Julie Eriksen forteller: – Vondt å føle at man ikke er inkludert

En video på TikTok fikk Julie Eriksen til å ville fortelle.

I januar la Julie Eriksen ut en video på TikTok med teksten «Helt sykt hvor slemme jenter kan være mot hverandre.»

Den fikk 37 000 likes og 330 kommentarer.

– Jeg fikk bare positive tilbakemeldinger. Det var mange som kjente seg igjen.

Ung YouTuber

Det var da hun bestemte seg for å dele sine opplevelser.

17-åringen er et kjent ansikt for ungdommer over hele landet. Som 13-åring var hun en av Norges yngste på YouTube. I løpet av ett år, mens hun gikk i sjuendeklasse på Neskollen skole, fikk hun 30 000 abonnenter på sin YouTube-konto.

Hun gikk i storesøster og tidligere Paradise Hotel-deltaker Isabelles fotspor. I løpet av noen få år samlet søstrene et enormt antall følgere på sosiale medier, der de la ut smakebiter fra sitt eget liv. Alt fra såkalte utfordringer og sminkevideoer til daglige videosnutter om hva de gjorde i løpet av dagen.

I et par år synes hun det var gøy å holde på, men forteller at hun nå er mindre aktiv på sosiale medier.

– Ble behandlet som luft

Etter noen trøblete år på barneskolen, gledet Julie seg til å starte på ungdomsskolen.

– Det gikk så bra på ungdomsskolen. Jeg var venn med nesten alle på hele trinnet, forteller hun.

Men så snudde det. Hun forteller om opplevelsen av å bli behandlet som luft.

– Jeg ble den som alltid satt alene. Det var veldig vondt, sier hun.

Hun og mamma Anita presiserer at de ikke ønsker å henge ut noen, men håper både foreldre og andre unge kan lære noe av det de forteller.

Svært ødeleggende

Tove Flack, tidligere førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, har forsket på temaet utestenging.

– Utestenging foregår ved at mennesker begynner å kommunisere negativt til og om personen. Det kan gjøres ved baksnakking, spredning av negative rykter, avvisende kroppsspråk, ekskludering fra deltakelse i aktiviteter eller krenkende kommentarer, sier hun i en artikkel på forskning.no.

Disse strategiene kalles på fagspråket relasjonelt aggressive og skader ifølge forskeren en persons relasjon til andre, eller de skader følelsen av å være akseptert og inkludert i en gruppe. Hun understreker at det å bli ekskludert er svært ødeleggende for trivsel og følelsesmessig og sosial utvikling.

Oppringt av andre foreldre

Anita forteller at det var vondt å høre datteren fortelle at hun ikke var invitert på fester og sammenkomster.

– Jeg så på Snap map at de var samlet. Da jeg spurte om å få være med, fikk jeg til svar at de ikke hadde lov til å invitere flere og at det ikke var plass. Jeg var alltid den det ikke var plass til. Jeg ble skikkelig lei meg, sier Julie.

Anita forteller at hun ble oppringt av andre foreldre som spurte om hun visste hvordan Julie hadde det.

Raumnes har vært i kontakt med en forelder som tok kontakt med Anita.

– Jeg fikk tilbakemelding om at flere var bekymret for henne. Det førte til at jeg tok kontakt, sier hun.

Anita kontaktet også skolen, som hun forteller at gjorde alt den kunne.

Sosiale medier forsterker følelsen av å stå utenfor

Rektor Knut Wilsgård ved Vormsund ungdomsskole forteller på generelt grunnlag at det jobbes aktivt med å hindre utestenging og utenforskap på skolen.

– Det er vanskelig å si noe om hvorvidt utenforskap er en økende tendens. Men med sosiale medier blir det veldig tydelig hvem som er med på det som skjer, og hvem som ikke er det. De som ikke blir inkludert får i større grad enn tidligere med seg hva som skjer, og dette forsterker følelsen av å stå utenfor, sier han.

Han forklarer at skolen forebygger utenforskap ved å jobbe for et trygt og godt klassemiljø. Elevene skal bli kjent og trygge på hverandre. Dette gjøres gjennom sosiale aktiviteter, samarbeid, klassens time og kommunes plan for sosial læring og livsmestring.

Rutiner for å avdekke

– Vi har rutiner for å avdekke dette, blant annet gjennom inspeksjonsplaner, elevsamtaler og spekterundersøkelsen, forklarer han.

Når skoleledelsen avdekker utfordringer knyttet til dette, følges rutinene for opplæringslovens paragraf 9a-4 om et trygt og godt skolemiljø.

– Skole og fritid henger tett sammen. Vi er avhengige av et godt samarbeid og god kommunikasjon med foresatte for å løse disse utfordringene, sier han.

– Et sår inni meg

Julie forteller at det hun har opplevd har satt sine spor. Da problemene fortsatte også etter at hun begynte på videregående, rådet foreldrene henne til å slutte på skolen. Hun har fått jobb og forteller at hun synes ting går bedre nå.

– Men det jeg har opplevd har laget et sår inni meg, sier hun.

Håper på ny start

– Vi ønsker å formidle at utestenging og mobbing kan få store konsekvenser. Nå flytter vi til et nytt sted i håp om at Julie får en ny start, sier Anita.

Julie har 93 500 følgere på TikTok og 35 600 på Instagram. Hun forteller at hun ikke er veldig aktiv på sosiale medier lenger. Om hennes kjendisstatus blant ungdom er årsaken til det hun beskriver som mobbing og utestenging, vil verken hun eller mamma si noe bastant om.

Men begge håper deres historie kan bidra til at andre ungdommer skjønner hvor vondt det er å føle seg utestengt.

– Jeg håper også at Julies historie kan bidra til at foreldre er litt mer våkne. De bør reagere hvis de ser at bestevennen plutselig ikke er med lenger. Mobbing og utestenging har alltid eksistert, men mitt inntrykk er at det blir mer og mer av det, og at mye av det skjer på sosiale medier, sier Anita.

– Jeg tror mange vil kjenne seg igjen, og jeg vil at de skal vite at de ikke er alene, sier Julie.