LEDER TROSSAMFUNN: Lillian og Christoffer Skauge Eid er ledere i henholdsvis Sjamanistisk forbund Oslo og Viken og forbundets hovedorganisasjon. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

Sjamanene på Rånåsfoss fant troen i 30 000 år gammel praksis

Alt i naturen har en sjel, mener ekteparet Lillian og Christoffer Skauge Eid. Hjemme på Rånåsfoss lever de en sjamanistisk livsstil.

Lillian er sykepleier og jobber i psykiatrien. Hun vokste opp i et ikke-kristent hjem, men hadde mange kristne venner. Da hun ble voksen ønsket hun å utforske dette med kristendommen videre og tok bachelor i teologi.

– Men etter hvert kunne jeg ikke være enig med en religion som jeg opplever at fordømmer ganske mye og som sier at dette er rett og dette er ikke rett, sier hun.

På et runekurs i vikingmiljøet, fattet hun interesse for det norrøne, og dermed ballet det på seg.

Les også
Japansk terapiform har nådd Nes

Christoffer er ingeniør og prosjektleder. Han kom inn i det sjamanistiske miljøet da ekskona hans arrangerte trommemaker-kurs.

Over middels engasjert

Nå er begge over middels engasjert i trossamfunnet Sjamanistisk forbund som ble etablert i 2012. Hun er leder i Sjamanistisk forbund Oslo og Viken, mens ektemannen er leder av forbundets hovedstyre og seremonileder. Sammen ønsker de å gjøre religionen bedre kjent.

SEREMONI: Trommereiser er ofte en del av seremoniene til Sjamanistisk forbund. Foto: Sjamanistisk forbund

De tror imidlertid mannen i gata har et feilaktig bilde av sjamanisme og at mange forbinder sjamanisme med mystiske trommeseremonier rundt bålet under fullmånen og uttalelser fra sjaman Durek. Det er for øvrig ikke dette Lillian og Christoffer ønsker å identifisere seg med. For dem innebærer religionen kort fortalt å se seg selv som en del av naturen og leve i harmoni med den.

Les også
Nærkontakt med vikingtiden – se video av nesbuens opptak

– Vi følger skikkene og de feiringene de hadde i førkristen tid. Våre markeringer er mer i samsvar med naturens rytme og det gamle årshjulet, sier Lillian.

Paret forteller om et aktivt sjamanistisk miljø med seremonier og samlinger for medlemmene. Flere ganger har de hatt seremonier ved elvebredden på Rånåsfoss, og de har fått nysgjerrige blikk blant annet fra sumbadansere som har hatt trening like ved.

Sjamanisme

Sjamanisme er en 30 000 år gammel åndelig praksis hvor man bruker transeteknikker for å kommunisere med naturkreftene og åndeverdenen.

Sjamanisme som tro kjennetegnes ved at man ser seg selv som en del av naturen og at man lever i harmoni med og respekterer sine medskapninger. Alt levende har sin sjel og sitt åndelige aspekt, det innebærer også at alt ifra landskapsformasjoner som fjell, elver og daler helt til den minste lille stein har sin sjel og sin ånd og derfor er levende og hellig.

Det innebærer også troen på flere verdener der åndene, de døde, guder og gudinner bor.

Kilde: Sjamanistisk forbund

Hverdagssjamanisme

– I hverdagen lever vi etter det vi kaller hverdagssjamanisme. Det handler for eksempel om at vi bruker litt tid på å sette pris på tingene rundt oss. Det kan være å sette pris på et tre, gå barbeint ute og generelt være bevisst på at man vil gjøre det beste for naturen, sier Christoffer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hverdagssjamanisme handler om å leve etter gode vaner og sunn fornuft, forklarer han.

Sjamanistisk forbund opplyser på sine hjemmesider at de er et trossamfunn for alle som finner det hellige i naturen. Medlemmene betrakter seg som bærere av en ikke-materiell, åndelig og religiøs kultur.

Christoffer forklarer at Sjamanistisk forbunds motto er at alt i naturen er besjelet.

Seremonier ved solverv

Ved hver fullmåne arrangeres fullmåneseremonier, og ved de fire solvervene, som vintersolverv, sommersolverv, vårjevndøgn og høstjevndøgn har de samlinger rundt bålet.

Sjamanistisk forbund er et registrert trossamfunn som også arrangerer brylluper, begravelser, navnseremonier og seremonier for overganger fra barn til voksen.

Les også
David og Juliane om sin tro: – Er det sånn folk tror kristne er nå?

– En ting er hverdagssjamanisme, men vi har også den rituelle delen. Vi har et knippe av seremonier, og alle seremonilederne gjør det tilnærmet likt. Når man kommer inn i en sjamanistisk seremoni vil man kjenne igjen elementer, sier Lillian.

Hun forklarer at alle seremonier starter med at deltakerne står rundt et bål og at seremonilederen går rundt med røkelse og renser kroppen til alle deltakerne og selve plassen.

Trommereiser

– Seremonilederen åpner sirkelen i sju retninger. Nord, sør, øst, vest, ned til moder jord, opp til universet eller skaperkraften og inn i hjerterommet. I løpet av disse seremoniene har vi som regel en trommereise eller meditasjon, og mange kan fyke langt av gårde inn i sitt eget indre under en trommereise, forteller Christoffer.

Les også
Mali flyttet fra tjukkeste Oslo: – Føler jeg bor midt i et postkort

De forteller også om ofringer av tanker, gjerninger eller symbolske ting.

– Enkelte ganger arrangerer vi gaveseremonier. Da tar man med seg en ting som har stor personlig verdi, men som det er på tide å gi slipp på. Vi bærer med oss altfor mye i utgangspunktet. Vi har altfor mye ting, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ettermæle er viktig

Et av de store spørsmålene i religion er livet etter døden.

– Hos oss blir det opp til hvert enkelt medlem hva de tror om det, og vi legger oss ikke opp i den personlige troen. Men vi tror at måten du lever på, bestemmer hvordan du lever videre i sinnene til de gjenlevende. Ettermælet ditt har en form for karma i de som har hatt med deg å gjøre. I den gamle norrøne troen var ettermæle viktig, sier Christoffer.

Han innrømmer at han og kona er litt mer engasjert enn gjennomsnittet, men at trossamfunnet favner alle fra de som er veldig aktive til de som er med innimellom. Et mål nå er å skaffe en møteplass der folk kan møtes, og der de kan ha et bredt tilbud til både voksne og barn.