Grete Sjøli håper på fire nye år i ordførerstolen: – Jeg liker å være borgermester

Å stå i stormen er en del av det å være ordfører. Men Grete Sjøli liker jobben så godt at hun håper på fire nye år. Likevel har hun tenkt mye på hva hun skal gjøre dersom hun må finne en annen jobb etter valget.

«Åssen får du vøri ordfører som er så trassig og sta?» Grete Sjøli (Ap) ler når hun imiterer faren sin.

Hun innrømmer at hun kan være sta, og hun fikk tidlig høre at hun var flink til å ordne. Som 12-åring dro hun i gang underskriftskampanje for et prosjekt i lokalmiljøet. Hun husker at hun allerede hadde fått sin første permanent, og at hun ble avbildet i avisa.

– Jeg har alltid likt å ordne opp. Det kan du spørre foreldrene mine om, smiler hun.

Den første saken hun husker at hun engasjerte seg i politisk var bygging av gang- og sykkelveg ved Skogbygda skole.

Den viktigste valgkampen

Etter snart to perioder som ordfører, og kommunestyremedlem enda lenger, går hun et spennende valg i møte.

– Jeg sier som vi pleier å si ved hvert valg, nemlig at dette er den viktigste valgkampen noensinne, sier hun.

Vi ønskes velkommen inn på det trivelige kjøkkenet på Bråtan, midt imellom Sjøli og Fallet i Skogbygda. Gjennom store vinduer ledes blikket mot hagen med blomsterbed med hvite stakittgjerder, kjøkkenhage og bærbusker og et og annet overraskende element, som et rustent karosseri til ei gammel Boble.

Tanken er at det skal plantes villvin rundt, slik at den etter hvert blir helt overgrodd, forklarer hun.

Bredt engasjement

Allerede før vi rekker å spørre hvorfor hun ble politiker, har hun gitt oss svaret. Hun har et engasjement som favner bredt, og hun brenner for at det skal være gode tilbud til nesbuer i alle livets faser.

– Det verste jeg kan tenke meg er om et menneske er utrygt eller ensomt. Vi må forebygge ensomhet og sørge for at alle er trygge og har noe å gå til som gir dem mening. Det er det mest grunnleggende for meg, og dette omfatter alle tjenestenivåer, sier hun og legger til at hun kjemper for å få transportordningen Pilot Nes tilbake nettopp fordi den vil kunne bidra til at folk kan komme seg ut til de forskjellige aktivitetene.

– Den siste perioden har jeg også vært opptatt av lokalt næringsliv og arbeidsplasser i kommunen, sier hun.

Når nesbuene skal gå til valgurnene i september håper hun de tenker på at det er lokalvalg og at de leser partiprogrammene hvis de er i tvil om hvilket parti de skal stemme på.

Bankende fagforeningshjerte

– Nå handler det om våre saker og ikke regjeringen. Det er viktig å tenke på, sier hun og håper folk kommer bort og slår av en prat eller spør om ting de lurer på når hun skal stå på stand utover høsten.

– Det er mye jobb i forkant av en valgkamp, men det er også mye moro, sier hun.

Grete er utdannet hjelpepleier med videreutdanning som vernepleier og har jobbet mange år med forebyggende arbeid for barn og unge, innen psykiatri og med psykisk utviklingshemmede.

I 15 år før hun ble ordfører jobbet hun i Fagforbundet i Nes. Fagforeningshjertet banker fremdeles, og det er spesielt en ting hun ønsker å ta tak i den dagen hun ikke lenger er ordfører. Om det blir til høsten, om fire år eller enda lenger, er det ingen som vet.

Liker å være borgermester

– Jeg har tenkt mye på hva jeg gjør hvis jeg ikke blir ordfører. Jeg ikke redd for å ikke få jobb, men det er ikke sikkert jeg kommer til å jobbe i Nes kommune. Jeg er ikke sikker på at det er så heldig.

Hvorfor vil du fortsette som ordfører?

– Jeg liker å være borgermester, og jeg liker å være ute og møte folk. Det er så mye som er artigere enn å sitte på det kontoret. Jeg ser ikke på meg selv som den største politikeren, men jeg liker å representere bygda. Så kommer sakene vi jobber med parallelt, sier hun og forteller om mange invitasjoner og interessante møter med innbyggere og bedrifter.

Det å stå i stormen er også en del av jobben som ordfører. Hun erkjenner at det innimellom har stormet, selv om hun ikke føler at hun har vært mest utsatt.

Åpen om sykdom

– Det tror jeg også handler om måten man møter folk på. Man må ta seg tid til å lytte og å møte folk der de er. Jeg går ikke for å kjøpe mat ute hvis jeg ikke har tid til å slå av en prat. Det betyr så mye mer enn noen aner, og den dagen jeg ikke har tid til å lyte til innbyggerne, skal jeg ikke si ja til å stå på noen liste i alle fall.

Når det har vært tøffe perioder forteller hun at det stort sett har vært på grunn av helsa. Hun har væt åpen om sin sarkoidose-diagnose, noe som gjør at hun må være flink til å ta de pustepausene hun trenger.

– Som ordfører er man ikke ivaretatt av arbeidsmiljølov eller ferielov. Da gjelder det å finne pusterommene selv, og det tror jeg jeg har blitt ganske god på, sier hun og forklare at dette er et tema hun vil ta tak i den dagen hun ikke er ordfører lenger.

– Da vil jeg jobbe for å få på plass noen retningslinjer, sier hun.

52 turer til Eievarden på ett år

Eievarden er et sted Grete Sjøli stadig lengter til når hun trenger et pusterom. For noen år siden satte hun seg som mål å gå en tur dit hver uke, og hun greide 52 turer i løpet av året.

Bilder av turer i nærområdet blir flittig delt på Facebook, og i det siste har hun også laget noen små filmsnutter der hun forteller hvor hun er.

– Det er jo så «jøtt» at! Men jeg reklamerer litt for bygda, og kanskje noen tar turen ut, flere sier de blir inspirert i alle fall. Folk snakker om at ting koster mye, men det er utrolig mange steder i denne kommunen du bare kan ta med matpakke og få en fin opplevelse helt gratis.

Selv er hun avhengig av å gå og være i aktivitet. Både for å holde lungesykdommen i sjakk og for å være i form til å stå løpet ut på lange dager.

Er av Ap-slekt

At det ble nettopp Arbeiderpartiet som ble partiet for henne, hevder hun er arvelig.

– Jeg er fra Ap-slekt. Det har aldri vært noe annet tema. Når jeg har sett meg rundt i de årene jeg har vært politiker, ser jeg også at det er der jeg finner de største verdiene for meg. Arbeiderpartiet er det partiet som ivaretar mine interesser best, sier hun.

Telt timer når det gjelder arbeidet med politikk har hun aldri gjort. Hun har 100 prosent stilling som ordfører, men hevder at hun jobber mye mer. 60 timers uke er ikke uvanlig. Til gjengjeld kan hun planlegge tida til en viss grad selv.

– Folk tror at jeg kan sitte og lese sakspapirer på dagtid, men som andre politikere gjør jeg det når jeg kommer hjem på kvelden. Det går stort sett i møter hele dagen, og det er mye folk inn og ut av kontoret. Roen til å lese sakspapirer finner jeg når jeg setter meg med PC-en i fanget om kvelden.

Rydder i hodet og på pulten

I skoleferien er det litt roligere dager, og ordføreren bruker tid på å rydde i papirer og komme à jour med oppgaver som skulle vært fulgt opp.

– Da får jeg ryddet i hodet og på pulten. Det er veldig godt.

Når hun ser tilbake på den siste perioden og samarbeidsplattformen mellom Ap og Sp er hun fornøyd med at mye er gjennomført.

– Det er ikke mange ting som ikke er gjennomført. Jeg er veldig godt fornøyd med det vi har fått til av små og store ting, og enkelte saker tar lang tid, men jobbes videre med.

Når vi er inne på temaet, kommer vi ikke utenom E16.

– Vi i det interkommunale plansamarbeidet har jobbet med kommunedelplan for ny E16 i tre og et halvt år. Men mye har endret seg på de årene. Klima- og miljøkravene har blitt helt annerledes, og når det gjelder det økonomiske er det ikke penger til store samferdselsprosjekter slik det ligger an til i kommende NTP (Nasjosjonal transport plan). Det har gått mye penger til de store krisene som har vært, og vi er nødt til å tenke annerledes og se på hvilke tiltak som kan gjøres på dagens veg. Altså vi må tenke både kortsiktig og langsiktig. Nå skal vi se på vegstandarden på nytt, og vi må se på båndleggingsspørsmålet.

Håndarbeid og lydbok

Hva brenner du for?

– At det skal være godt å bo i Nes på alle måter. Jeg liker at folk sier de har det bra. Hvis de ikke har det, må jeg spørre hva jeg kan gjøre for at de skal få det bra. Jeg er opptatt av folks ve og vel.

Hva gjør du når du ikke er politiker?

– Da er jeg ikke sein om å få på meg gode sko, enten det er for å gå i skogen eller være i hagen. Ellers går det en del tid til å være bestemor. Det er moro å følge opp de små.

Når Grete går på tur eller er i hagen, hører hun gjerne på en lydbok som kan gi innsikt og kunnskap. Blant annet Abid Rajas biografi synes hun var veldig sterk, men også Siv Jensen sin gjorde inntrykk.

Strikkepinner og heklenål er heller aldri langt unna, og når det nærmer seg jul kommer broderisakene fram. Kryssord er også koselig tidsfordriv når hun skal slappe av.

Ei kule Yatzy hver kveld

Da hytta, som ligger bare en liten kjøretur hjemmefra, ble tilholdssted da hun måtte sitte i isolasjon etter å ha blitt smittet med korona som en av de første i Nes, ble Yatzy en del av kveldsrutinen.

– Det har vi fortsatt med, så når vi er på hytta avslutter vi alltid kvelden med ei kule Yatzy.

Ellers kan hun fortelle at hun er ganske dau om kvelden, men at hun godt kan stå opp grytidlig. Kanskje rekker hun en runde i hagen før hun drar på jobb.

– Jeg koser meg fælt ute der. Det er godt for sjela. Jeg flyttet til leilighet på Årnes og sa at jeg var ferdig med dette, men det var jeg visst ikke. Det er koselig å gå rundt og se på det som blomstrer.

Hvis Grete Sjøli får fornyet tillit som ordfører, vil hun fortsette med mye av det hun driver med i dag.

Kan bli uhyggelig å ha med å gjøre

– Det er mye jeg ikke er ferdig med. Ellers liker jeg jo så godt å være ordfører. Jeg har prøvd det i åtte år, og jeg hadde ikke orket å si ja til en periode til om jeg ikke synes det er ok. Men det er sikkert forbedringspunkter på noe. Hvis det er noe jeg har lyst til å endre på må det være å se på innkjøpsreglementet vårt slik at vi kan bruke det best mulig til fordel for våre bedrifter og butikker. Vi ønsker å bruke lokal arbeidskraft.

Hvordan lader du batteriene?

– Med reiser med mannen min, korte eller lange, hagearbeid, turer i skog og mark og barnebarn.

Hva er din beste og dårligst egenskap?

– Jeg mener selv at, uff noe så jøtt å skulle svare på dette, men jeg tror jeg er god i møte med folk. Det betyr mye for folk har jeg skjønt. Av negative sider kan jeg jo nevne at jeg kan bli litt uhyggelig å ha med å gjøre hvis jeg ikke har spist på lenge. Det er om å gjøre å få fylt på så blodsukkeret holder seg oppe. Ellers er jeg nok litt utålmodig og synes ting tar litt for lang tid.

Håper på fire nye år

Hva er bra/mindre bra med Nes i dag?

– Det jeg mener er mindre bra er at vi har for lite arbeidsplasser. Jeg tror det hadde vært bra for mange om det hadde vært flere arbeidsplasser her slik at de kunne slippe all pendlingen. På den andre siden tror jeg Nes er et godt sted å bo med mange fritidstilbud. Vi har også nærheten til hovedstaden og hele verden via Gardermoen. Det kan vi utnytte mer med strategisk næringsplan og arbeid med turisme. Vi har en del perler folk bør få se.

Et spørsmål Grete får ofte om dagen er om hun tror hun får en periode til.

– Da bruker jeg å svare at det kommer an på deg det. Jeg håper jeg har gjort en såpass god jobb at folk tenker at det er verdt fire år til. Jeg tror selv at jeg har et parti med meg som gjør en forskjell for folk og som er opptatt av de verdiene som er viktig for de aller fleste.

TRE OM GRETE

Anniken Huitfeldt (53), partivenn

Beskriv Grete med tre ord:

Åpen, omsorgsfull og handlekraftig

Hva setter du mest pris på ved Grete?

Jeg blir glad når jeg henger sammen med Grete.

Hva er ditt beste minne sammen med Grete?

Midt under Koronaen, den gang vi nesten ikke så folk, da kom jeg til Grete og vi fikk en fin tur langs Glomma.

Gullaug Bråstøyl (64), kollegaer som tillitsvalgte og nå venninner

Beskriv Grete med tre ord:

Sosial, inkluderende og empatisk.

Hva setter du mest pris på ved Grete?

Hennes varme og omsorgsfulle vesen.

Hva er ditt beste minne sammen med Grete?

Det er alle de årene vi var sammen som tillitsvalgte.

Lena Olsen (53), nært vennskap gjennom 50 år

Beskriv Grete med tre ord:

Omsorgsfull, målrettet og engasjerende.

Hva setter du mest pris på ved Grete?

Hun tenker på alle og har alltid vært der for meg i alle livets faser.

Hva er ditt beste minne sammen med Grete?

Det er vanskelig å plukke ut, for vi har så mange helt fra barndommen med arbeid i fjøset på Bråtan, latter og tårer, turer, hagearbeid, bryllup, barna... Men et minne vi vet vi kommer til å le mye av er fra en overnatting i gamlebyen i New Dehli hvor sikkerheten ikke var helt ivaretatt, og rommet hadde 27 lysbrytere.

Les også disse intervjuene: