annonse

Tingretten har gitt 55 års fengselsrabatt de siste tre årene: – Jeg føler at jeg slapp billig unna

– Slapp billig
– Slapp billig: De tiltalte skulle egentlig vært fengslet, men i dommen fra Øvre Romerike tingrett ble det gjort klart at lang saksbehandlingstid måtte føre til strafferabatt. – Jeg slapp billig, sier en av de domfelte. (Foto: Thomas Frigård)
– Beklagelig
– Beklagelig: Påtaleleder i Øst politidistrikt mener at det er beklagelig at det er så lang saksbehandlingstid i så mange saker. (Foto: Scanpix/NTB)
– Høyt
– Høyt: Sorenskriver i Øvre Romerike tingrett, Odd Magne Gjerde, synes tallene for strafferabatt i undersøkelsen er høye. (Foto: Thomas Frigård)
Politisk spørsmål
Politisk spørsmål: Forsvarer Torkil Røseid mener at lang saksbehandlingstid er en ekstrem psykisk belastning for tiltalte, og at kritikken for dette må rettes mot politikerne. (Foto: Thomas Frigård)
Ikke mer komplekse
Ikke mer komplekse: Professor i strafferett, Jon Petter Rui, avkrefter at straffesakene blir stadig mer kompliserte, og at dette er en årsak til at saksbehandlingstiden blir lengre. Pressefoto (Foto: )
Når lovbryterne slipper straff

Politiet ble ikke ferdig med saken, og dermed slapp han fengsel. De tre siste årene har lovbryterne fått 55 års fengselsrabattt av Øvre Romerike tingrett, på grunn av lang saksbehandlingstid.

Thomas Frigård

– Jeg var veldig glad for den strafferabatten jeg fikk. Jeg føler at jeg slapp billig, sier en av de tidligere miljøarbeiderne i Nes kommune som robbet sin tidligere klient i 2014.

Tilsto umiddelbart

Våren 2014 låste han og en kollega seg inn i leiligheten til en sterkt pleietrengende mann, som var deres tidligere klient da de arbeidet i miljøarbeidertjenesten, og de stjal lommeboka til mannen. Deretter tømte de bankkontoen til sin tidligere klient. Begge gjerningsmennene ble raskt pågrepet, og de tilsto i første avhør. Til tross for dette ble saken liggende over ett år før den ble sendt til tingretten. Nesten tre år etter at det straffbare forholdet fant sted fikk den andre gjerningspersonen sin dom. Siden saksbehandlingstiden brøt med menneskerettighetene om rettergang innen rimelig tid, ble mennene ikke fengslet, og den i den siste dommen ble det heller ikke gitt bot.

– Jeg tilsto alt i første avhør, og jeg forstår ikke hvorfor det hele tok så lang tid. Jeg trodde faktisk et øyeblikk at politiet hadde glemt hele saken, men det stemte ikke, sier den domfelte mannen.

Ikke avskrekkende nok?

Han skammer seg over hva han gjorde mot den pleietrengende mannen. Det hender fortsatt at han møter sin tidligere klient i lokalmiljøet, og han angrer veldig på det han gjorde. Han opplevde imidlertid ventetiden for å gjøre opp for seg som belastende. Til tross for at han slapp fengselsstraff på grunn av politiets lange saksbehandlingstid, har han har lært av hendelsen. Han har nå endret livsstil, og han har stiftet familie.

– Selv om jeg vet at jeg slapp billig, lærte jeg av denne hendelsen. Men jeg ser utvilsomt faren ved at enkelte lovbrytere ser på strafferabatten som ren bonus, og at de på denne måten ikke lærer. For noen vil nok strafferabatten ikke føre til at det er avskrekkende å måtte møte i retten, sier den domfelte mannen.

– Hindrer rettferdighet

Moren og stefaren til den pleietrengende mannen som ble utsatt for tyveriet, reagerte kraftig på at begge gjerningsmennene slapp fengsel på grunn av lang saksbehandlingstid. Til Raumnes har stefaren uttalt at strafferabatten påfører hans stesønn en tilleggsbelastning og at han opplever det som en hån.

– At lovbrytere slipper straff på denne måten opplever jeg som et alvorlig samfunnsproblem, og det medfører at over halvparten av dommene ikke er rettferdige, sier stefaren til Raumnes.

Den andre domfelte mannen har ikke svart på våre henvendelser.

– Beklagelig effekt

Politiet har tidligere vist til at de har hatt et kraftig etterslep i saksbehandlingen av straffesaker, og dette etterslepet vil vi også se i 2019. For øyeblikket har politiet 1500 ubehandlede straffesaker som er mer enn ett år gamle. Det betyr at det blir gitt strafferabatt i en rekke dommer i politidistriktet også i år. Politiet erkjenner at dette medfører en belastning for alle berørte parter.

– Vi ser at dette påfører særlig de fornærmede en ekstrabelastning, men det er også negativt for de tiltalte som får satt livene sine på vent. Dette er en beklagelig effekt av etterslepet, sier påtaleleder i Øst politidistrikt, Mona Hertzenberg.

– Beklagelig
– Beklagelig: Påtaleleder i Øst politidistrikt mener at det er beklagelig at det er så lang saksbehandlingstid i så mange saker. Foto: Scanpix/NTB

– Det er høye tall

I vår undersøkelse har vi forsøkt å måle hvor mye strafferabatt det har blitt gitt til sammen i Øvre Romerike tingrett de siste tre årene. I dommene er det ofte ikke helt definert hvor mye av strafferabatten som blir gitt på grunn av lang saksbehandlingstid, og i disse tilfellene har vi måttet bruke skjønn. Derfor viser våre tall kun en tendens. Politiet ønsker ikke å kommentere tallene konkret, men sorenskriver i Øvre Romerike tingrett, Odd Magne Gjerde, synes tallene er høye.

– Det første jeg tenker er at tallene for antall års fengsel som blir gitt i strafferabatt på grunn av lang saksbehandlingstid er særdeles høye. Men, vi må forholde oss til rettspraksis og internasjonal lov. Er saken blitt gammel, så skal det gis strafferabatt, sier Gjerde.

– Høyt
– Høyt: Sorenskriver i Øvre Romerike tingrett, Odd Magne Gjerde, synes tallene for strafferabatt i undersøkelsen er høye. Foto: Thomas Frigård

Som forsvarer opplever Torkil Røseid at lang saksbehandlingstid er en stor ekstrabelastning for de tiltalte. Han mener at ansvaret må henges på politikerne.

Livene på vent

– De aller fleste tiltalte sier til meg at de heller ville hatt en strengere straff, enn å gå lang tid og vente på at saken blir ferdig. Følelsen av å aldri komme seg videre er en stor belastning for de fleste tiltalte, sier Røseid.

Rehabilitering

Han har arbeidet som forsvarer i strafferett i 12 år, og han ser at lang saksbehandlingstid er en belastning for både fornærmede og tiltalte. Han mener imidlertid at det stort sett er de fornærmedes belastninger som blir vektlagt, og at det i for liten grad legges vekt på de belastningene tiltalte blir utsatt for. Han mener at lang saksbehandlingstid går ut over hele intensjonen med å gi straff, nemlig at lovbryteren skal rehabiliteres til å bli en rettskaffen samfunnsborger.

– De aller fleste som blir straffet i domstolene i Norge har på et eller annet vis sosiale utfordringer. Behandling og rehabilitering vil stagnere, eller gjøres vanskelig, når tiltalte må vente i lang tid på å gjøre opp for seg, sier Røseid.

– Hvorfor?

– Fordi det er svært mye vanskeligere for de tiltalte, som allerede sliter med diverse ting, å bli gode samfunnsborgere når livene deres settes på vent. De må utsette planer, familien blir satt på vent, jobb blir satt på vent. Man går i det uvisse, uten å vite utfallet. Dette er en stor psykisk belastning, og nettopp derfor er rettergang innen rimelig tid en menneskerett, sier Røseid.

Stor belastning

Han mener også at lang saksbehandlingstid påfører tredje part store belastninger, og det er familien til tiltalte og fornærmede. For familiene og barna til en tiltalt vil uvissheten og ventetiden føles som en stor belastning.

– Spesielt for barn og partner er dette tungt, og dette er en utilsiktet virkning av straff. Mange tiltalte sier til meg at det verste er å gå og hente posten. De vet ikke hva som skjer, og når dette strekkes ut i flere år, går det på psyken løs, sier Røseid.

– Ekstrem belastning

I det påtalemyndigheten tar ut tiltale, og saken deretter berammes i domstolen får de tiltalte utnevnt en forsvarer. Forsvareren opplever at dette er en lettelse for de fleste tiltalte som har opplevd lang saksbehandlingstid.

– I det øyeblikk de får en forsvarer vet de hva som skjer, og de har noe å forholde seg til. Lang saksbehandlingstid er en ekstrem psykisk belastning, og den er nok mye tøffere enn de fleste kan tenke seg til, sier Røseid.

Politisk spørsmål
Politisk spørsmål: Forsvarer Torkil Røseid mener at lang saksbehandlingstid er en ekstrem psykisk belastning for tiltalte, og at kritikken for dette må rettes mot politikerne. Foto: Thomas Frigård

Peker på politikerne

Han synes at det i for stor grad rettes kritikk mot politi, påtale og domstol når det er snakk om lang saksbehandlingstid i straffesaker. Han mener at både politi, sorenskriver og politidirektoratet er feil adressat for kritikk.

– Etter min mening er det kun politikerne som må svare på kritikk for lang saksbehandlingstid. Denne saken handler utelukkende og penger og prioriteringer, sier Røseid.

Ikke mer komplisert

Mange mener at straffesakene har blitt mer kompliserte, derfor kreves mer tid i straffepleien. Det er imidlertid ikke et empirisk grunnlag for denne påstanden.

– Det er et mantra fra politiet, fagpersoner i departementet, påtalemyndighet og politisk hold at kriminaliteten blir mer og komplekse og omfattende. Med litt bred penn kan man si at dette ikke er helt korrekt, sier professor i strafferett ved Universitetet i Bergen og Tromsø, Jon Petter Rui.

Et ofte brukt argument for at det er lang saksbehandlingstid i straffesakskjeden er at straffesakene blir stadig mer komplekse, der bevisførselen blir mer omfattende. I forbindelse med utarbeidelse av ny straffeprosesslov ble det i 2016 utnevnt et straffeprosessutvalg som skulle gjennomgå kriminalbildet og hele straffesakskjeden. I denne satt blant annet Jon Petter Rui. Her ble det konkludert at det ikke var grunnlag for å si at sakene blir mer kompliserte og mer tidkrevende enn tidligere.

– Premisset om at det stadig er mer komplekse saker med en stadig mer omfattende bevisførsel har ikke generell gyldighet. Straffesaker med mer enn 60 rettstimer har over år vært stabilt både i antall, tidsbruk og i antall tiltalte i hver sak, konkluderte utvalget med i sin offentlige utredning (NOU) i 2016.

Ikke mer komplekse
Ikke mer komplekse: Professor i strafferett, Jon Petter Rui, avkrefter at straffesakene blir stadig mer kompliserte, og at dette er en årsak til at saksbehandlingstiden blir lengre. Pressefoto Foto:

Ser en nedgang

I forarbeidene til gjeldende straffelov het det at kriminalitetsutviklingen de siste tiårene har vært så kraftig at det er blitt tydeligere at strafferettsapparatet ikke har kapasitet til å forfølge alle straffbare handlinger. Utvalget fant ut at dette ikke uten videre er dekkende for den generelle utviklingen.

– Statistikken viser at i perioden 2003 til 2013 ikke var noen økning, men tvert imot en nedgang i den registrerte kriminaliteten på mellom 10 og 24 prosent for forseelser og forbrytelser målt opp mot perioden 1993 til 2001, heter det i NOU 24 i 2016.

En liten del

Saker som blir definert som særlig komplekse og omfattende er saker som har gått for retten i mer enn 60 timer, altså mer enn åtte rettsdager. I perioden 2005–2014 viser statistikken at mellom 30–38 saker var store hvert år. Dette utgjør mellom 0,20 prosent til 0,29 prosent av det samlede antall saker som blir behandlet i retten hvert år.

– Det er vanskelig å finne statistisk belegg for at det faktisk har medført vesentlige endringer i antall store og omfattende saker og for tidsbruken i domstolen, skriver utvalget.

Avgjøres i tingretten

At det kriminalitetsbildet har endret seg til økt profesjonalisering finner imidlertid utvalget en viss dekning for. Utvalget forsøkte også å finne årsaker til at saksbehandlingstiden har økt, og de fant ut nye rettslige krav til domsbegrunnelser og andre saksbehandlingskrav påvirker tidsbruk og hva det som kreves av det bevismessige grunnlaget som dommen skal bygge på. Utvalget fant også ut at bare sju til åtte prosent av alle straffereaksjonene avgjøres av retten, og 94 prosent av sakene som kommer til retten blir endelig avgjort i tingretten.

thomas@raumnes.no

annonse