TAPER MEST: Nes kommune er kommunen som taper mest på Stortingets konsesjonskraft-vedtak. Foto: Jan Erik Hæhre

Nes taper mest på kraft-vedtak

Nes kommune kommer desidert dårligst ut og trekkes rundt dobbelt så mye per kilowattime som neste kommune på lista. Det får politikerne til å klø seg i hodet og reagere på konsesjonskraft-vedtaket.

– Det er helt klart urimelig, sier Erlend Helle, som har jobbet mye med budsjett og økonomi i Nes Ap, og som har sydd sammen posisjonens budsjetter med Tom Roterud (Sp).

– Det er ikke tankesettet vi reagerer på, men hvorfor det slår så urimelig ut. Vi må stille noen spørsmål her, slår Tom Roterud fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Dro i land kontrakt verdt en halv milliard kroner

– Dette er utidig, midt oppe i alt det andre vi står i, sier ordfører Grete Sjøli (Ap).

Stortingets vedtak om at kommuner og fylkeskommuner med konsesjonskraft i områder med svært høye strømpriser får et trekk i rammetilskuddet har skapt voldsomme reaksjoner fra en rekke kommuner.

– Urimelig

Verken Helle eller Roterud har reagert på prinsippet om at de ekstraordinære inntektene skal fordeles. Men de reagerer sterkt på tidspunkt for vedtaket, hvor ulikt vedtaket slår ut og metoden som svært mange kommuner har pekt på er «helt uforståelig».

KLANDREVERDIG: Det er klandreverdig av regjeringa, sier Erlend Helle, Ap (t.v.) og får støtte av budsjettkamerat Tom Roterud (Sp). Foto: Jan Erik Hæhre

– Det er klandreverdig håndtert av regjeringen, sier Erlend Helle, og kaller det urimelig og helt uforståelig at Nes rammes hardest når de bruker en tabell fra KS som viser at Nes trekkes 2,63 kroner per kilowattime, som er det dobbelte av hva neste kommune på lista trekkes.

– Det er fra regjeringens side sagt at ingen skal trekkes mer enn én tredjedel, så dette gir store ulikheter, sier Helle.

Høyest per kwh

Nes er definitivt ikke den kommunen som taper mest i kroner og øre, men er den kommunen som får suverent størst trekk basert på kroner per kilowattime. De kommunene som får størst fratrekk er Sandnes som taper 141 millioner kroner, Kvinnherad som taper 131 millioner kroner og Suldal som taper 124 millioner kroner.

Les også
Tiril prioriterer NM foran verdenscuprenn

Nes taper nær 12,6 millioner kroner, som er 2,65 kroner per kilowattime konsesjonskraft. Den neste på den lista er Ringerike, som taper 1,39 kroner per kilowattime.

Her kan du se de 20 kommunene som topper den lista (kolonnen til høyre viser trekket i antall kroner per kilowattime):

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Trekk per kilowattime
Innbyggere per 1. januar 2022Konsesjonskraft kWh 2021 - KS tabellgrunnlagTrekk pga konsesjonskraftinntekter, i 1000 krTrekk per kWh grunnlag
Nes238984,729,400-12,575-2.6589
Ringerike3101113,385,800-18,603-1.3898
Sandnes81305110,966,500-141,826-1.2781
Bjørnafjorden252136,836,000-8,555-1.2515
Voss1587572,133,100-87,075-1.2071
Rælingen19024280,3-338-1.2059
Os1855455,3-549-1.2058
Hamar31999438,8-529-1.2056
Bjerkreim2789224-270-1.2054
Alver29593909,3-1,096-1.2053
Engerdal12531,115,100-1,344-1.2053
Kristiansand113737570-687-1.2053
Moss50290648-781-1.2052
Drangedal40931,867,000-2,25-1.2051
Krødsherad21892,304,400-2,777-1.2051
Sokndal32814,789,700-5,772-1.2051
Aremark1315261,4-315-1.2050
Eidsvoll267163,683,700-4,439-1.2050
Øvre Eiker200443,156,800-3,804-1.2050

– Det er jo ikke ei liste vi ønsker å toppe, fastslår ordfører Sjøli.

– Vi trekkes dobbelt så høyt som neste på lista, sier Helle, og peker på at fra Ringerike og nedover er det kun små marginer i trekk per kilowattime.

– Vi taper igjen

Både Sjøli, Helle og Roterud peker på utidigheten. De visste det ville komme et vedtak, men visste da de vedtok budsjettet ikke hvordan ordningen ville slå ut. Nå må de dekke inn 12,6 millioner kroner, om de ikke klarer å synliggjøre det åpenbart merkelige misforholdet der Nes trekkes dobbelt så mye per kilowattime som neste kommune på lista.

– Vi står som tapere igjen, sier Sjøli, og peker på at forslaget til nytt inntektssystem heller ikke slår positivt ut for Nes kommune, som fra før er en lavinntektskommune.

Les også
Årnes Brygge AS: Nå kan byggene rives

– Jeg lurer på om det må være en feilkilde her, og det må vi nøste i. Vi må finne ut hvorfor det slår så negativt ut for oss, sier Roterud, og erkjenner at det ikke blir enkelt å hente inn 12,6 millioner kroner i et fra før stramt budsjett.

Solgt i spotmarkedet

Nes har altså valgt å selge sin konsesjonskraft i spotmarkedet. Drøye 4,7 millioner kilowattimer kraft tilsvarer forbruket til rundt 160 eneboliger, med et gjennomsnittlig forbruk på rundt 30 000 kilowattimer.

KRAFT: Akershus Energi produserer vannkraft på Rånåsfoss (bildet) og Funnefoss, og av dette får Nes kommune konsesjonskraft de selger videre i markedet. Foto: Jan Erik Hæhre

– Normalt har det ikke vært så mye å tjene, men med de prisene som var i 2022 var det plutselig en del å hente på nettopp det, sier Helle. Og erkjenner at kommunen samtidig må kjøpe tilbake strøm i det samme spotmarkedet.

– Det er ikke urimelig at vi må trekkes når vi får ekstra inntekter, sier Helle. Men det er altså tid og modell han reagerer kraftig på. Og det faktum at Nes kommer så dårlig ut sammenliknet med alle andre kommuner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Stor usikkerhet

– En kommune som Hol i Buskerud har 46 ganger så mye konsesjonskraft som Nes, men trekkes ikke en eneste krone, sier Helle, og peker på ulikhetene. Og på at ingen kommune skulle trekkes mer enn en tredjedel. Det ville for Nes sin del betydd trekk på litt over halvparten av det de trekkes nå.

Dette er konsesjonskraft

• Konsesjonskraft er en andel av den produserte elektriske energien som eiere av større vannkraftverk i henhold til konsesjonen plikter å levere til de kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Denne konsesjonskraften skal leveres til en nærmere avtalt pris.

• I Nes produseres det vannkraft på to steder, Rånåsfoss og Funnefoss. Konsesjonskraften er en kompensasjon til kommunene som stiller naturressurser til rådighet.

• Kommunen får ikke penger, men en viss andel av kraften som produseres blir gitt kommunen til en avtalt pris. I 2022 var prisen 11,57 øre per kilowattime. Det er NVE som regner ut grunnlaget for hvor mye kraft kommunene skal få, og prisen for konsesjonskrafta.

• Nes kommune fikk i 2022 drøye 4,7 millioner kilowattimer kraft. Kommunen valgte å legge kraften ut på markedet til spottpris, og tjente dermed penger på konsesjonskraften.

• Kommunene står fritt til å gjøre hva de vil med kraften, men har i realiteten tre valg: Selge den på markedet, selge den til næringslivet eller bruke den selv til beste for innbyggerne.

– Det er utfordrende, og jeg må komme tilbake i 1. tertialrapport med dette, sier kommunedirektør Jon Sverre Bråthen.

Den store utfordringen er at kommunen ikke vet hva de får i konsesjonskraft i 2023.

– I 2020 fikk vi for eksempel ikke noe, sier han, og peker på at det er strømprisen som er forutsetningen for inntektene. I 2020 var strømprisene ekstremt lave.

– Overraskende

Kommunedirektøren peker på at de som på en eller annen måte har forpliktet seg med sin konsesjonskraft slipper trekk, mens kommuner som Nes, som har valgt å holde inntektene på spot, blir rammet hardere.

– Det er overraskende, sier Bråthen.

Les også
Bussjåførene opplever tidspress på glatta: – Man kan bli litt irritert over kommentarfeltene

Modellen til regjeringen har skapt kraftige reaksjoner, langt kraftigere enn det Nes-politikerne uttrykker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er lett å forstå at det er en del rasende ordførere, også fra Ap og Sp, sier Helle.

– Røyka sokkene sine

Kraftigst kan nok ordføreren i Vik ha uttrykt det.

– Her tror jeg noen har røykt sokka sine på julebordet i Oslo, sier Roy Egil Stadheim (Ap) til NRK.

– Jeg er enig med Roy Egil, men ville ordlagt meg annerledes, sier Hilde Enstad (Ap), ordfører i Kvinnherad til NRK.

Les også
70-åringer skvises ut: – Helt tåpelig bestemmelse

Karstein John Totland (H), ordfører i Masfjorden, sier dette:

– Jeg forstår godt hva Roy Egil sier. Men her har politikerne i Oslo røyka mer enn bare sokkene, sier han.

– Disponert krafta ulikt

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) peker på at at det er stor forskjell på hvordan kommunene har disponert konsesjonskraften sin.

ULIKT: Kommunene disponerer konsesjonskrafta ulikt, og vi har sagt at trekket skal skje på bakgrunn av faktiske verdier en kan realisere, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Foto: Junge, Heiko

– Regjeringen har sagt at trekket skal skje på bakgrunn av faktiske verdier en kan realisere, sier han til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han peker på at de har tatt hensyn til juridisk bindende avtaler og til andre politiske vedtak som er gjort før ordningen ble kjent.

– Samtidig er det viktig å understreke at vi har lagt opp til at kommuner som får et trekk likevel sitter igjen med store nettoinntekter fra salget av konsesjonskraft neste år (2023, red.anm.), sier Gjelsvik videre til NRK.