Spiste vegetarmat i seks uker: – Følte oss bedre enn noensinne

Mange ønsker å spise mindre kjøtt, men hvordan få det til? Hanne-Lene Dahlgren har testet sine metoder på over 600 familier.

Én av fire nordmenn – og én av tre under 30 år – ønsker å redusere kjøttforbruket, ifølge Nationen. Dette ønsket er helt i tråd med helsemyndighetenes råd. I dag er anbefalingen maksimalt 500 gram rødt kjøtt per uke per person. I Danmark anbefales kun 350 gram, inkludert både hvitt og rødt kjøtt.

Å spise mer frukt og grønt er gjerne en god vei til mindre kjøttspising. Men i dag er det kun én av fem nordmenn som spiser «fem om dagen».

Hanne-Lene Dahlgren (38), kokebokforfatter og vegetarentusiast, vil gjøre det enklere og morsommere å spise plantebasert.

– Målet mitt er ikke at alle skal bli vegetarianere, men å inspirere folk til å bytte ut minst tre av måltidene sine i uka med noe basert på grønnsaker, sier Dahlgren.

Stiftet eget lokallag

I Nes er ble etablert et lokallag for de som allerede har, eller er interessert i, plantebasert livsstil i juni i fjor. Initiativtager Heidi Schøyen Simensen forteller at hensikten med lokallaget er å være et lokalt samlingspunkt.

– Det er dessverre mange som føler seg litt utenfor og alene som veganer eller vegetarianer, og det gjelder nok spesielt når man bor utenfor byer. Derfor kan det være fint å treffe folk som tenker likt som en selv. Vi vil også inspirere og hjelpe de som er nysgjerrige på dette, eller føler at de trenger litt hjelp og støtte, sier Schøyen Simensen, som tidligere har fortalt til Raumnes hvilke forandringer hun merket da hun la om kostholdet.

Et seks ukers prøveprosjekt

Hanne-Lene har spist plantebasert i flere år. Det hele begynte med helse. Hun og kjæresten Anders var nyforelsket og spiste mye god mat, samtidig som de gikk opp i vekt og følte seg slappe. Inspirert av en venninne ga de seg selv en utfordring. Det tar seks uker å endre en vane, og de bestemte seg for å bare spise vegetarmat i seks uker.

– Vi skulle ikke bli vegetarianere, men ville lære. Vi lette opp oppskrifter og jobbet oss igjennom, forteller hun.

Etter seks uker følte de seg bedre enn noensinne, både i kropp og sinn, og fortsatte med den nye vanen.

– Alle vennene våre sluttet å be oss på middag etter at vi begynte å spise plantebasert. Det ble ikke noe bedre av at Anders fikk påvist cøliaki et halvår etterpå og ikke kunne spise gluten. Men de ville gjerne komme på middag til oss. De visste bare ikke hva de selv skulle lage, forteller Dahlgren.

Etter hvert begynte vennene å mase på henne om å lage kokebok. På det tidspunktet jobbet hun som kommersiell analytiker i Google. I løpet av en svangerskapspermisjon skrev hun sin første kokebok, «En skikkelig digg kokebok», og puttet alt hun kunne om analyse inn i mat.

– Jeg rekrutterte 53 testfamilier og testet oppskrifter på dem. De ga rettene karakter, sa hvor lang tid det tok å lage dem, og hvor mange porsjoner de følte at det var. I min nyeste bok har jeg brukt 635 testfamilier. Excel-arkene får kjørt seg, for å si det sånn. Jeg får så mye tilbakemeldinger fra testfamiliene, det blir en slags smaksvask, sier hun.

Dahlgren sa etter hvert opp jobben i Google. Nå arbeider hun for fullt med å inspirere folk til å spise mer vegetarisk. Hun er blitt Norges største vegetarprofil og hadde flest nominasjoner av alle influensere til Vixen awards i 2023.

Trend og mottrend

Verdens matproduksjon står for over én tredel av alle utslipp i verden, altså mer enn all transport.

– I løpet av et liv spiser vi 30.000 kilo mat. Det tilsvarer mange matvalg som påvirker klimaet, påpeker Dahlgren.

Mat som kommer fra dyr, har et høyere utslipp per kilo enn det meste av plantebasert mat. Men selv om både klima- og helsefordelene ved et mer plantebasert kosthold er kjent, avspeiles ikke kunnskapen i salgstallene for kjøtt. Nylig kunne Helsedirektoratet melde at kjøttforbruket i Norge var 6 prosent høyere enn i 2021 enn i 2020. Tallene må riktignok sees i lys av pandemien, som hindret svenskehandel i 2021. Dahlgren mener uansett at sterke krefter jobber mot hennes prosjekt.

– Det kan virke som det har blitt en slags motstandsbevegelse mot trenden med å spise mer planter. Det hjelper heller ikke at et av Norges største reklamekontorer, matprat.no som er finansiert av den norske kjøttbransjen, jobber beinhardt mot kostrådene, sier hun.

Ifølge Matprat, som har fått Dahlgrens uttalelse til gjennomlesning, faller den på sin egen urimelighet.

– Vi er opptatt av å fremme et variert og balansert kosthold som inkluderer alle matvarer. Vi gir inspirasjon, tips og oppskrifter med både kjøtt, egg og fisk, så vel som vegetariske måltider. Matprat støtter dagens norske kostråd og oppfordrer til å spise i tråd med dem, sier Elise Feiring Myrtrøen, senior kommunikasjonsrådgiver i MatPrat – Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Dahlgren, på sin side, har en klar idé om hvor mye mindre kjøtt nordmenn bør spise.

– Det jeg jobber for, er at vi skal tilbake til kjøttforbruket slik det var i 1989. Da må det ned 30 prosent. Vi led ingen nød da. Nå spiser vi 76 millioner kylling og gris hvert år, som er fôret opp på importert soya fra gammel regnskogmark. Dette er dyr som aldri ser dagens lys, sier hun.

Kan vi importere?

Alle rettene i Dahlgrens siste kokebok har et klimaavtrykk som er langt under gjennomsnittet i Norge. Klimaavtrykket står oppført i boka.

– Mange tror at mat ikke kan være klimavennlig når det transporteres, men det stemmer ikke. Kun 6 prosent av utslippene fra importert mat skyldes transporten. Så det er viktigere hva som produseres i verden, enn hvor, sier Dahlgren.

Det er viktig for henne at rettene hun presenterer, er noe folk faktisk vil lage. Derfor må oppskriftene være basert på råvarer de fleste kan få tak i. De må også være enkle nok til at man vil lykkes på kjøkkenet.

Den mest brukte oppskriften hennes er en linsegryte det tar 20 minutter å lage.

– Det som er gøy med denne retten, er at den er toppet med hakkede mandler ristet i litt smør, som gjør at du får noe ekstra ernæringsmessig. De fleste har noen nøtter liggende. Det er noe vi bør spise mer av. Det er både klimavennlig, godt og sunt.

VEGATAROPPSKRIFTER:

One pot restefest

Tid: 30 minutter.

Ingredienser (4-5 porsjoner)

2 ss olivenolje

ca. 1 l kuttede restegrønnsaker, f.eks. 1/2 squash, 1/2 aubergine, 1 paprika, 10 myke cherrytomater

350 g pasta, gjerne ulike sorter du må bruke opp (slipp dem oppi gryta på ulike tidspunkter, i henhold til ulik koketid)

3 1/2–4 dl pastasaus el. hermetiske tomater

6–7 dl vann

2 grønnsakbuljongterninger

1 ts hvitløkskrydder

2 never spinat, gjerne slapp (valgfritt)

Toppingforslag:

Hakkede oliven, chiliflak, revet ost, balsamicoeddik, superdipp (se tips)

Framgangsmåte

1. Ta fram alle grønnsaker du trenger å bruke opp, og finn fram et litermål.

2. Kutt grønnsakene i terninger, og legg dem direkte i litermålet underveis. Dersom du har litt mer eller litt mindre, går det helt fint.

3. Bruk en stor gryte, helst med slippbelegg. Stek grønnsakene i olje på høy varme til de har blitt litt myke, i ca. 5 minutter.

4. Tilsett resten av ingrediensene (også pastaen!) utenom spinat, og la det koke under lokk i 10–15 minutter til pastaen er ferdig og du har en ganske tykk blanding. Husk å røre underveis, og fyll på med vann om det trengs.

5. Tilsett så spinat, og rør godt.

6. Server med ønsket topping. Dette er en ganske mild rett som er veldig barnevennlig, Med chiliflak på bordet kan man justere selv.

7. Ønsker du retten enda mer mettende, lag superdipp. Du trenger: 230 g hvite bønner, 2 dl cashewnøtter (kokt i 15 minutter el. bløtlagt over natten), 1–3 hvitløksfedd, 1/2 ts salt, saften av 1/2 sitron, 1 ss næringsgjær og 1 dl vann. Ha alt i en blender, og kjør til du har en jevn dipp. Rester kan for eksempel brukes til pålegg, pizzatopping eller i wrap.

Oppskrift fra «En skikkelig digg kokebok 3».

Pimpa linsegryte

Tid: 20–30 minutter

Ingredienser

1 ss stekeolje

1 gul løk, finhakket

3–5 ts rød currypaste

2 gulrøtter, finhakket

3 hvitløksfedd, finhakket

1 liten rød chili, finhakket

1 tommelstor bit ingefær, revet

4–5 dl kokosmelk

400 g hermetiske tomater, hakkede

1 brokkoli, i små buketter

2 store bokser linser, skylt (totalt ca. 500 g)

2 grønnsakbuljongterninger

1 ss tamari el. soyasaus

salt og pepper

Topping:

1–2 ss smeltet smør, gjerne plantebasert

1 neve hakkede mandler

1 lime, i båter

frisk koriander

1 neve granateple el. friske tomater

Valgfritt tilbehør:

Ris, nanbrød el. papadam

Framgangsmåte

1. Stek løken blank i olje i en kjele.

2. Rør inn currypaste, og tilsett gulrøtter, hvitløk, chili og ingefær etter hvert som det blir hakket ferdig. Husk å røre, og pass på så det ikke svir seg underveis.

3. Ha i resten av ingrediensene, og la småkoke i omtrent 10 minutter til brokkolien og gulrøttene har den konsistensen du liker. Husk å bruke brokkolistilken også. Bare ta av det helt ytterste laget, og kutt resten i små biter.

4. I mellomtiden, gjør klart topping. Smelt smøret, bland det med hakkede mandler, og la småkoke i en liten kjele i 3–4 minutter.

5. Dersom du koker linsegryta litt mer enn 10 minutter, kan den trenge litt vann. Ha da i 1/2 dl av gangen så det ikke blir for mye væske.

6. Server med mandlene på toppen sammen med noe friskt som lime, koriander og granateple, eller ferske tomater om du foretrekker det. Det er godt med ris eller nan ved siden av.

Oppskrift fra «En skikkelig digg kokebok 3». Retten er en videreutvikling av Dahlsgrens mest populære oppskrift, linsegryte, fra den første kokeboka.

Hvordan minske matsvinn?

I Norge kunne vi like gjerne ha satt igjen hver fjerde handlepose vi kjøper på butikken – så mye kaster vi. Vi kaster mest av måltidsrester, deretter kommer frukt og grønt, så brød og bakervarer. Her følger Hanne-Lene Dahlgrens beste tips for å minske matsvinn:

1. Måltidsrester: Fyll aldri full tallerken på første porsjon, forsyn deg heller flere ganger. Småbarnsforeldre kaster mest matrester, så ikke legg på for mye mat til barna. Har du middagsrester, kan du pakke dem med deg til lunsj neste dag.

2. Frukt og grønt: Myk salat og gulrøtter kan legges i isvann for å krispes opp igjen. Bruk myk frukt i smoothie eller andre matretter. Slappe grønnsaker er perfekt i en restepasta.

3. Brød og bakervarer: Oppbevar ferdig oppskåret brød i fryseren, og ta bare ut det du trenger ved behov. Lag gjerne krutonger av tørt brød.

4. Kjøtt, fisk og meieriprodukter: Kjøp mindre mengder kjøtt og fisk, og øk heller mengden tilbehør. Rester av melk og rømme er supert i vafler og pannekaker.

5. Få med barna: Snakk med barna om hvor viktig det er å ta vare på maten for å danne gode vaner tidlig. Lær dem til å forsyne seg flere ganger og kaste minst mulig.