HVERDAGSPREPPER: Koronapandemien fikk Toril Gresbakken til å få opp øynene for prepping. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

Preppet for krisetider: – Jeg har ikke lyst til å bukke under hvis det blir tomme butikkhyller

Tørkesommer med vannmangel og brunsvidde beiter og åkre. Pandemi med tomme butikkhyller. De siste årene har gitt oss en påminnelse om at kriser kan inntreffe. Stadig flere vil være forberedt. Toril er en av dem.

Denne artikkelen ble først publisert i februar 2022.

– Vi lever i veldig spennende tider. Det er ikke det at jeg går rundt og er bekymret, men jeg synes det er greit å være forberedt. Dette med prepping synes jeg er spennende og jeg ser på det som en hobby, sier Toril Gresbakken.

Naturkatastrofer, sabotasje, ulykker, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at vi mister strøm eller vann, og at det kan bli vanskelig å få tak i nødvendige varer. Uvær, eller sykdom, kan føre til at vi blir isolert i flere dager. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ber oss om å være rustet til å klare oss i minst tre døgn.

«Forbered deg best mulig»

«Tenk igjennom hvilke farer og ulykker som kan ramme deg hjemme, og forbered deg best mulig», oppfordrer DSB.

Stadig flere følger oppfordringen. Egenberedskap, eller det som gjerne kalles «prepping» av det engelske ordet preparations, som på godt norsk kan oversettes til forberedelser, er en voksende trend.

MATLAGER: Slik kan et lager av tørrvarer og hermetikk se ut. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler alle å ha et beredskapslager. Foto: NTB

Facebookgrupper som «Doomsday preppers Norge» og «Preppers Norge» får stadig flere følgere. Gruppene er etablert for at medlemmene skal kunne dele erfaringer og kunnskap for å være forberedt om katastrofen skulle inntreffe.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lager for tre måneder

– Jeg har ikke lyst til å bukke under hvis det blir tomme butikkhyller, sier Gresbakken.

Hun har tørrvarer, vann, toalettpapir, ved og andre nødvendige varer i sitt beredskapslager. Hun ønsker ikke å vise det fram på bilder i avisen, men forteller at hun har lager for å klare seg i tre måneder.

Les også
Du er en del av Norges beredskap

– Jeg får mest reaksjoner som at folk synes det er ekstremt. Jeg har et annet syn på det. Flere burde være forberedt og ha et lager slik at de kan klare seg i tilfelle krise, sier hun.

På hageflekken utenfor tomannsboligen midt i boligfeltet på Opaker har hun høner, og om sommeren dyrker hun poteter og grønnsaker. Egendyrkede tomater er hermetisert på glass og oppbevares i kjøleskap.

Startet med pandemien

I tørrvarelageret har Gresbakken mel, gule og grønne erter, mandler og forskjellige nøtter, ris, pasta, te og kaffe, tunfisk på boks og forskjellig middagsmat på boks. Hun har vann på kanner, jodtabletter i tilfelle atomangrep, batterier til lommelykt og oljelamper. Vedovnen er varmekilde hvis strømmen går, og i tillegg har hun planer om å kjøpe en vedkomfyr som det kan lages mat i.

Hun forklarer at hun fikk opp øynene for prepping da pandemien slo til.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg gjør det for å være forberedt på dårlige tider. Jeg synes myndighetene har gjort for lite. De har blant annet tømt kornlageret vi hadde i Stavanger. Da må privatpersoner forberede seg.

– Kan bli lite mat

Gresbakken mener de siste årene har vist at vi er sårbare dersom en krise inntreffer.

FORBEREDT: Om sommeren dyrker Toril Gresbakken grønnsaker på hageflekken utenfor huset på Opaker. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

– Det ene avløser det andre med tørke og pandemi. Hva skjer med Putins trussel mot Ukraina? Det kan fort bli lite mat hvis det blir krig der, sier hun.

Det verste scenarioet mener hun er atomkrig, og derfor har hun jodtabletter tilgjengelig.

Les også
Nå må du la hageslangen ligge - vannverkene frykter regional krise

Hun understreker imidlertid at hun ikke er den mest ekstreme prepperen, og hun hamster ikke kun for lager.

– Jeg bruker av det jeg kjøper, og så fyller jeg opp igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hun mener prepping, eller beredskap, handler om forberedelser.

– Mange tenker kanskje som så at når krisen inntreffer er det ingen vits å overleve. Men hvis den tiden kommer, tror jeg de kommer til å angre på at de ikke har gjort noen forberedelser i det hele tatt. En krise kan komme fortere enn vi aner, sier hun.

Eksempel på beredskapslager

• 9 liter vann per person

• To pakker knekkebrød per person

• En pakke havregryn per person

• Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person

• Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person

• Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade

• Medisiner du er avhengig av

• Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming

• Grill eller kokeapparat som går på gass

• Stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe

• Fyrstikker eller lighter

• Varme klær, pledd og sovepose

• Førstehjelpspakke

• Batteridrevet DAB-radio

• Batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen

• Våtservietter og desinfeksjonsmiddel

• Tørke-/toalettpapir

• Litt kontanter

• Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging

• Jodtabletter ved atomhendelser

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Gresbakken stiller opp til intervju i håp om at flere kanskje skal få opp øynene og tenke at det er smart å ha et beredskapslager.

– Hva skjer hvis strømmen går over lengre tid? Har folk noe å lage mat på for eksempel? Jeg synes dette med prepping er både lærerikt og interessant, sier hun.

Gikk tom for frø på lager

Da koronapandemien kom for to år siden, eksploderte interessen for selvberging. Andrew Mc Million forteller at dette resulterte i en enorm etterspørsel etter frø til dyrking av grønnsaker.

Ved siden av å drive småbruk med et 300 kvadratmester stort drivhus i Brautergutua utenfor Årnes, sitter han i styret i KVANN – Norwegian Seed Savers, en nasjonal interesseorganisasjon for bevaring av plantemangfold. Han beskriver seg selv som en frø-fanatiker og sparer frø fra over 100 sorter.

FRØLAGER: Andrew Mc Million er opptatt av samfunnsberging og mener alle kommuner burde ha et reproduksjonslager av frø. Foto: Guro Skjelderup
Les også
I sitt egendyrkede økosystem har Andrew funnet en dypere mening

– Et resultat av pandemien var at lageret for første gang ble tømt for noen frøkategorier. På verdensbasis var det mange frøselskaper som gikk tom. Det viser hvor viktig frø er i beredskapssammenheng, sier han.

Mc Million forklarer at KVANN har fokus på mangfold av planter som kan dyrkes i Norge, og målet er å være selvberget på norske frø.

Mel fra Ukraina

– For min del handler ikke dyrking av grønnsaker først og fremst om selvberging. Jeg er mer opptatt av det som kalles samfunnsberging. Alle kommuner burde ha et reproduksjonslager av frø. Nes kommune burde være den første til å gå foran og etablere et lager av lokalt tilpassede frø, sier han.

Mc Million peker også på vår sårbarhet. Han sikter blant annet til trusselbildet i Ukraina. Mye av korn i verden kommer fra Ukraina og Russland. En krig der vil påvirke globale priser.

– Det kan fort skje forandringer som gjør at vi ikke kan være sikre på at vi får lastebiler og skip med varer fra lenger sør, sier han.

Kunnskap er beredskap

Han er opptatt av det økologiske perspektivet i å være selvberget på frø.

– 99,9 prosent av grønnsaksfrøene som selges i Norge er produsert i utlandet. Det betyr at alle våre frø er tilpasset et annet klima enn vi har her. Vi har spesielle vekstvilkår i Norge, og det burde være mer fokus på dette med lokal tilpasning, sier han.

Beredskap for ham er ikke nødvendigvis å ha et lager med tørrvarer, men at vi har kunnskap og genetikk til å dyrke selv når det trengs.

Skal klare oss i tre døgn

Høsten 2018, etter en kritisk tørkesommer, lanserte DSB kampanjen «Du er en del av Norges beredskap». Hovedbudskapet er at alle bør tenke gjennom hvilke hendelser og ulykker som kan skje, og planlegge for å kunne ta vare på seg selv og de rundt seg i minst tre døgn ved bortfall av kritisk infrastruktur.

DSB inviterer også alle norske kommuner til å være med på egenberedskapsuka, der målet er at innbyggerne skal bli bedre forberedt på å klare seg selv i ulike kriser. I fjor ble egenberedskapsuka gjennomført første uka i november.

EGENBEREDSKAPSUKA: Elisabeth Stabell i Nes bibliotek og Berna Marie Sommerseth, beredskapsansvarlig i Nes kommune oppfordrer alle til å ha et beredskapslager for tre døgn hjemme. Foto: Heidi Wexels Riser

Berna Marie Sommerseth, beredskapsansvarlig i Nes kommune, uttalte da til Raumnes at en viktig del av den totale beredskapen i Norge er at alle planlegger for å klare seg selv i tre døgn, dersom det skjer en uønsket hendelse. Det betyr at du kan dekke egne grunnleggende behov for varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon.

– Vi lever i et trygt og stabilt samfunn der vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Jeg tror imidlertid at koronapandemien har gjort folk mer oppmerksomme på at vi er sårbare, uttalte Sommerseth.

Hun peker på at livet i Norge er helt avhengig av for eksempel strøm, vann og Internett, og nettopp det er vår største sårbarhet.