RADIOMERKING: Terje Slungaard er med i et toårig prosjekt i regi av både det norske og svenske birøkterlaget hvor formålet er å finne ut mer om bienes liv. En av metodene er å radiomerke biene. Foto: Guro Skjelderup

Terje byttet kontorjobb med småbruk og 90 bikuber

Terje Slungaard byttet ut kontorjobb og enebolig med småbrukerliv og bikuber. Nå er han med i et spennende prosjekt for å lære mer om bienes liv.

På småbruket Skoglyhøy i Åkroken på Disenå har nesbuene Terje og Cathrine Slungaard og parets to døtre funnet roen. Det var allerede i 2013 de kjøpte stedet, men først i januar i fjor de flyttet inn. Årene i mellom har de brukt til å totalrenovere plassen som de har store planer for.

– En bekjent sa at nå som vi hadde blitt småbrukere, måtte vi ha bikuber, så vi tok han på ordet. Vi kjøpte vår første bikube og meldte oss på nybegynnerkurs i regi av Raumnes birøkterlag, forteller Terje.

I 2014, seks år før familien Slungaard flyttet inn, ble den første bikuben plassert på Skoglyhøy. En kube ble til fire, fire ble til 12, så økte det til 30 før det enn så lenge har stoppet på 90 kuber som står rundt på ulike gårder i Nes og Sør-Odal.

– De fleste grunneiere setter pris på å ha bikuber, da biene har en viktig jobb med å pollinere plantene som igjen kan gi bedre avlinger, forklarer Terje.

BIKUBE: Nede i bikuben er det yrende liv. Terje er fascinert av samspillet som skjer inne i kuben. Foto: Guro Skjelderup

Birøkter

På kurset lærte Cathrine og Terje om sykdommer hos bier, bieanatomi, røkterteknikker og slynging av honning.

– Vi hadde flaks i oppstarten. 2014 var et toppår for honningproduksjon. Kombinasjonen godt, varmt vær og litt regn innimellom skapte optimale forhold for biene, forklarer Terje.

Sesongen varer fra mai til august og den første sesongen produserte ekteparet hele 70 kilo honning. Nå selger de honningen privat og hos flere REKO-ringer.

Les også
– Jeg deler gårdslivet med glede

Reiser rundt

Med 90 bikuber plassert rundt i både Nes og Sør-Odal tar biene opp en stor del av tiden til Terje. Han reiser rundt og sjekker samtlige kuber en gang per uke. Det er store kontraster til livet han la bak seg da han valgte å bli småbruker.

Terje er utdannet bilmekaniker og har jobbet store deler av livet på verksteder og kundemottak. Den siste jobben før han ble bonde på heltid var på Felleskjøpets hovedkontor. Hverdagen er derfor så godt som snudd på hodet.

– Det nye livet har gitt meg en frihet som jeg setter stor pris på. Jeg kan velge å gå en tur i skogen med bikkja på formiddagen og heller jobbe på kvelden. Det er ingen åtte til fire-jobb å være bonde, men det gir rom for å jobbe i eget tempo og være fleksibel, sier Terje.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den største overgangen var det sosiale.

– Jeg holdt på å gå på veggen den første tiden. Jeg reiste rundt til kjentfolk og drakk kaffe, humrer den ferske bonden, som legger til at etter at kona Cathrine ble plassert på hjemmekontor har han fått selskap i lunsjen.

BIGÅRD: Hver uke sjekker Terje alle de 90 bikubene sine. Foto: Guro Skjelderup

Radiomerking

Nå har Terje blitt med i et toårig prosjekt i regi av både det norske og svenske birøkterlaget for å få mer kunnskap om bienes liv. To norske bigårder og tre svenske er med i prosjektet.

Mesteparten av kunnskapen om biene hviler på antagelser og prosjektet har som formål å underbygge dette vitenskapelig. Prosjektets hovedmål er å finne ut om de nordiske bienes motstandsdyktighet og tilpasningsgrad. Når biene starter å arbeide om morgenen, hvor mange turer de har ut og inn av kuben på et døgn, hvor mye nektar de produserer og hvor mye de spiser er spørsmål som prosjektet skal besvare. I tillegg samles det inn pollen for å se hvilke blomster biene foretrekker. Med i forsøket er det tre ulike bieraser, Carnica, Buckfast og Brunbier, og i løpet av de to årene prosjektet pågår er målet også å finne ut av hvilken av de tre rasene som egner seg best under norske forhold.

En av metodene for å øke denne kunnskapen, er å radiomerke biene.

– Min jobb er i hovedsak å stelle biene i det daglige, samle inn pollen og innsamling av data og bistå med radiomerkingen. Det er Norges Birøkterlag som foretar testing og analyser, forklarer Terje.

RADIOMERKET: Det er de yngste biene, som enda ikke har lært å fly, som blir radiomerket. Foto: Privat

Like forhold

Alle de tre rasene er plasser i samme bigård med like forhold for å ha de samme forutsetningene. Det er også montert vekter på alle bikubene for på den måten å se hvor mye honning som produseres og hvor mye biene spiser. I tillegg til at Terjes arbeid bidrar til viktig kunnskap om bienes liv i Norge og Sverige, gir det han også nyttig informasjon om forholdene rundt sine egne bikuber.

– Det gir meg verdifull kunnskap om floraen rundt bigårdene mine. I tillegg får jeg nyttig kjennskap til det indre livet i kuben. En bikube er som én stor organisme. Det som har overrasket meg mest, er det komplekse samspillet mellom biene, sier Terje.

Les også
Ny rekord for lokal mat – Vigdis og Johannes er trofaste kunder

Store planer for gården

I tillegg til arbeidet med å se til biene sine hver uke, har Terje sammen med kona store planer for gården. For noen måneder siden flyttet det høner inn på gården og paret er nå selvforskynt med egg -og selvfølgelig honning. Videre skal de i gang med å plante frukt- og bærbusker og planen er å også bli selvberget på en rekke bær i tillegg til nøtter, agurk, tomat, poteter og andre grønnsaker. Målet med produksjonen er å selge til lokalmatmarkedet.

– Vi ønsker å ha et stort biologisk mangfold på gården og drive regenerativt. Det er det eneste bærekraftige, mener Terje.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Terje har blitt herre over tiden sin, men jobber flere timer i uka enn noen gang.

– Det gir godt med mestringsfølelse å skape og produsere, avslutter den ferske bonden.

MANGFOLD: -En bikube er som én stor organisme. Det som har overrasket meg mest, er det komplekse samspillet mellom biene, sier Terje. Foto: Guro Skjelderup
Les også
Ønsket seg bikuber i konfirmasjonsgave