Nes kommunes bredbåndstrategi høster ros
Utkastet til ny bredbåndstrategi i Nes høster ros. Planen går ut på at strategien skal vedtas politisk innen april.
I en høringsuttalelse betegner Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) Nes kommunes utkast til ny bredbåndstrategi for perioden 2023 – 2028 som et svært godt utgangspunkt til full bredbånddekning i kommunen.
Kommunens initiativ til å etablere en egen strategi betegnes fra departementets side som positivt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Behandles politisk
– Dette utkastet viser at kommunen har et bevisst forhold til muligheter og utfordringer forbundet med bredbåndsutbygging. Det er viktig at kommunen inntar en aktiv rolle for å legge til rette for utbygging til alle innbyggere og virksomheter innenfor kommunens grenser, skriver departementets utredningsleder Halvor Ødegaard i høringsuttalelsen.
Han legger til at det er viktig å tilrettelegge i samråd med tilbydere, fylkeskommunen og nasjonale myndigheter, innenfor regelverket og de ordningene som er etablert.
Høringsfristen gikk ut i desember. Nå satser Nes kommune på rask sluttbehandling politisk.
– Etter nåværende framdriftsplan skal denne saken fremmes for politisk sluttbehandling til møteserien som er i mars/april, sier Elin Brede Kristiansen, kommunikasjonssjef i Nes kommune.
Stadig viktigere
Regjeringen har satt som mål at alle husstander og virksomheter i Norge skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd (100 Mbit/s) innen utgangen av 2025. Departementet fastslår at bredbånd bærer stadig større verdier i samfunnet, og at konsekvensene av utfall og dårlig kapasitet derfor gjerne er større enn tidligere. Mange tjenester og funksjoner blir utilgjengelige for innbyggere og bedrifter hvis tilgangen til nettet blir borte.
I tillegg til å legge til rette for utbygging og god dekning, råder departementet kommunen til også å være en pådriver for et sikkert og robust tilbud av elektroniske kommunikasjonsnett lokalt.
– Kommunen kan for eksempel med fordel gå i dialog med tilbydere for å identifisere sårbarheter og foreslå forbedringer. Det kan derfor vurderes om også sikkerhet i nettene – for eksempel ved at samfunnskritiske funksjoner kan vurdere flere bein å stå på – skal være et eget tema som kan inngå i strategien, skriver Ødegaard.
Det siktes blant annet til å legge til rette for tilknytning til flere nett.