GOD APPETITT: Elg utgjør en viktig del av ulvens matinntak. Foto: John Arne Paulsen

Oppsiktsvekkende om ulven i Nes: – Ulven truer elgjakta

– Om ikke stortingsvedtaket fra 2016 blir fulgt opp, trenger det ikke gå lenge før grunnlaget for elgjakt forsvinner, sier Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes.

– Nes kommune har trolig landets tetteste ulvebestand. Det er viktig å presisere at dette er minimumstall, og at det trolig eksisterer individer som ikke har blitt fanget opp i registreringene, sier Mæhlum.

Han presiserer at dette er i området øst for Glomma i Nes som er inne i ulvesonen.

Truer elgjakta

Raumnes har tidligere omtalt at viltnemnda og kommunen kartlegger ulvebestanden i Nes. 160 observasjoner er dokumentert siden prosjektet startet.

– Observasjonene er gjort via mange viltkameraer gjennom 15 måneder, samt ni måneder med ekskrementprøver, sier viltnemndlederen.

Han fastslår at observasjonene viser så stor tetthet av ulv i Nes at det er en reell risiko for at elgjakta opphører i dette området.

– Det stemmer, og det behøver ikke gå lang tid før det skjer hvis det trøkket som vi har nå opprettholdes, sier Mæhlum.

Vekker oppsikt

At elgjakta står i fare, vekker oppsikt.

Les også
Her blir ulven fanget på kamera: – Nes har landets tetteste ulvebestand

– Ja, norske forskerne sier at en ulvefamilie med unger spiser 120–150 elg i året. Vi ser nå at vi har en slik flokk – enten det er den, den eller den – innom Nes hele tiden. Hvis vi i tillegg har et revirhevdende par i Nes som spiser det samme, så trenger det ikke gå så lang tid før grunnlaget for en elgjakt er borte, sier Mæhlum.

Han legger til at også et revirhevdende par spiser 120–150 elg i året.

– Da er vi oppe i 240–300 elger i året. Da sier det seg selv at det ikke blir noen elgjakt. Da blir uttaket så stort at det ikke blir noe igjen å jakte på. Og det kan skje veldig fort, sier Mæhlum.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ny informasjon

Som tidligere omtalt ble et ulvepar man trodde tilhørte Aurskog-flokken felt under vinterens lisensjakt. Så viste DNA at dette var ulver som høyst sannsynlig hadde holdt til i Svarthus-reviret som skal være etablert i skogsområdene fra Seterstøa og sørover nær Årnes.

VILTNEMNDLEDER: Olav Mæhlum mener ulvepolitikken fort kan føre til at elgkvota spises opp øst for Glomma i Nes. Foto: John Arne Paulsen

– Ny informasjon nå går ut på at et er observert flere ulver i Svarthus-reviret mellom Seterstøa og Torstuvegen i Nes. Nylig var det to ulver der. Det ser veldig ut som Svarthus-reviret ikke har gått i oppløsning til tross for det som skjedde i Aurskog, sier Mæhlum.

– Må følge opp vedtaket

Viltnemndlederen viser til gjeldende stortingsvedtak om hvor mye ulv det skal være i Norge.

Les også
Den berømte Elgåulven har vært i Nes

– Nå må vi begynne å følge stortingsvedtaket fra 2016 som sier at vi skal ha fire til seks ynglinger pr. år inne i ulvesonen, hvorav tre skal være helnorske. Det vil si at det må tas ut flere ulver enn det man har gjort til nå inne i ulvesonen, fastslår Mæhlum.

– Man bedrev lisensjakt i Aurskogreviret i vinter?

– Ja, men det var ikke nok. Det kan godt være i hvert fall to ulver igjen der, og da kan det fort skje at det reviret videreføres. Det kan allerede ha skjedd. Var det igjen ei tispe der, så kommer det fort inn en hann i det området, sier Mæhlum.

Les også
Vil ikke utrydde all ulv