JAKTER I ULVEREVIR: Øistein Buhol leder et elglag i ulvesonen, midt i Mangen-reviret. Nå har de utfordringer med å fylle den marginale elgkvoten som er utdelt. Foto: John Arne Paulsen

Øistein Buhol leder et elglag midt i Mangen-reviret: – Skal vi ha ulv så må vi ha det i hele Norge

Øistein Buhol fra Årnes leder Nordre Fjeldskogen elglag. Der sliter de med å fylle kvoten på tre elger.

Rovviltnemndene i vår region la opp til jakt på Mangen-flokken fra nyttår, men Klima- og miljødepartementet sa nei. Dermed overlever flokken også vinterens lisensfelling. Dette er et faktum uansett utfallet av dagens pågående strid i det norske rettssystemet knyttet til lisensfelling av flokker inne i ulvesonen.

Lederparet i Mangen-reviret fikk nytt kull også i 2022, og flokken framstår ifølge Rovdata som harmonisk og velfungerende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ikke overrasket

Det er en kjensgjerning at en ulveflokk tar en god del elg. Øistein Buhol fra Årnes er leder for Nordre Fjeldskogen, et elglag midt i Mangen-reviret. Han bekrefter at elgkvoten nå er på et minimum og at den er redusert til en femtedel av kvoten på 90-tallet.

Fakta

• I fjor høst vedtok rovviltnemndene knyttet til våre områder at ulvene i det helnorske Mangen-reviret, som innlemmer Nes i øst, skulle tas ut gjennom lisensfelling.

• Så gikk Klima- og miljødepartementet inn og stoppet planene om lisensfelling i Mangen-reviret begrunnet med at genetisk verdifulle ulver i det tilgrensende Setten-reviret ikke er blitt radiomerket i tilstrekkelig grad.

• Direktoratet betegnet risikoen for felling av feil ulver som for stor.

– Hvis vi skal få opp elgstammen i vårt område, så må vi gjennomføre lisensfellinger på ulv hvert år, men de blir jo stoppet i siste liten hele tiden, sier han.

Han lot seg ikke overraske over at det heller ikke denne vinteren ble jakt på Mangen-ulvene. Samtidig vet han at om det skulle ende med at dagens ulveflokk skulle bli involvert i en lisensfelling, så betyr ikke det umiddelbart at elgstammen styrkes.

Nye kommer inn

– Om Mangen-flokken skulle bli felt, vil det bare komme inn nye ulver som ikke nødvendigvis er så "snille" som Mangen-ulvene er, sier Buhol.

Han sikter til at Mangen-flokken i dag viser liten aggressivitet mot jakthunder. Kommer det nye ulver inn i reviret, kan det utgjøre en større trussel mot hunder i området.

– Uansett vil elgstammen forbli kraftig redusert, sier Buhol.

STADIG OMSTRIDT: Ulvene i Mangen-flokken unngår lisensfelling også denne vinteren. (Illustrasjonsbilde) Foto: Heiko Junge

Ifølge Hjortevilt.no har elgen og elgbestanden vært i sterk utvikling i vårt land siden 70-tallet. Ifølge nettportalen hjortevilt.no er den norske elgstammen i dag 30 ganger større enn for 50–60 år siden. Men i områdene øst for Glomma i Nes, inne i ulvesonen, er situasjonen en annen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Om ulvesonen

Viltnemndlederen i Nes, Olav Mæhlum, tok 28. desember bladet fra munnen i en artikkel i Raumnes og fastslo at rovdyrtrykket på viltstammene i våre områder vil forbli like stort når lisensfellingen uteblir. Han mente at politikken med en ulvesone er feilslått.

– Vi burde ikke ha noen sone i det hele tatt. Så får man se hvor ulven etablerer seg naturlig. Sånn som det er nå, raserer ulven viltstammene inne i sonen, sier Mæhlum.

Dette er Buhol enig i. Han mener at ulvesonen aldri skulle vært etablert.

– Skal vi ha ulv så må vi ha det i hele Norge, slik at alle kan få kjenne på både gleder og sorger ved det.

– Skal vi ha ulv så må vi ha det i hele Norge, slik at alle kan få kjenne på både gleder og sorger ved det, sier Buhol.

De som skriker minst

I en artikkel i fagbladet Rovdyr, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, kommer Buhol inn på dette temaet. I jegermiljøene er ulvesonen stadig et like hett tema. Han beskriver utfordringene han erfarer.

– De som fant opp ulvesonen, må ha visst at de som bor her omkring er de snilleste folka i Norge. De som skriker minst, sier Buhol til det nevnte fagbladet.