SOLA: Kenneth Balto Pettersen (40) fikk påvist basalcellekreft på nesa, nå håper han at arret fra hårfestet til nesa vil gro så fint som mulig. Foto: Privat

Trodde det var en kvise, men det viste seg å være hudkreft

En uskyldig flekk på nesa ga Kenneth Balto Pettersen stort arr i ansiktet. Nå vil han at flere skal unngå risikoen.

– Flekken har vært der lenge, men jeg tenkte først at det kunne være noe galt i starten av 2020, sier Kenneth Balto Pettersen fra Årnes.

I tiden etter tenkte Kenneth ikke stort mer på flekken, men flekken endret seg gradvis.

– Den vokste og ble ikke noe pen, jeg tok en nærmere titt og trodde det kunne være en stor kvise, sier han.

Kvisen forsvant ikke og i slutten av 2020 turte han ikke å vente.

sysselsettingsgrad Den så stygg ut, så jeg tok kontakt med legen, sier han.

UNG: Basalcellekreft er mest vanlig blant eldre. Kenneth Balto Pettersen var bare 39 da han fikk diagnosen. Foto: Kenneth Balto Pettersen

Et år

Før nyttår, cirka et år etter at Kenneth ble oppmerksom på flekken, besøkte han fastlegen. Raskt kunne fastlegen fortelle at flekken, som hadde blitt en stor kul på nesen, kunne være hudkreft.

ADVARER: Kenneth Balto Pettersen brukte sjelden solkrem når han var utendørs. Bildet er tatt før operasjonene. Foto: Privat

– Jeg så for meg at fastlegen kunne fjerne den, men legen mistenkte at det var basalcellekreft, sier han.

Like etter nyttår ble Kenneth sendt til Akershus Universitets sykehus (AHUS) for en nærmere undersøkelse.

– På Ahus fant de ut at det var hudkreft, sier han.

Les også
Nesbu med sterk oppfordring til alle menn
Basalcellekreft

Basalcellekreft er en ondartet, men langsomtvoksende svulst i huden. Den sprer seg ikke med blod eller lymfe til andre organer, og har derfor en god prognose.

Som oftest ser man kreftformen på soleksponert hud i ansiktet, på ørene og i nakken.

Behandlingen består vanligvis av at man kirurgisk fjerner svulsten, men det finnes også andre behandlingsmuligheter som frysing og avskrapning, fotodynamisk behandling, krembehandling og strålebehandling.

Symptomer ved hudkreft:

* Sår i huden som blør lett og ikke gror

* Rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag

* Misfargede knuter i huden som vokser

* Eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt

(Kilde: Nhi.no, Helsenorge.no)

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Googlet

– Jeg ble litt bekymret når det var snakk om kreft, men legene beroliget meg og informerte om at det ikke var en dødelig kreftform og at kreften kun skader der den er, sier han, og forteller at han fant mye nyttig informasjon på nettet om hudkreft.

Etter nok en utredning viste det seg å være mer kreftceller igjen og Kenneth ble sendt til Rikshospitalet.

Les også
Kvinnen ble så irritert at hun kastet salmiakk og vann i ansiktet på mannen

– I juni ble jeg operert og jeg skal tilbake fra hytta for nok en operasjon i juli, sier han.

Kulen med hudkreft ble fjernet. Men, det ble oppdaget kreft også i området rundt, dermed måtte deler av nesen og ansiktet opereres.

– Legene har vært klare på at arret vil bli stort og at de opererer for å få det fint, sier han.

Legene har fjernet hud fra Kenneths panne, som skal brukes til å rekonstruere deler av nesepartiet.

OPERERT: I juni ble Kenneth Balto Pettersen operert for basalcellekreft for andre gang. Fortsatt har han én operasjon igjen Foto: Mads Smedsmo Stadeløkken

Tusenvis

Kreftregisteret registrerer ikke basalcellekreft i sin statistikk, men Kreftforeningen anslår at det dreier seg om rundt 20.000 tilfeller i året. Det gjør basalcellekreft til den desidert vanligste kreftformen i Norge.

– Basalcellekreft sprer seg ikke til andre organer, og er derfor ikke farlig. Det er likevel viktig å behandle den raskt, fordi den kan spre seg lokalt, sier spesialrådgiver i Kreftforeningen, Else Støring.

Med bandasje over nesen må Kenneth holde seg unna sterk sol i sommer.

– Jeg var aldri redd, det er ikke en krefttype noen dør av. Jeg ble mer bekymret forhvordan arret vil se ut, avslutter Balto Pettersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Delta-varianten påvist i Nes – dette understreker kommuneoverlegen

Føflekkreft mest kjent

Else Støring forteller at mange bare har hørt om føflekkreft og ikke kjenner til de andre hudkrefttypene.

– Føflekkreft, det som kalles malignt melanom, er en svært alvorlig diagnose, selv om overlevelsesmulighetene har blitt langt bedre de siste årene. Det er nok årsaken til at det er den hudkrefttypen som får mest oppmerksomhet, sier hun.

I tillegg finnes det også en hudkreftform kalt plateepitelkreft. Den kan i sjeldne tilfeller spre seg til andre organer.

UFARLIG: Spesialrådgiver i Kreftforeningen, Else Støring, forteller at basalcellekreft er ufarlig, men kan bli plagsomt. Foto: Birgitte Heneide

– Basalcellekreft og plateepitelkreft kan ligne litt på hverandre. Fellestrekket er gjerne at man har et sår på huden som ikke fors

vinner. Et vanlig sår vil jo gro, påpeker hun.

Basalcellekreft kan komme over hele kroppen, men er vanligst der huden har vært mye utsatt for sol.

I 2019 ble det registrert 2330 tilfeller av føflekkreft og 2741 tilfeller av plateepitelkreft i Norge, og forekomsten er økende.

– Norge er i verdenstoppen i antall hudkrefttilfeller. Hovedårsaken er dårlige solvaner, sier Støring.

Føflekkreft

Melanom, ofte kalt føflekkreft, er den mest alvorlige typen hudkreft.

Symptomene kan være en føflekk eller en ny flekk som:

* Endrer form eller farge (spesielt til svart)

* Vokser

* Klør

* Blør eller danner sår

* Har asymmetrisk form

* Har ujevn farge

* Har uklar overgang til normal hud

(Kilde: Helsenorge.no)

Slurvet med solkremen

Pettersen råder alle til å huske solbeskyttelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg har aldri drevet med soling, og derfor sjelden brukt solkrem. Jeg har ikke tenkt på at hverdagsaktivitet utendørs, slik som å gå tur, drive med hagearbeid eller sitte på uterestaurant, også krever at man beskytter seg med faktor, forteller han.

Bortsett fra noen sydenturer som ung, har han sjelden vært solbrent. Nå bruker han solkrem og caps hvis han skal ut i sola, særlig med tanke på at det er en viss risiko for at han kan få kreft igjen.

Les også
SE BILDENE: Halve enga er død

– En annen lærdom er å gå til legen med en gang man oppdager noe unormalt. Mange tenker på hudkreft som føflekkreft, det stemmer ikke, sier han.

Også Støring oppfordrer til å gå til lege hvis man har mistanke om at noe er galt.

– I løpet av koronapandemien har det vært færre nyoppdagede krefttilfeller enn normalt. Vi vet at folk med symptomer på kreft har utsatt å gå til lege fordi de er engstelige for smitte. Når de fleste er vaksinert, antar vi at antall krefttilfeller vil øke igjen, sier hun.

Slik minsker du risikoen for hudkreft

Opp mot 90 prosent av all hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler) fra sol og solarium.

* Ha gode solvaner – begrens tiden i intens sol, og beskytt huden med klær og solkrem når du er i sola.

* Unngå bruk av solarium.

* Følg regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen som kan medføre hudkontakt.

* Hold en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.

(Kilde: Helsenorge.no)