Det er behov for flere beitedyr også i ulvesona, men der kan de ikke være uten vern mot ulven. Fylkesmannen beskriver et sammensatt, problematisk bilde som det ikke finnes noen entydig løsning på.
Det er behov for flere beitedyr også i ulvesona, men der kan de ikke være uten vern mot ulven. Fylkesmannen beskriver et sammensatt, problematisk bilde som det ikke finnes noen entydig løsning på. Foto: John Arne Paulsen

Vernet om ulven fører til at rødlistede arter forsvinner

Fylkesmannen understreker at store arealer inne i ulvesona har behov for skjøtsel gjennom beiting. Det skaper utfordringer.

ULV I BEITELAND

Beitedyra bidrar til å holde landskapet åpent, opprettholde kulturlandskapet og ivareta biologisk mangfold. De bidrar også til stell av kulturmiljøer og kulturminner. Østfold og Akershus betegnes som Norges kornbinge med nær halvparten av landets kornareal, men fylkene har også betydelige arealer der man nå ser et absolutt behov for beitedyr, slik at blant annet truede arter som i dag er oppført på rødlista, ikke dør ut.

Gjerder mot ulven

Fylkesmannen i Oslo og Viken ser behov for flere beitedyr for å tilfredsstille krav og behov knyttet til dette landskapet.

Torbjørn Kristiansen hos Fylkesmannen i Oslo og Viken opplyser at det finnes verdifulle kulturlandskap i våre områder som må skjøttes ved hjelp av beiting. I tillegg må artsrik naturbeitemark holdes i hevd. Dette skaper flere steder behov for rovdyravvisende gjerder.

– Dere ser behov for flere beitedyr inne i sona for ynglende ulv?

Det er behov for flere beitedyr også i ulvesona om ikke rødlistede arter skal forsvinne for godt, fastslår Torbjørn Kristiansen hos Fylkesmannen.
Det er behov for flere beitedyr også i ulvesona om ikke rødlistede arter skal forsvinne for godt, fastslår Torbjørn Kristiansen hos Fylkesmannen. Foto: Privat

– Det er i hvert fall en problemstilling at det finnes arealer som må skjøttes ved hjelp av beiting innenfor ulvesona, sier Kristiansen.

Få beitedyr igjen i Nes

Han peker blant annet på at det er driveplikt på innmarksbeite etter Jordloven.

– Hva tenker dere skal være løsningen for å få store nok og trygge nok beitearealer, og hvem skal betale for disse rovdyravvisende gjerdene?

– Rovviltnemndene får tildelt midler fra Miljødirektoratet. Disse går til forebyggende, konfliktdempende tiltak, sier Kristiansen.

Rundt om i fylkene blir millioner av kroner delt ut til blant annet å sette opp denne typen gjerder.

– Men det finnes arealer som en ikke kan sette rovdyravvisende gjerder rundt, for eksempel områder som går ned mot vassdrag, sier Kristiansen.

Et krav som stilles er at alt vann skal gjerdes ute.

– Da vil det ikke være mulig å skjøtte strandenger, kantsoner langs vassdrag og elver. Det er en del arealer som faller utenfor muligheten til å benytte slike gjerder, sier Kristiansen.

I deler av ulvesona i Akershus gror beiteområder igjen.

– Vi har cirka 80 000 dekar med innmarksbeite som innebærer driveplikt. Men statistikken viser at det kun søkes tilskudd til rundt 60 prosent av dette arealet. Med andre ord er det en god del beiteområder som vi ikke har kunnskap om, forteller Kristiansen.

I Nes er det få beitedyr igjen som følge av ulven. Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes kommune, forteller at det var mange beitedyr også øst i kommunen tidligere.

– Da ulven kom ble det slutt

– Nes øst for Glomma er inne i ulvesona. I dette området gikk løse hester, sauer og kuer og beitet. Da ulven kom ble det slutt på det. Ikke minst sluttet mange med sau som følge av det, fastslår Mæhlum.

Fylkesmannen opplyser at det nå er cirka 22 000 småfe innenfor ulvesona i Akershus og Østfold til sammen.

– Cirka 14 500 av dem er i Østfold, noe som innebærer at det er cirka 7500 småfe innenfor ulvesona i Akershus, opplyser Kristiansen.

Ulv mot beitedyr

Her er det med andre ord ulv mot beitedyr.

– Utfordringen er den todelte målsettingen med et aktivt jordbruk som skal utnytte beiteressursene med forpliktelser knyttet til å ivareta kulturlandskap og innmarksbeiter som må utføres ved hjelp av beitedyr, samtidig som vi skal ha bærekraftige rovviltbestander, sier Kristiansen.

– Det er utfordrende å få dette regnestykket til å gå opp?

– Denne todelte målsettingen skal oppfylles, og dette beskriver bare det problematiske med det. Vi er forpliktet til å drive jorda etter Jordloven og skjøtte de verdifulle kulturlandskapene vi har ved beiting. Samtidig skal vi ha en bærekraftig ulvestamme, sier Kristiansen.

– Hvem skal løse dette?

– Det er den regionale rovviltforvaltningen – altså rovviltnemndene – som skal sørge for at rovdyrbestanden forvaltes slik at antall dyr er så nær bestandsmålet i regionen som mulig. Gjennom sine forvaltningsplaner skal de legge føringer for hvordan pengebruken skal være, sier Kristiansen. Han legger til at dette er problematisk.

Rødlistearter forsvinner

– Fritt utmarksbeite er jo lagt ned innenfor ulvesona. Det utnyttes ikke lenger. Noen bønder får da midler til å gjerde inn småfe nær gårder der det er mindre risiko for tap til rovdyr. Det er en god del beiteressurser som ikke blir utnyttet lenger. Vi har en betydelig del kulturlandskaper som taper sin verdi i og med at veldig mange rødlistede arter i beiteområder er avhengig av beiting. De forsvinner hvis dette ikke fungerer. Det er mange utfordringer og et veldig sammensatt bilde. Det finnes ingen entydig løsning på dette, sier Kristiansen.

john@raumnes.no