald, som mener at det er naturlig å ha en ambisjon om å bli bygdas nye ordfører, nå som han først har sagt ja til å være listetopp.

Fjellgeit

Privat liker han både å sykle og gå tur, og så fort Harald har mulighet, tar han med seg bikkja i skauen.

Når Raumnes er innom en sommerdag, går dagens tur med bikkja til et skogsområde han bruker flittig. Skøyenåsen ligger en liten svipptur unna eneboligen på Runni, og turen starter gjerne fra parkeringsplassen på Skøyenteiet.

Men Harald går ikke bare for å holde seg i form. Han er nemlig også en samler, og en av tingene han samler på, i tillegg til bilnummer, er høye opplevelser i form av toppturer.

På T-skjorta hans er budskapet ikke til å misforstå: «Jeg trives aller best på fjellet».

– Jeg har erkjent at jeg ikke kommer til å besøke alle land i verden, det blir fort en egotripp. Men jeg har et mål om å besøke de høyeste toppene i alle landets kommuner, og er godt på vei, røper Harald.

Engasjementet

På spørsmål om hvorfor han ble lokalpolitiker, er noe av forklaringen utfordringene han møtte da han bygde seg hus på Fjellfoten.

– Jeg har alltid vært engasjert i organisasjoner og samfunnsspørsmål og hadde mitt første styreverv som 15–16 åring i Lillehammer volleyballklubb. Siden har jeg hatt en rekke verv i idretten, organisasjoner og skolen. Den politiske nysgjerrigheten kom nok for alvor da jeg flyttet til Årnes i 1998. Det var nok en kombinasjon av byråkratiet vi møtte under husbygging på Fjellfoten og at jeg samtidig tenkte at politikken var en fin måte å bli kjent med min nye hjemkommune og få seg et nettverk. Jeg opplevde at kommunen var raskt ute med å si nei, og svarte ja kun når de måtte. Det trigget noe i meg, som fortsatt preger mine reaksjoner til innbyggertjenester. For øvrig hadde jeg en bestemor som satt i kommunestyret i Vågan kommune i Lofoten og to foreldre som også var samfunnsengasjerte, selv om oppveksten ikke var spesielt preget av politikk. Men engasjementet, og det å bry seg om samfunnet rundt seg fikk jeg med meg hjemmefra.

Hvorfor ble det akkurat Høyre?

– I voksenlivet ble det tidlig klart for meg at jeg følte meg hjemme på høyresiden i politikken – men parti var i begynnelsen mindre viktig. Det som trigget meg var, som tidligere nevnt, byråkratiet. Det var liksom systemet som var viktig og ikke det å levere gode tjenester til innbyggerne. Og da var FrP på tilbudssiden og spurte meg. Det ble fire år i kommunestyret og næringsutvalget, og så fire år som leder av kontrollutvalget, som jo ikke er regnet som et veldig politisk verv.

Gjennom jobben i Forsvarsdepartementet (FD) og derav tett arbeid med sentralpolitikken, ble jeg imidlertid godt kjent med både politikk generelt, partipolitikk og politikerne. Da falt valget naturlig ned på Høyre, gjennom verdisettet, ansvarligheten, troverdigheten og selvsagt den samlede politikken. Jeg meldte meg vel inn Høyre for en 6–7 år siden.

Jobber på toget

Nå i valgkampen og de siste månedene med nominasjon og programarbeid bruker allerede Harald timer hver eneste dag på lokalpolitikken – og så «surrer det et eller annet politisk eller organisatorisk i hodet nærmest døgnet rundt».

– Men det blir mest på toget til/fra jobben i Oslo, på kveldene og i helgene. Jobben er såpass krevende at det er lite muligheter på dagtid uten å ta seg enkelte fridager. Så får vi se om det blir deltid eller heltid med politikk fra høsten …

Hva brenner du for?

– Jeg lar meg lett engasjere, så det er umulig å plukke ut en enkeltsak. Men mitt opprinnelig engasjement for å alltid jobbe for en JA-kommune sitter fortsatt sterkt. Så er det ofte slik at innsikt skaper engasjement.

Psykisk helse

Etter sju år i jobb på Stiftelsen Furukollen psykiatriske senter fra 2001–2008 er også psykisk helse, og det å møte mennesker i en vanskelig situasjon med verdighet og et åpent sinn, blitt viktig for Harald.

– Vi har alle en ballast vi bærer med oss, og jeg tror de fleste av oss er altfor raske til å dømme andre mennesker før vi blir kjent med dem eller forstår deres utfordringer. Demenssaken er et annet område som engasjerer meg sterkt etter å ha opplevd to foreldre og en svigermor med demens. Arrangementet på biblioteket i april var derfor et godt og meget viktig tiltak, og ga meg i tillegg en sterk personlig opplevelse. Slagordet til Høyre «Muligheter for alle» er derfor lett å relatere seg til.

Planleggeren

54-åringen har jobbet med statlig budsjettarbeid i mange år, og forteller at han er «svært opptatt av gode og langsiktige planer som er basert på og utformet med basis i økonomiske analyser».

– Så kommer en jo ikke langt med gode planer hvis man ikke evner å gjennomføre. Her oppfatter jeg at det en del å hente på samarbeid mellom politikerne og administrasjonen. Vi må i større grad dra i samme retning og spille hverandre gode, selv om vi har ulike roller. Jeg har jo lengst erfaring fra embetsverket, som administrasjonen kalles i et departement.

Utvikling

Harald ser også at det i et bærekraft-perspektiv er behov for å trekke litt i bremsen.

– Ikke all utvikling er nødvendig. De fleste av oss har mer enn nok og trenger ikke enda mer velstand. Vi har et ansvar for de som kommer etter oss, og barnebarna har nok gjort at dette har blitt viktigere for meg de siste årene. En annen sak som opptar meg er digitaliseringen i samfunnet og spesielt blant barn og unge. Vi trenger å ta diskusjonen om nettbrettet, macen eller mobilen skal være med oss overalt, og om vi har gått for langt i bruken av digitale læringsplattformer, spesielt i de første skoleårene. Skolen er vår viktigste arena for å lykkes i samfunnet og i arbeidslivet. Da må vi vite at vi gjør alt vi kan og tar gode valg på vegne av kommende generasjoner. Det er ulike syn på hva og hvor mye som skal begrenses av sentrale myndigheter, lokalpolitikere/skoleeierne, skoleledelsen eller den enkelte lærer. Jeg vil bringe opp igjen denne diskusjonen i Nes.

Jobben i Forsvarsdepartementet

Harald jobber i Oslo på Akershus festning i Forsvarsdepartementet.

– Jeg startet en militær karriere i 1987 og gikk befalsskole, krigsskole og stabsskole og flyttet rundt i landet. I 2001 sluttet jeg i Forsvaret i forbindelse med den store nedbemanningen og jobbet sju år på Stiftelsen Furukollen psykiatriske senter. I 2008 ble jeg lokket tilbake til offiseryrket og begynte i FD. Fra 2013 har jeg vært sivilt ansatt og de siste åtte årene som fagdirektør budsjett med det faglige ansvaret for forsvarsbudsjettet. Med den russiske angrepskrigen i Ukraina og en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon føles det som noe samfunnsnyttig. Og selv om jeg har jobbet mye i mange år, er det kanskje først de siste årene hvor forsvar virkelig har kommet på agendaen for folk flest. Så skulle jeg jo aller helst ønske at situasjonen var slik at vi kunne bruke offentlige midler på annet enn forsvar, men det er en forsikringspremie vi ikke kan la være å betale og er hele grunnlaget for å kunne satse på resten av samfunnsoppgavene.

Privat

Harald er gift og har en hjemmeboende hund. Barna flyttet ut for en god stund siden.

– Jeg prøver jo å ta min skjerv i heimen, og liker veldig godt å komme meg ut på tur med bikkja. Så er vi så heldig å ha fått tre barnebarn, og den lykken viste seg å være langt større enn jeg hadde trodd. Det å få full tillit av et lite vesen og på nytt oppleve et menneske vokse opp uten å ha det daglige ansvaret er rett og slett fantastisk. I tillegg bor de kun få minutter unna, så vi ser dem ofte, sier Harald, som trives godt i Nes.

– Vi har en fantastisk beliggenhet med nærhet til hovedstaden, hovedflyplassen og naturen. Vi har også en fantastisk frivillighet i lag og foreninger, kulturliv og idrett, men som vi ikke kan ta for gitt.

Hvordan lader du batteriene?

– Fritiden er viktig og det å kunne koble av er jeg nødt til å gjøre for å finne krefter til mye jobbing. På litt lengre turer i naturen, aller helst over tregrensen, og gjerne alene eller med hunden kan jeg gå meg tom fysisk og kjenne at jeg tenker på absolutt ingen ting. Noen slike turer er jeg avhengig av i løpet av året. Men også frivillig arbeid og det å møte mennesker som kan noe jeg selv kan lite om gir meg påfyll.

Så må jeg selvsagt nevne familien. Jeg trives godt alene, men det er også fordi jeg har en herlig flokk av mine nærmeste. Jeg har en kone jeg deler verdier med og som gir meg stort handlingsrom, en nydelig flokk med barn, svigerbarn og barnebarn som holder meg ung til sinns og oppdatert - syns jeg selv i hvert fall. Jeg føler meg privilegert og rørt når jeg tenker på det.

Politikken

Når man takker ja til å stå på toppen av lista til et parti som Høyre, mener Harald at det ligger i sakens natur at du også må ha lyst på og ha ambisjon om ordførerstillingen.

– Hvorfor vil du bli ordfører og hva er det første du vil endre?

– Det er ikke viktig for meg selv å bli ordfører. Det viktigste er å få til en endring, og ordførerstillingen er åpenbart den posisjonen som gir størst mulighet til å påvirke samfunnet der du bor. Så håper jeg at jeg også gjennom mine erfaringer og mine personlige egenskaper-relasjonsbygging, møte mennesker, gjøre politikk til handling og bidra til gjennomføringskraft-har det som skal til for å bli en god ordfører for alle i Nes.

Det første jeg vil ta tak i er samarbeidet med administrasjonen og sammen med dem og kommunestyret, formannskap og hovedutvalgene finne ut hvordan vi kan skape større gjennomføringskraft gjennom å forene alle gode krefter.

Dernest skal det synes at vi er en kommune som sier ja når vi kan og nei kun når vi må.

Så har vi selvsagt et partiprogram som vi går til valg på og som vi ønsker å få til mest mulig av og med bredest mulig oppslutning. Trygghet, beredskap og bærekraft skal gjennomsyre alt vi driver med.

Hva er din beste egenskap? … og den dårligste?

– Det er aldri enkelt å skulle vurdere seg selv. Men jeg mener jeg har gode mellommenneskelige egenskaper og prøver å møte mennesker med et åpent sinn og se etter ressursene som bor i dem. Og jeg tror jeg har ganske gode evner til å sette meg raskt inn i det vesentlige i komplekse saker.

Så har jeg åpenbart noen svakheter. Den mest framtredende er kanskje at jeg kan være distre og glemme igjen ting. Det har hendt noen ganger at vi har snudd på veien fordi jeg har glemt igjen telefon, lommebok eller annet hjemme eller borte. Og så kan jeg ha lett for å si ja til for mye – det er så mye jeg har lyst til.

Hvilket spørsmål syns du vi bør stille deg?

– Det må bli «Hva tenker du om det laget du har med deg på Høyres valgliste?»

Da jeg ble spurt om å stille på toppen av lista var noe av det jeg var mest opptatt av å få med et bredt team av mennesker med ulik kompetanse og erfaring. Det syns jeg nominasjonskomiteen har lykkes godt med. Vi har mange med kompetanse som fyller huller hos meg, som er en generalist. Vi har med unge, vi har med pensjonister, vi har fra hele Nes, vi har fra offentlig virksomhet og fra privat virksomhet. Men framfor alt så har vi en gjeng som vil noe – og det er et drivende godt engasjement med en svært dyktig og motiverende lokallagsleder. Så skulle jeg gjerne også hatt med noen av de nåværende kommunepolitikerne videre. Men jeg respekterer at de nå vil bruke fritiden sin på andre gjøremål, og vet at de kun er en telefon unna om jeg trenger deres erfaring, kunnskap og historikk.

TRE OM HARALD:

Navn: Odd Istad (76)

Relasjon: Tidligere sjef for Harald da han jobbet på Furukollen psykiatriske senter

Beskriv Harald med tre ord?

Ordentlig, ryddig og dyktig.

Hva setter du mest pris på ved Harald?

Åpenheten - han er forståelsesfull og lett å snakke med.

Ditt beste minne med Harald?

Han er en av de beste kollegaene jeg noen gang har hatt i mitt yrkesaktive liv. Han var kontorleder i min tid på Furukollen, og han var alltid på pletten og ordnet opp.

Navn: Ottar Hovstein (63)

Relasjon: Kamerat og mangeårig nabo

Beskriv Harald med tre ord?

Pålitelig, kunnskapsrik, god venn.

Hva setter du mest pris på ved Harald?

I tillegg til at han er en god venn som alltid stiller opp, er han en bidragsyter til å dra meg ut på tur. Vi har hatt mange inspirerende turer der jeg sitter igjen med skikkelig mestringsfølelse. Han har mange gode egenskaper som jeg mener gjør han godt egnet som ordfører – det er jo for eksempel han som skriver utkast til hva forsvarsministeren skal si om budsjett.

Ditt beste minne med Harald?

Det må bli en fjelltur vi gikk sammen med en tredje kamerat i august 2019. Harald har veldig god erfaring med å gå i fjellet, og da gikk vi to topper på en dag. Det er et minne som vil sitte i meg resten av livet.

Navn: Mona Milde (41)

Relasjon: Blitt kjent gjennom Nes Høyre

Beskriv Harald med tre ord?

Trygg, entusiastisk, kunnskapsrik

Hva setter du mest pris på ved Harald?

Han har en positiv tro på fremtiden og klare mål for hvordan vi kan gjøre ting best mulig.

Ditt beste minne med Harald?

Vel, nå har jeg ikke kjent Harald så veldig lenge ennå, så da må jeg si husbesøk på Fjellfoten- mange gode samtaler og godt humør.