Skåningsrud: – Må bygge opp et eget tilbud
Plassmangel, midlertidighet og samarbeid med nabokommuner var sentrale spørsmål da politikerne i hovedutvalget behandlet Skåningsrud-saken tirsdag.
– Hvorfor er samarbeidet avsluttet, spurte Idun Eriksen (Rødt) da politikerne behandlet rapporten og saken om Skåningsrud-elevene.
Hun pekte på at fagkompetansen ved spesialskolen i Blaker har vært spesiell, og hun sier at det er en stor oppgave å bygge opp et tilsvarende tilbud i Nes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg er spent på om vi får det til innen 2025, sa Eriksen, som også henviste til Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne som ikke er begeistret for å etablere dette tilbudet på Runni ungdomsskole.
– Er det stor nok plass, og godt nok tilrettelagt, spurte hun.
Ingen vil samarbeide
Assisterende kommunedirektør og kommunalsjef oppvekst, Ingar Døhlen, svarte på spørsmålene som politikerne i hovedutvalget satt med. Han pekte på at svarene også finnes i utredningen og rapporten som ligger på bordet.
– Vi har hatt omfattende runder med nabokommunene. Eidsvoll og Ullensaker har ikke kapasitet, da gjenstår Aurskog-Høland og Sør-Odal. Sistnevnte har ikke mulighet til å bygge ut for å få plass til Nes-elever, mens Aurskog-Høland tenkte lenge før de svarte at de vil bygge opp et eget tilbud, sa Døhlen.
Det er med andre ord ingen nabokommuner som vil samarbeide om dette, og da må Nes bygge sitt eget tilbud.
Ny barneskole?
Døhlen pekte på at det i arbeidet som er gjort, finnes mye kunnskap om hva som har vært bra på Skåningsrud. Det skal kommunen ta med videre i arbeidet.
Når det gjelder lokaliseringen, pekte Døhlen på at en ny barneskole på Årnes kunne vært ideelt. Der kunne man bygd med tanke på elevene som i dag går på Skåningsrud.
Dette er saken
• Det interkommunale tilbudet på Skåningsrud skole for elever med særlig behov for tilrettelegging avvikles gradvis fra 2025-2032. Lillestrøm kommune ønsker ikke å samarbeide videre med Nes og Aurskog-Høland om tilbudet.
• Nes startet i 2022 arbeidet med alternativer for denne elev-gruppen. Utredningen omfatter et mulig samarbeid med andre nabokommuner eller et tilsvarende tilbud i egen regi.
• Sonderinger med nabokommuner har ikke gitt resultat, og nå jobber Nes med å etablere et tilbud i egen regi. Politikerne får nå på bordet en orienteringssak om status i arbeidet.
• Delrapporten gir et godt innblikk i krav, vurderinger og anbefalinger for plassering av skoletilbudet, samt en overgangsplan fra Skåningsrud til drift i egen regi.
• Gruppen som jobber med prosjektet har gjennomført strukturerte intervjuer med fire spesialskoler i vår del av Viken, kvalitative intervjuer med seks familier som har erfaring med bruk av Skåningsrud skole, besøk på Skåningsrud skole og dybdesamtale med rektor, besøk på «tilrettelagt avdeling» på Runni ungdomsskole samt innspill og tverrfaglige vurderinger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Årnes er imidlertid ikke på planen. Vi ville vurdert saken annerledes med en plan for ny skole på Årnes, påpekte Døhlen.
I stedet har kommunen sett til Runni ungdomsskole, som gjerne mottar disse elevene.
– Skolen sa ja
– Runni har et særeget miljø, og har sagt ja. De vil gjerne ha dette tilbudet, sier Døhlen. Han peker også på at det haster, kommunen har bare 15 plasser på Skåningsrud i dag, og nærskoler i Nes har elever som kanskje ville hatt det bedre på et slikt tilbud.
– Disse elevene skal ikke være en del av elev-miljøet på Runni, sa Døhlen.
På spørsmål om ikke Runni også er full, pekte Døhlen på at elevene fra Tomteråsen er flyttet over til Vormsund og det har frigitt plass.
Ønsker ikke brakker
Høyres Thomas Sann pekte på at de ikke ønsker brakker, eller paviljonger, som en løsning, slik Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne foreslår.
– Det skal være ordinære klasserom, sa Sann.
– Det er ofte behov for mindre rom til denne gruppa, så vi vil ikke avskrive paviljonger, sa Ole Andreas Sørli-Sidselssønn (V).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han pekte på at Runni er en ok løsning, men den er også midlertidig slik han ser det.
– Det er uansett slik at innholdet er viktigst, sa han.
Kommunedirektørens innstilling ble vedtatt med en liten justering på ordlyden i ett av punktene.
