annonse

Over 7500 lovbrytere kan slippe straff på grunn av lang saksbehandlingstid

Mer rabatt
Mer rabatt: På landsbasis er det for øyeblikket over 7500 straffesaker som er over ett år gamle. Hvis disse tas til retten vil mange av sakene ende med strafferabatt. (Foto: Thomas Frigård)
Når lovbryterne slipper straff

Over hele landet har politiet over 7500 uferdige straffesaker som er over ett år gamle. Her ligger lovbryterne godt an til å få strafferabatt på grunn av lang saksbehandlingstid.

Thomas Frigård

– Riksadvokaten har gjennom sine årlige mål og prioriteringsrundskriv over flere år oppfordret til at straffesakene skal undergis en effektiv saksbehandling, og at lovbestemte og administrativt fastsatte frister må overholdes, sier konstituert statsadvokat, Ingrid Wirum til Raumnes.

Arbeider med rapport

Raumnes har sendt innsynsforespørsel til alle 12 politidistriktene i landet for å få en oversikt over hvor mange straffesaker politiet for øyeblikket har som fortsatt er ubehandlet, og hvor saksbehandlingstiden allerede har oversteget ett år. Hvis disse sakene ender med tiltale, skal de sendes til retten for beramming i domstolen. Saksbehandlingstiden i retten var i fjor gjennomsnittlig 3,3 måneder ifølge Domstoladministrasjonen. Det betyr at når disse sakene kommer til forhandling i retten, vil de minst nærme seg ett og et halvt år gamle.

– Riksadvokaten er i disse dager i samarbeid med Politidirektoratet i ferd på sluttføre en rapport om politiets straffesaksbehandling i 2018. I denne forbindelse vil de spørsmålene som du nå stiller bli behandlet, sier Wirum.

Stort lager

Derfor ønsker ikke Riksadvokaten å kommentere tallene Raumnes presenterer på en mer utfyllende måte.

– At man nå ser en økning i antall restanser kan ha en sammenheng med at man i den senere tid har sett en endring i kriminalitetsbildet med flere alvorlige og komplekse volds- og sedelighetssaker som er ressurskrevende å etterforske, og hvor bevisinnhentingen krever lengre tid, sier Wirum.

Effektivitet
Effektivitet: Riksadvokat Tor-Aksel Busch har over flere år oppfordret til rask saksbehandlingstid av straffesakene. Foto: Thomas Frigård

Ufravikelig krav

Hun viser også til at politireformen har vært en krevende omorganisering for etaten, og at dette antas å ha påvirket saksbehandlingstiden.

– Fra vår side er det et ufravikelig krav at straffesaksarbeidet holder kvalitetsmessig høy standard, herunder er tilstrekkelig effektivt. Dette er forhold som vi er tett og løpende dialog med Politidirektoratet, lokale statsadvokater og distriktene om, sier Wirum.

Mange saker

Sorenskriver i Øvre Romerike tingrett, Odd Magne Gjerde, viser til at politiet over lengre tid har varslet at det ligger et stort lager av påtaleklare saker hos dem. Sorenskriveren mener at dette vil føre til at nedgangen man har sett i antall straffesaker det siste året nå vil bli korrigert.

– Hva som ligger i bunken med påtaleklare saker er vanskelig å vite, men trolig ligger det mange saker her hvor det vil være nødvendig å gi strafferabatt, sier sorenskriver ved Øvre Romerike tingrett, Odd Magne Gjerde.

Mer strafferabatt
Mer strafferabatt: Sorenskriver Odd Magne Gjerde mener at politikerne må se straffesakskjeden under ett. Foto: Thomas Frigård

– Betydelig antall

Oversikten Raumnes har laget fra tallene fra politiet viser at totalt er over 7500 ubehandlede straffesaker som er over ett år gamle, og disse arbeider distriktene for øyeblikket med å ferdigbehandle. De fleste av sakene vil trolig lande i retten. Både Oslo og Øst politidistrikt har 1500 slike saker hver, og her vil sakene kunne ende med strafferabatt.

– Ikke alle vil bli brakt inn for retten, men et betydelig antall. Dette betyr at vi i 2019 også vil ha en rekke saker som ender med strafferabatt, sier påtaleleder i Øst politidistrikt, Mona Hertzenberg.

Ikke fornøyd
Ikke fornøyd: Påtaleleder i Øst politidistrikt, Mona Hertzenberg, venter at det vil være mange saker med strafferabatt grunnet lang saksbehandlingstid også i år. Foto: Scanpix/NTB

Mer kapasitet

Sorenskriveren viser til at det er utfordrende for retten at saksmengden varierer fra år til år, noe som gjør det vanskelig å styre produksjonen av sakene i retten på en best mulig måte. Han peker på at det for øyeblikket er hos politiet det brenner mest.

– Øyeblikksbildet akkurat nå er at det er kritisk å få økt påtalekapasiteten hos politiet. Det må være aktorer tilgjengelig til å prosedere sakene som sendes inn til retten, ellers blir sakene bare liggende på vent i domstolen. Fra mitt ståsted ser det ut som om politiet en stund har slitt med at aktorer slutter og at det tar tid å få rekruttert nye, sier Gjerde.

En helhet

Han sender et aldri så lite signal til politikerne, og han viser til at straffesakskjeden utgjør en samlet helhet.

– Det er avgjørende at politikerne ser helheten i straffesakskjeden. Det nytter lite å styrke en del av rettsvesenet så lenge det er «korker» andre steder i systemet, sier Gjerde.

Frykter tillitskrise

Sverre Bromander er leder for Juristforbundet Stat, og han representerer både politijurister og dommerfullmektiger. Han er redd for at den lange saksbehandlingstiden og det store tallet strafferabatt vil svekke folkets tillit til systemet.

– Vi ser nå at lovbryterne slipper billigere unna enn det Stortinget har vedtatt, enten ved at sakene blir henlagt, eller som i undersøkelsen som du viser til, at man får strafferabatt på grunn av lang saksbehandlingstid. Jeg frykter at dette fører til at tilliten til rettsstaten blir redusert. Jeg er redd for at dette på sikt kan føre til en tillitskrise, sier Bromander.

Ressurser
Ressurser: Leder av Juristforbundet Stat, Sverre Bromander, mener at saksbehandlingstiden i politi, påtale og domstol er et ressursspørsmål. Foto: Thomas Haugersveen

100 millioner

Han mener at saksbehandlingstiden i politi, påtale og domstol henger nøye sammen med hvilke ressurser disse leddene blir tilført av politikerne.

– Vi skal selvfølgelig ha en effektiv tjenesteytelse, men dette er i realiteten et spørsmål om tilførsel av ressurser. I revidert statsbudsjett i 2017 tilførte regjeringen politiet 100 millioner kroner for å anskaffe 60 nye politibiler. Med den samme summen til påtalemyndigheten og domstolene tror jeg man ville ha kortet ned på saksbehandlingstiden betraktelig. Særlig etterforskingsdelen av politiet er sulteforet, og jeg tror at det er ikke skal så mye til for å få ned saksbehandlingstiden betraktelig, sier Bromander.

– Kaos og frustrasjon

I fjor gjennomførte statsadvokaten et tilsyn med Øst politidistrikt. Her ble det avdekket underbemanning, kaotiske forhold og stor frustrasjon.

– Alle er kjent med situasjonen, den er grundig belyst fra alle kanter, over flere år. Så det kan ikke være spørsmål om det er underbemanning i påtalemyndigheten og en knapphet på ressurser, det er ettertrykkelig konstatert. Det som da gjenstår er at det synes verken har vært evne eller vilje til å løse situasjonen, sier leder av leder Juristforbundet Stat, Sverre Bromander.

Lavere produksjonsevne

Raumnes har dokumentert at over halvparten av de straffedømte i Øvre Romerike tingrett har fått strafferabatt på grunn av lang saksbehandlingstid de tre siste årene. Ferske tall fra politidistriktene viser at det i dag er over 7500 straffesaker i politiets systemer som er over ett år gamle. Øst politidistrikt har 1500 slike saker, og tilsynet statsadvokaten gjennomførte med distriktet i fjor gir en pekepinn hvorfor saksbehandlingstiden er så har et kraftig etterslep.

«Mange etterforskings- og påtaleavsnitt har ikke hatt full bemanning til enhver tid. I enkelte tilfeller har man også opplevd ganske langt fra full bemanning. Det sier seg selv at manglende bemanning på etterforsking- og påtalesiden medfører lavere produksjonsevne av straffesaker», skriver statsadvokaten i sin rapport.

– Ønsker det slik

Konklusjonen til statsadvokaten er at det siden politireformen ikke har vært full bemanning på verken etterforskingssiden eller på juristsiden, og det er stor mangel på kompetanse. Knappheten på personell er så stor at det fører til at personellet ikke kan bli kurset for å hente inn den kompetansen organisasjonen mangler. Hver jurist har 70–90 saker til påtaleavgjørelse, og situasjonen er preget av kaos, frustrasjon og misnøye, og at folk slutter eller søker seg vekk.

– Vi kan nesten trekke slutningen at det er en ønsket handling fra dem som bestemmer ressursbruken, at vi har havnet i denne situasjonen med blant annet store strafferabatter. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de har ikke ønsket å prioritere å straffeforfølge kriminelle. Hadde politiske myndigheter ment at det var viktig at samfunnet hadde en rask og effektiv straffeforfølgning av dem som begår kriminalitet, hadde de satt påtalemyndigheten og domstolen i stand til å gjøre det, sier Bromander til Raumnes.

Ikke tid til kurs

Under tilsynet bekreftet politidistriktet at de manglet kompetanse, og distriktet ønsket at flere jurister skolerer seg videre på politihøyskolen. Men knappheten på hender i organisasjonen er så stor at ingen kan være borte fra jobben for å skaffe seg den kompetansen man mangler. Man er med andre ord fanget i en ond sirkel.

«Både juristene selv og ledelsen bekreftet også muntlig under inspeksjonen at muligheten for å delta på kompetansehevende tiltak er begrenset. Dette både fordi ledelsen ikke la til rette for dette og i kjølvannet av det, at juristene selv ikke ønsket «belastningen» med å komme tilbake til kontoret uten at porteføljen var ivaretatt under fraværet», heter det i inspeksjonen.

Mangler rutiner

I sin rapport konkluderer statsadvokaten med at mye tyder på at omorganiseringen i Øst politidistrikt har krevd mer av både ledelse og ansatte enn man først hadde forutsett. Inspeksjonen etterlyste også statsadvokaten konkrete planer om hvordan den manglende bemanningen skulle forbedres.

«Vårt generelle inntrykk er at det er mange rutiner som ikke er på plass, det er mangelfull planlegging og notoritet på hva som skal skje og når det er for dårlig kontroll på hvilket arbeid som skal gjøres av hvem», skriver Statsadvokatene.

Raumnes har bedt Øst politidistrikt om å kommentere uttalelsene til Bromander, men de har ikke svart på vår henvendelse.

thomas@raumnes.no

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på raumnes.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse