TRUES MED DAGBØTER: Gunn Degerdal og Jarl Holm får dagbøter om de ikke installerer en ny kloakkum med slampumpe på eiendommen sin. Foto: Lars Akerhaug

Tvinges til å gjøre stor oppgradering

Siden 2003 har Gunn og Jarl vært forberedt på å måtte flytte fra småbruket. Nå tvinges de til å betale opp til 150.000 for ny kloakk.

Eiendommen til Gunn Degerdal og Jarl Holm ligger rett ved Neskollen. Utenfor stuevinduet suser bilene forbi.

Deler av jorda på småbruket har vært båndlagt i 18 år. Det betyr at det kun er lov til å gjøre generelt vedlikehold på eiendommen. Grunnen er at området med gården ligger i den planlagte traseen for ny E16.

Nå truer kommunen med dagbøter på 300 kroner dagen, om de ikke installerer en ny kloakkum med slampumpe for å koble seg på det offentlige nettet. Det er et tiltak Gunn og Jarl mener de må søke om, ettersom de mener alt annet enn vedlikehold i utgangspunktet ikke er tillatt.

FØLER SEG FENGSLET: Jarl Holm og Gunn Degerdal: Jarl Holm og Gunn Degerdal er opprørt etter pålegg fra kommunen Foto: Lars Akerhaug

Så lenge det planlegges ny veg over eiendommen har de liten forståelse for at kommunen krever at de må legge inn ny kloakkum. De anslår dette vil koste 100.000-150.000 når det også skal kobles på det offentlige nettet.

– Det blir for dumt, slår Jarl fast.

BÅNDLAGT: Kartet viser hvor den opprinnelige E16-traseen er tenkt. Denne vegtraseen ligger omtrent 300 meter fra bolighuset til de berørte i saken, ifølge Nes kommune. Foto: Nes kommune

– Vi er nødt til å ha en ny veg

Gunn overtok småbruket etter faren og stedet har tilhørt slekta i generasjoner. Siden 2003 har de vært innstilt på at slik vil det ikke bli i framtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Deler av eiendommen er båndlagt fordi det skal komme ny veg. Den opprinnelige linjen som Statens vegvesen hadde tenkt gikk på jordene de eier rett nord for gården.

Uavhengig av hvilke alternativ politikerne til slutt lander på, vil den nye traseen om den blir realisert, komme i nærheten av der de nå bor.

– Vi er nødt til å ha en ny veg og er innforstått med det og vi vil gjerne bidra. Vi har vært båndlagt lenge, og har vært forberedt på det. Vi ser etter hvor vi kunne tenke oss å bo om vi må flytte og er innstilt på det, og at det skal bygges, sier Jarl.

Trafikken går jevnt forbi utenfor stua, og det har dannet seg kø inn til avkjøringen ved Neskollen. Paret mener det er helt urimelig å forvente at de skal bli boende hvis de får en gigantisk motorvei som nærmeste nabo.

– Vi setter gjerne ned anlegget når vi veit om vi får bo her eller ikke, sier Gunn.

– Vi er låst

Siden 2019 har Gunn og Jarl forsøkt å argumentere overfor kommunen. Først fikk de svar om at båndleggingen ikke omfatter tunet og bolighusene, men kun den nordvestlige delen av eiendommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hvis du tar en bit her nede, så tar du jo alt. Og da har vi tapt de penga, slår Jarl fast.

Stridens kjerne er om de likevel må gjøre store investeringer på den delen av eiendommen som ifølge kommunen ikke er båndlagt.

Gunn og Jarl viser til at det i praksis ikke er mulig å selge eiendommen før framtida for dagens E16 er klarlagt. Dermed må de, båndlegging eller ikke, gjøre en stor investering på en eiendom med en uklar framtid.

– Det føles som du sitter i fengsel. Vi er låst. Vi får ikke solgt. Det er ingen som vil kjøpe her, sånn som det er nå.

De to ønsker ikke framstå som ofre. Men de mener det er urettferdig at de må gjøre store oppgraderinger på et gårdsbruk som om få år kan bli ekspropriert.

– Bakdelen er å være båndlagt og den påkjenningen det utgjør. De fleste tenker at du blir psykisk dårlig. Det gjør vi ikke. Men vi begynner å bli litt lei – og når det da kommer trusler om dagbøter må man reagere på det, sier Jarl over en kopp kaffe inne i stua.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Systemet som gjør at vi nå sitter med et brev med trusler om tvangsmulkt må fungere litt bedre overfor de som er båndlagt, mener Jarl.

Kommunen står på sitt

Kommunen på sin side står på sitt og viser til at den opprinnelige traseen som ligger til grunn for båndleggingen ligger på jordene og ikke ved bolighusene.

– Denne problemstillingen er tidligere behandlet politisk i Nes kommune, og det er den vedtatte kommuneplanen som blir lagt til grunn, det finnes derfor ikke grunnlag for å gi ytterligere frist, heter det i et svar de to fikk 9. mai.

Det samme svaret gir avdelingsleder Solvar Sollied Hanssen for kommunalteknikk i Nes kommune.

– Bygningene på eiendommen ligger i luftlinje ca. 300m fra båndlagt område til ny E16, og vil dermed ikke komme i konflikt med denne, sier Sollied Hanssen.

Han viser til at dette er Statens vegvesen sin opprinnelige veglinje som førte til at eiendommene ble båndlagt i 2003.

– Kommunen kan heller ikke forholde seg til tenkte traseer fra Nye Veier. Kravet om tilknytning ligger fast og vil ikke bli vurdert på nytt, sier han.