Vergen tok opp 300 000 kroner i forbrukslån i sin psykisk utviklingshemmede nieses navn, og han brukte pengene på nettspill. Flere av bankene krever at niesen betaler tilbake lånene. Moren til kvinnen fortviler.
Vergen tok opp 300 000 kroner i forbrukslån i sin psykisk utviklingshemmede nieses navn, og han brukte pengene på nettspill. Flere av bankene krever at niesen betaler tilbake lånene. Moren til kvinnen fortviler. Foto: Thomas Frigård

Verge tok opp forbrukslån i navnet til sin funksjonshemmede niese for å spille på nettet, banker krever at niesen betaler lånene

Den psykisk utviklingshemmede «Kari» sitter med et forbrukslån på 300 000 kroner som vergen tok opp i hennes navn. Vergen er dømt og fengslet for bedrageriet, men to av bankene krever at «Kari» betaler tilbake lånet.

– Det er helt hinsides at bankene krever at «Kari» skal betale disse lånene. Hun er et offer, men ingen lytter til oss, og i over et år har hun blitt trukket i lønn for et lån vergen har tatt opp i hennes navn. Alle pengene har han brukt på pengespill, sier moren til den psykisk utviklingshemmede kvinnen vi har valgt å kalle «Kari».

– Kynisme uten sidestykke

Det er nemlig onkelen til den psykisk utviklingshemmede kvinnen som har vært hennes verge, og han har misbrukt tilliten til å svindle sin niese for penger. Alle de involverte i saken er fras Nes, og for å verne den utviklingshemmede kvinnen har vi valgt å anonymisere alle parter. I sju år var onkelen verge for sin niese, og han hadde Fylkesmannens godkjennelse til å styre kvinnens økonomi. I 2016 sprakk imidlertid boblen. Den viste seg nemlig at den stødige og sympatiske onkelen led av tung spillavhengighet, og han hadde pådratt seg selv en forbruksgjeld, som i dag blir anslått til å være rundt tre millioner kroner. I sin desperasjon etter penger å spille for tømte han deler av sin nieses sparekonto på 50 000 kroner, og deretter tok han opp forbrukslån i sin nieses navn i seks forskjellige banker på totalt 260 750 kroner. Rentene har ført til at lånet nå har rundet 300 000 kroner. To av seks banker krever nå at den psykisk utviklingshemmede kvinnen betaler tilbake lånene vergen har svindlet henne for, og Easybank har gjennom namsmannen sørget for månedlige trekk på 1900 kroner i uføretrygden til den psykisk utviklingshemmede kvinnen.

– Dette viser en etikk, en moral og en kynisme uten sidestykke fra bankenes side, og jeg kan ikke fatte at det er lov, sier moren til «Kari».

Skjerpende forhold

Etter at boblen brast i 2016 valgte mannen er fortelle kona om at han hadde spilt bort flere millioner kroner på pengespill på nettet, og at kravene var i ferd med å legge økonomien hans i grus. Han erkjente samtidig at han som verge hadde tatt opp lån i navnet til sin niese. Han valgte selv å varsle politiet. I februar i år ble han dømt til tre måneder i fengsel for bedrageri, og retten legger vekt på at misbruket av sin rolle som verge er et skjerpende forhold.

– Retten finner det særlig skjerpende at siktede har benyttet bank- og id-opplysninger tilhørende en ung kvinne han var verge for, idet hun var ufør av psykiske årsaker, står det i dommen mot onkelen.

Den bedrageridømte onkelen synes det er ille å tenke på at han har bedratt sin egen niese.
Den bedrageridømte onkelen synes det er ille å tenke på at han har bedratt sin egen niese. Foto: Thomas Frigård
Avdelingsdirektør i vergemålsavdelingen Eldbjørg Sande viser til at lånene vergen tok opp ikke er godkjent av fylkesmannen.
Avdelingsdirektør i vergemålsavdelingen Eldbjørg Sande viser til at lånene vergen tok opp ikke er godkjent av fylkesmannen. Foto: Fylkesmannen i Oslo Og Akershus/Sturlason
Advokat Arne Heiestad definerer saken som grov, og han mener at lånene som ble tatt opp i navnet til ’Kari» trolig ikke er gyldige. 	Pressefoto
Advokat Arne Heiestad definerer saken som grov, og han mener at lånene som ble tatt opp i navnet til ’Kari» trolig ikke er gyldige. Pressefoto
Anders Kvam i Finanstilsynet mener at vergen er ansvarlig for lånene. 	Pressefoto
Anders Kvam i Finanstilsynet mener at vergen er ansvarlig for lånene. Pressefoto

Ante uråd

Han forklarte i retten at han var deprimert og led under spillemani. Det viste seg også at han hadde misbrukt kredittkortene til sin kone, og han hadde tatt ut maksimalbeløpet på 70 000 kroner.

– Det kom stadig brev, og jeg ante at noe var galt. Men han ville ikke si hva dette dreide seg om. Seks måneder senere la han alle kortene på bordet, og han erkjente at han hadde et stort spilleproblem. Hvor stor den samlede gjeldende er vet vi fortsatt ikke, sier kona til den domfelte mannen.

Krever pengene av «Kari»

I retten har den domfelte onkelen erkjent erstatningsansvar for banken, og i dommen vises det til at det vil avsies en namsdom for kravet. Onkelen har bedt om at niesen ikke skal belastes av lånene han har tatt opp i hennes navn, men dette har tre av bankene valgt å ikke lytte til.

– Min mann, vergen, er ikke betalingsdyktig, så da velger bankene å kreve pengene av «Kari». Det er uforståelig, og jeg har forsøkt å få en stopp på dette. Men ingen lytter til oss, sier kona til onkelen. Hun er nå oppnevnt som midlertidig verge for «Kari».

Tok opp lån

Kona til onkelen har valgt å betale tilbake de pengene mannen tok fra sparekontoen til «Kari» for å spille bort. Dette har kona paradoksalt nok gjort ved å ta opp et forbrukslån.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det var eneste mulighet. Pengene «Kari» har spart opp på sin uføretrygd, måtte jeg gjøre alt jeg kunne for å erstatte, sier kona.

Men hver måned blir «Kari» trukket 1900 kroner i utleggstrekk, og ytterligere to banker krever sine penger av «Kari». Dette har ført til at sparepengene allerede har gått til å dekke bedrageriet til onkelen.

– Det er tragisk, og så urettferdig det er mulig å få det, sier moren.

Skåner datter

Familien har valgt å skåne «Kari» så langt det lar seg gjøre i denne saken, og derfor ønsker de heller ikke at «Kari» skal avbildes i pressen. For å ikke ødelegge helt forholdet til sin onkel vet hun derfor kun bruddstykker av hva hun har blitt utsatt for.

– Vi har valgt å spare henne for så mye som mulig, men hun fant på et tidspunkt et brev fra politiet i sin postkasse, og hun åpnet dette. Hun forstår at hun har blitt lurt, sier moren.

Tilgir broren

Moren har opplevd en vanskelig tid, ikke minst på grunn av det sviket broren har utsatt datteren hennes for. Til tross for alt som har skjedd, og alle belastninger datteren og moren har blitt påført, har moren til «Kari» klart å tilgi broren for det han har gjort.

– Det er et enormt tillitsbrudd, men han er den eneste familien jeg har. Derfor tilgir jeg ham, og jeg vet at han har problemer, sier moren.

Hadde en dårlig plan

Den straffedømte onkelen synes det er forferdelig at to av bankene krever at niesen betaler lånene han har tatt opp som hennes verge.

– Jeg hadde blitt avhengig av spillingen på nettet, og jeg hadde etter hvert ikke noen flere banker og kredittselskaper å låne penger fra her i landet. Da begynte tanken om å låne i navnet til «Kari» å melde seg. Da jeg først krysset grensa og ba om det første lånet i hennes navn, var det ingen veg tilbake, sier vergen og onkelen til «Kari».

Spilte mer

Noen år tidligere hadde han startet å spille med penger på forskjellige nettspill, og etter hvert begynte han å ta opp forbrukslån for å fortsette spillingen. Da han hadde tatt opp 14 forskjellige forbrukslån i Norge, var det ikke lenger noen banker han kunne få lån i. I sju år hadde han vært vergen til sin niese «Kari», og han hadde sørget for at niesen hadde en solid økonomi. Han bidro til og med til at «Kari» kunne sette av deler av sin uføretrygd på sparekonto. Etter hvert begynte inkassobrevene fra låneopptakene han hadde tatt opp å rulle inn, og onkelen måtte gjøre noe for å betale avdragene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg måtte gjøre noe for å vinne pengene tilbake, men jeg vet ikke om dette bare var en unnskyldning for å spille mer, eller om jeg virkelig trodde at det kunne gå, sier onkelen.

Ville vinne tilbake

Han betegner jakten på mer penger å bruke på spilling tilsvarende en narkomans jakt etter et nytt skudd, men det var ingen tvil om at han brukte mer penger enn han vant. Nye lån førte til nye krav, og etter hvert kjørte han rundt med en plastpose med uåpnede inkassovarsler i bilen. Han forsto at han hadde mistet kontrollen.

– Jeg visste at den eneste muligheten for å gjøre opp gjelda var at jeg kunne vinne pengene tilbake, og jeg tenkte at jeg måtte prøve å låne penger i «Karis» navn, sier vergen til den psykisk utviklingshemmede kvinnen.

Hadde en dårlig plan

Han brukte først av sparepengene som «Kari» hadde spart seg opp av sin uføretrygd, deretter tok han opp lån etter lån i hennes navn. Til slutt hadde han tatt opp seks lån på til sammen 300 000 kroner i «Karis» navn. Da inkassovarslene på disse lånene også begynte å tikke inn, forsto han at boblen brast. Han kastet kortene og tok selv kontakt med politiet.

– Jeg hadde en dårlig plan om at «Kari» aldri skulle lide for de lånene jeg tok opp, men det skar seg. Det gikk opp for meg at jeg var kjørt, og da gikk jeg til lensmannen og anmeldte meg selv for bedrageri, sier vergen.

Kortene på bordet

Etter at han anmeldte seg selv tok han kontakt med alle seks bankene og ba om at lånene ble overført i hans navn. Tre av bankene aksepterte dette, og de sendte overdragelsespapirer. Easybank og Komplett Bank har imidlertid valgt å gå etter den psykisk utviklingshemmede kvinnen som er satt under verge. Onkelen viser til at «Kari» ikke har noen som helst skyld i at disse lånene ble tatt opp. Mannen ble i vinter dømt til fotsone-soning for bedrageriet mot sin niese.

– Det blir helt feil at bankene går etter «Kari» i denne saken, og det plager meg voldsomt. «Kari» er helt uskyldig, men saken er utenfor min kontroll. Jeg kan ikke gjøre annet enn å legge alle kort på bordet og forklare det som er sant, at «Kari» ikke har noe med lånene å gjøre, og at alle pengene er brukt på pengespill på nettet, sier vergen.

Kan være ugyldige lån

– Dette er en veldig spesiell sak, og det er ingen tvil om at dette er grovt. Det er sjelden vi ser at verger opptrer på denne måten, og mye tyder på at dette lånet vil være ugyldig. Men, jeg vil tro at bankene ikke vil gi seg så lett, så her bør man la en advokat se på saken, sier advokat i Osloadvokatene, Arne Heiestad.

Krever samtykke

Siden november 2010 har onkelen vært vergen til «Kari», og ifølge fylkesmannens vedtak var mandatet til vergen å ivareta vedkommendes personlige og økonomiske interesser. Ifølge vergemålsloven skal alle lån som vergen tar opp i navnet til den som er satt under vergemål godkjennes av fylkesmannen.

– Vergen skal ha fylkesmannens samtykke til å stifte gjeld på vegne av den som er under vergemål. Samtykke kreves også ved pantsettelse av vedkommendes eiendeler, står det i vergemålslovens paragraf 40.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ingen samtykke

Vergen har aldri søkt om fylkesmannens godkjennelse for å ta opp 260 000 kroner i forbrukslån i «Karis» navn, men han fikk utbetalt lånene uten problemer.

– Bankene må i forbindelse med sin kredittvurdering sjekke om en person er under vergemål og i så fall om det foreligger samtykke fra fylkesmannen før de låner ut penger, sier Heiestad.

Har ikke godkjent

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ikke godkjent at vergen skal ta opp lånene i navnet på vergehaver. Dette kan medføre at lånene er ugyldige.

– Det er svært al­vor­lig at en vergehaver har blitt ut­satt for be­dra­ge­ri av sin ver­ge. Ver­gen ble fjer­net umid­del­bart da fyl­kes­man­nen ble kjent med sa­ken, sier av­de­lings­di­rek­tør i ver­ge­måls­av­de­lin­gen hos Fyl­kes­man­nen i Oslo og Akershus, Eld­bjørg Sande. Raumnes har fått den psy­kisk ut­vik­lings­hem­me­de kvin­nen til å fri­ta fyl­kes­man­nen for sin taus­hets­plikt i den­ne sa­ken.

Kan ikke ta opp

I ver­ge­måls­lo­ven kom­mer det ty­de­lig fram at ver­gen ikke har an­led­ning til å stifte gjeld i nav­net til den som er un­der ver­ge­mål, og det­te kom­mer også ty­de­lig fram i ved­ta­ket om ver­ge­mål. Her står det at en­kel­te dis­po­si­sjo­ner kre­ver forhåndssamtykke fra fyl­kes­man­nen, der­som de ikke skal el­ler kan gjen­nom­fø­res av den som er satt un­der ver­ge­mål.

– Det­te gjel­der blant an­net kjøp, salg og pant­set­tel­se av fast ei­en­dom, stif­ting av gjeld, ut­de­ling av arve­for­skudd og ga­ver av stør­re ver­di, bruk av ka­pi­tal samt ut­lån av mid­ler, he­ter det i fyl­kes­man­nens ver­ge­måls­ved­tak.

Må spør­re ban­ke­ne

Til tross for det­te har alt­så ver­gen tatt opp for­bruks­lån i «Karis» navn på 260 000 kro­ner, og en­kel­te av lå­ne­ne med en ren­te­sats på 22 pro­sent.

– Hvor­dan er det­te mu­lig?

– Det spørs­må­let må ret­tes mot de ban­ke­ne som har gitt ver­gen lån. Et­ter ver­ge­måls­lo­ven har ikke ver­ger adgang til å ta opp lån i vergehagers navn uten sam­tyk­ke fra fyl­kes­man­nen. Et slikt sam­tyk­ke gis ikke til den type lån det her er snakk om, sier Sande.

Må ha sam­tyk­ke

– Hva gjør fyl­kes­man­nen med det­te?

– Det­te vil fyl­kes­man­nen even­tu­elt vur­de­re sam­men med vergehaver el­ler ver­gen. Det er i dag en pro­sess knyt­tet til nytt ver­ge­byt­te, og når det­te er på plass vil vi ta nær­me­re stil­ling til vi­de­re hånd­te­ring i sa­ken, sier Sande.

– Er lå­ne­ne gyl­di­ge?

– Det­te har ikke fyl­kes­man­nen mu­lig­het til å ta stil­ling til, men det kan stil­les spørsmål ved gyl­dig­he­ten av lå­ne­ne med tan­ke på ver­ge­måls­lo­vens krav til sam­tyk­ke fra fyl­kes­man­nen ved låneopptak, sier Sande.

Trekker månedlig

Easybank har krevd at «Kari» står ansvarlig for lånet vergen tok opp i hennes navn. De trekker månedlig av trygden til den psykisk utviklingshemmede kvinnen.

– Vi kan opplyse om at Kredinor som er vår inkassoleverandør har oppfordret ny verge om å påklage Namsfogdens avgjørelse. Dette er den riktige og formelle måten å ta saken videre på. Easybank ønsker ikke å kommentere saken utover dette, sier Oddbjørn Berentsen, administrerende direktør i Easybank ASA.

Kontaktet banken

Onkelen har blitt dømt for bedrageri av sin niese, og i dommen står det at det er skjerpende at han som hennes verge har foretatt dette bedrageriet i hennes navn. Vergen har ikke hatt fylkesmannens godkjennelse til å ta opp lånet, men han har likevel fått et forbrukslån av Easybank på 50 000 kroner, med en rente på 22 prosent. I august i fjor ba vergen om at Easybank måtte trekke kravet mot hans niese, og ta saken videre mot ham.

– Jeg ber om at dere trekker saken mot «Kari» og tar saken videre med politiet/meg. «Kari» var helt uvitende om dette og har på ingen måte noe med saken å gjøre, skrev vergen.

Endret ikke

Easybank svarte på denne henvendelsen to dager senere.

– Vi kan ikke gjøre endringer på lånet før vi vet utfallet av anmeldelsen, skrev kunderådgiver i Easybank, Sindre Rosengren til vergen.

Den 22. februar i år ble vergen dømt for bedrageri mot sin niese, men da hadde Easybank allerede fremmet sitt krav mot «Kari» gjennom namsmannen for en måned siden, og de hadde allerede startet å trekke månedlige rater på 1900 kroner av «Karis» uføretrygd. Dette utlegget vil pågå i to år, men rentene som påløper i perioden er på nesten 20 000 kroner. Hun vil dermed bruke mange år på å nedbetale denne gjelda.

– Det er etter dette funnet rom for utleggstrekk med 1900 kroner per måned, med første trekkdato 20. februar, står det å lese i utleggsforretningen fra namsmannen datert 29. januar i år.

Står i kø

En annen banke står i «kø» for å foreta liknende utleggstrekk fra «Karis» uføretrygd. Komplett Bank har foretatt en utleggsforretning hos namsmannen, men namsmannen falt ned på at økonomien til «Kari» ikke tåler flere trekk før gjelden til Easybank er nedbetalt. Det betyr at Komplett Bank må vente med sitt trekk til Easybank har fått sine penger. Raumnes har vært i kontakt med Komplett Bank. Vi fikk snakke med en saksbehandler med navn Helene, og hun ville ikke kommentere saken. Hun ville gi daglig leder Raymond Pettersen beskjed om å ringe tilbake, men vi har ikke mottatt noen tilbakemelding fra banken.

Viser til vergen

Finanstilsynet fører tilsyn med foretak og markeder for å sørge for finansiell stabilitet og at markedene fungerer. Deres ansvarsområde er blant annet banker, finansieringsselskaper, kredittforetak og inkassoforetak. Tilsynet vil ikke kommentere saken utover noen generelle betraktninger, men det vises til at vergen vil være ansvarlig for vergehavers tap.

– Finanstilsynet kan ikke ta stilling til enkeltsaker og kan heller ikke ut fra de opplysninger som er mottatt gi generelle merknader til sakskomplekset. Saken har ellers, etter det som opplyses, vært gjenstand for domstolsbehandling og vergen er dømt for forholdet. Han vil vel da også være ansvarlig overfor vergehaver for eventuelle tap denne blir påført i saken, sier forbrukerkoordinator Anders Kvam hos Finanstilsynet.

Må klage på bankene

Han viser videre til at man kan klage på bankene som har gitt ut disse lånene. Om noen har plikt til å informere om en slik klageadgang sies det intet om, men deretter må det på nytt klages til Finansklagenemnda.

– En eventuell klage på de bankene som har ytt lånene, skal rettes til Finansklagenemnda, etter at saken først har vært påklaget til den enkelte bank, sier Kvam.

Må klage på inkasso

Ikke bare må noen på vegne av den psykisk utviklingshemmede «Kari» klage på bankene i to instanser, men de må også ta opp kampen mot inkassoforetakene. I denne saken er det imidlertid personen som fylkesmannen har satt til å hjelpe den psykisk utviklingshemmede kvinnen som har svindlet henne. Dermed har ingen visst hva man skulle gjøre. I begge utleggsforretningene hos namsmannen ble sakene nemlig fremmet definert som «uimotsagte krav».

– Et inkassoforetak kan ikke gjennomføre en inkassosak på et omstridt krav. Ny verge bør derfor opplyse dette til inkassoforetakene, sier Kvam.

thomas@raumnes.no

FAKTA

Raumnes går i dybden

Vi har skrevet Janne Lundhaug, som ble utsatt for identitetstyveri av sin tidligere samboer.

Han misbrukte hennes BankID og tok opp 2,1 millioner kroner i forbrukslån i hennes navn.

Bankene krever at Janne betaler tilbake lånene ekssamboeren har tatt opp i hennes navn, de mener at Janne har vært uaktsom.

Nå forteller vi historien om den psykisk utviklingshemmede «Kari» som ble utsatt for bedrageri av sin verge, vergen er også onkelen hennes.

Vergen lånte opp 260 000 kroner i niesens navn, og flere av bankene krever at «Kari» står ansvarlig for lånene.