SKOLESTART: F.v Iselin Nøvik, Camilla Kleven og Nathalie Nøvik er klare for videre utdanning til høsten. Foto: Andrine Wennemo

Nå kommer livsmestring på timeplanen: – Har følt mye press på å gjøre det bra

Nye læreplaner fra høsten skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. De nye planene skal også hjelpe dem med å ta ansvarlige livsvalg. Det mener Nathalie, Iselin og Camilla er på tide.

Fra høsten 2020 trer den nye læreplanen i kraft, og noe av det som skiller denne planen fra den gamle er fokus på «folkehelse og livsmestring».

– Det er fint at dette endelig kommer på agendaen i skolen, sier tre jenter fra Nes som alle er ferdige med videregående skole.

Nathalie Nøvik (20), Iselin Nøvik (20) og Camilla Kleven (20) skal starte på studier til høsten, men de er enige om at valget om videre utdanning ikke bare har vært enkelt.

– Det tar tid når man skal bestemme hvilken retning man skal gå, da det er så mange muligheter, sier Camilla.

Hun har valgt å ta et årsstudium i historie i Trondheim.

Les også
Sonja og Selma er klare for videregående – nå skal en av dem bli elektriker

Ikke eget fag

– Det er en del som har en bestemt tanke om hvilken retning de ønsker å velge fra de er barn, men de fleste er ikke der, sier Iselin, som skal starte andre året sitt i USA der hun studerer Markedsføring.

Hun skremmes av tanken på å velge feil studie, selv om hun mener det er greit å prøve seg litt fram.

– Det du starter å studere, trenger ikke nødvendigvis å være det du ender opp med, sier hun.

Assisterende rektor ved Nes Videregående skole, Anne Tronvoll, forklarer at folkehelse og livsmestring ikke er et eget fag i skolen, men at de ulike fagene har kompetansemål som relaterer seg til et eller begge temaene.

– Et eksempel på dette er i faget samfunnskunnskap, hvor du finner kompetansemål innenfor folkehelse og livsmestring, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Unge i sommerjobb – dette har du krav på

Føler på presset

Jentene er enige om at det er vanskelig å unngå å føle på skolepresset, og at det stilles høye krav til ungdom i dag, særlig i de teoretiske fagene.

– Jeg har følt mye press på å gjøre det bra på skolen, forteller Nathalie, som til høsten skal studere bachelor i eiendomsmegling, jus og økonomi på BI i Trondheim.

– Hvis du sitter i klasserommet og hører at alle rundt får 5-ere og 6-ere, mens du selv får en 3-er, er det fort gjort å ikke føle mestring. Selv om man prøver så godt man kan, sier hun.

Les også
Fraværsgrensa skapte debatt da den kom – her er Nes-rektorenes dom

– De fleste høyskoleutdanninger krever et snitt på 5. Man må derfor prestere bra i alle fag hele skolegangen for å kunne opprettholde et bra snitt og komme inn på den skolen man ønsker, forklarer Iselin.

– Jeg har høye forventninger til meg selv, og selv om foreldrene mine er flinke til å si at det jeg gjør er bra nok, så er det vanskelig å ikke være streng med seg selv, fortsetter Camilla.

Press utenfor skolen

Jentene er også enige om at det ikke bare er i klasserommet ungdom føler på press.

– Som ungdom er det også et press på å være sosialt aktiv, flink i idrett og gjerne se bra ut, sier Camilla.

Hun har akkurat avsluttet et år i militæret, og forteller at det har vært en god pause fra prestasjonsfokuset.

– De jeg har blitt kjent med dette året, bryr seg veldig lite om det jeg presterer og har vært mer opptatt av hvem jeg er som person, sier hun.

Jentene mener de nye temaene i skolen er viktige for å lære barn fra ung alder hvordan man skal håndtere negative tanker og press. Det kan være med å forebygge og styrke ungdommers mentale helse i framtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
SOMMERPRATEN: Drømmer om at menneskene må spille mer på lag med naturen

Håndtere å ikke leve opp til kravene

Psykolog Jeanette Sjaaeng mener det er helt nødvendig at folkehelse og livsmestring blir en del av læreplanen.

– Psykisk helse påvirkes av mange faktorer, deriblant evnen til å håndtere krav og forventninger, skuffelser og nedturer. Barn og unge møter mange krav som skal håndteres, og gjerne i større grad enn for et par generasjoner siden, forklarer Sjaaeng.

– Alle kan ikke, og skal heller ikke, mestre alt. Livsmestringskunnskap vil trolig kunne bidra til at man også håndterer det å ikke kunne leve opp til kravene – på en slik måte at det ikke påvirker helsen negativt, legger hun til.

Jeanette Sjaaeng: Jeanette Sjaaeng Psykolog ved Familiens hus mener det er helt nødvendig at folkehelse og livsmestring har blitt er del av lærerplanen. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

Økning i helseplager

– Hvis man ser på Ungdataundersøkelsen, slik den er gjengitt i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse (2019–2024), ser man en økning i selvrapportering av både fysiske og psykiske helseplager blant ungdom. Hvorvidt dette faktisk representerer en økning av helseplager, eller om det skyldes mer fokus på psykiske helseplager, drøftes, og jeg har ikke sett konklusjoner på dette, forteller Sjaaeng.

– Uavhengig av hvorvidt psykiske helseplager øker eller ikke, er antallet ungdom som opplever plager knyttet til psykisk helse for mange. Ungdommene i Ungdataundersøkelsen rapporterer blant annet om press i hverdagen knyttet til skole, idrett og utseende. Ensomhet, lav skoletrivsel og en synkende tro på et godt og lykkelig liv er effekten av dette, forteller Sjaaeng.

Les også
Kamila (15) fikk 6 i nesten alle fag

– Hele 16 prosent av jentene og 6 prosent av guttene svarer at de ofte har hatt problemer med å takle hverdagspresset, og det tenker jeg er en betydelig andel. Hvis vi tenker at et helt klassetrinn består av 100 elever, delt på 5 klasser, så betyr det at over en hel klasse opplever at presset de utsettes for er vanskelig å håndtere. Det er urovekkende, fortsetter hun.

– Forhåpentligvis vil økt kompetanse i livsmestring bidra til å hjelpe disse med å håndtere presset i større grad enn de gjør nå. Og det er veldig bra at skolene nå skal fokusere på kunnskap som hjelper unge å mestre livet. Likevel kan en jo spørre om man bør jobbe for å redusere presset ungdommen utsettes for, sier hun.

Ikke egnet for skolen

– Ikke alle er egnet for å sitte på skolebenken hele dagen, sier Camilla.

Hun føler det er blitt en selvfølge at alle skal ta høyere utdanning med én gang de er ferdig med videregående, men tror ikke alle er egnet for det. Det mener hun er helt greit.

– Alle behøver å føle mestring, fordi det knyttes opp mot selvtillit, fortsetter Iselin.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Om noen velger å starte rett i jobb etter videregående, fordi de føler mestring der, er det bra for dem. Alle er forskjellig anlagt, og det er det som driver samfunnet videre, legger hun til.

Mestring er nødvendig

– Mestring er noe av det vi utvikler oss på. Hjernen vår belønner oss hver gang vi opplever at vi får til noe - når vi mestrer noe. Denne belønningen er en del av drivkraften vår – det som får oss til å utvikle oss og å lære nye ting, forteller Sjaaeng.

Les også
De er ferdige med 13 års skolegang: – Vi er klare for fremtiden

I tillegg bidrar mestringsfølelse til pågangsmot og utforskertrang, noe som er nødvendig for å lære. Mestring skaper også en følelse av verdi i oss, påpeker psykologen.

– Det gjør oss stolte. Og når vi kjenner oss verdifulle og glade, er vi også mer sosialt omgjengelige og vi har lettere for å bidra inn i, og dra nytte av, det sosiale samspillet. Dette skaper verdi for andre rundt oss igjen, avslutter Sjaaeng.