John Arne Paulsen byr på en hyllest til bassen.
John Arne Paulsen byr på en hyllest til bassen. Foto: Heidi Wexels Riser

Man kaster jo ikke en bass ut av vinduet

Med ett fikk jeg leskedrikken i vrangstrupen av det som fulgte på skjermen.

Jeg satt en helt vanlig kveld i godstolen og så på et helt vanlig TV-program etterfulgt av en reklamepause. Med ett fikk jeg leskedrikken i vrangstrupen av det som fulgte på skjermen. Hadde jeg nettopp sett ei jente som røsket bassgitaren ut av hendene på en gutt som spilte med stor innlevelse, for så å pælme bassen ut av det åpne vinduet? Ja, det stemmer. Dette var en reklame for Maarud Potetgull og produktet «Røffe rifler».

Maarud har rett i at det ikke går an å bruke hendene til annet enn å spille bass når man spiller bass. Ok, men hvorfor må det alltid gå ut over bassister? Og hvorfor pælme instrumentet ut? Bassisten i reklamen var ikke den aller dårligste jeg har hørt heller.

Vel, jeg skjønner at «tørt» bassgitarspill, det vil si uten bruk av forsterker og høyttaler, kan være mindre pent å høre på. Jeg forstår reklamen slik at jenta er opptatt av å prate – eller kanskje kose litt – med sin venn der de sitter på sengekanten, men bassisten er jo midt i en solo og får etter hvert virkelig opp tempoet på slaphand-teknikken. Til slutt får hun nok. Den røde bassen fyker som et prosjektil gjennom lufta. Hvordan bassisten tok det hele sier ikke reklamen noe om. Akkurat det bryr vel de færreste seg om. I hvert fall alle som ikke føler et visst snev av solidaritet med gutten som nettopp har mistet sitt instrument.

Jeg spiller også bassgitar på fritiden. Jeg har aldri prøvd å bruke den som et sjekketriks, men jeg har faktisk hørt om andre som har lyktes med det. Så det, så.

Sannheten er at bass er kult. Bassen er selve fundamentet i musikken. Se for deg at du er der ute på dansegulvet og svinger deg til musikken. Plutselig forsvinner bassen totalt fra lydbildet. Det er da du føler at hele gulvet forsvinner under deg og du risikerer å miste balansen og smelle panna inn i en bordkant.

Her er hun foreløpig helt med. (Stillbildene er benyttet med tillatelse fra Maarud)
Her er hun foreløpig helt med. (Stillbildene er benyttet med tillatelse fra Maarud) Foto: Stillbilde fra Maaruds reklamefilm
Så fyker bassen ut av vinduet.
Så fyker bassen ut av vinduet. Foto: Stillbilde fra Maaruds reklamefilm

Bass er med andre ord rett og slett livsviktig, i hvert fall sett i musikalsk sammenheng. Hva hadde for eksempel Edvard Griegs «Dovregubbens hall» eller Beethovens 5. symfoni vært uten bass? Tynne greier.

Vitser om bassister florerer: «En bassist er ikke en musiker. Det er bare en person som er med bandet rundt som bærehjelp».

Her er en annen litt styggere vits: «– Mamma, jeg tror jeg er forelsket i en bassist. – Åh, du har nå alltid vært en idiot, du da jenta mi».

En litt søtere episode: «- Hun ville at jeg skulle hviske inn i øret hennes tre ord som enhver jente liker å høre. Så jeg sa «Jeg spiller bass».

Et morsomt ordspill er: «I play bass. I don’t want to cause any treble».

Vi bassister vet uansett hvordan vi skal sørge for å få oppmerksomhet. Når vi slutter å spille, blir de stående og måpe:

– Hvor er det blitt a’ musikken?

Det er også så absolutt mulig å være virtuos i de laveste frekvensene. Bare hør på Marcus Miller, Jaco Pastorius, Anthony Jackson, John Patitucci, Flea, Will Lee, Tony Levin, Nathan East, Gary Willis og mange, mange flere.

En del vet nok at min kone jobber i Maarud, og ja, vi har hatt en diskusjon i heimen rundt hvorfor man valgte å «ofre» et musikkinstrument på denne måten.

Når sant skal sies fikk jeg meg en god latter da jeg så den tidligere nevnte reklamen. Maarud har mange slike fornøyelige snutter med lun humor.

Men man kaster jo ikke en bass ut av vinduet!

I denne spalten deler våre journalister sine tanker med Raumnes' lesere. Denne gang er det John Arne Paulsens tur.