EGGMOBIL: I juni flyttet 600 høner inn på Horgen gård hos Jenni og Gudbrand. Når natta kommer, fordeler de seg på to eggmobiler fra Australia. Foto: Guro Skjelderup

Jenni og Gudbrand driver regenerativt landbruk og har 600 høner i eggmobiler

Fortellingen om fjerde generasjon på Horgen gård er fortellingen om to siviløkonomer som ble landbrukere på heltid, om fordelen av å ikke ha så mange forkunnskaper om gårdsdrift og om den livsviktige fotosyntesen. Det nyeste kapittelet i fortellingen handler om 600 nyinflyttede høner som lever det glade liv på jordet og i to eggmobiler.

Gudbrand Johannes Qvale (36) er fjerde generasjon på Horgen gård i Flakstadkroken mellom Hvam og Rånåsfoss. Som mellomst i søskenflokken var det aldri selvsagt at det var han som skulle ta over gården, men for sju år siden sto det plutselig svart på hvitt på papiret at Horgen snart skulle bli hans.

For det var siviløkonom han ville bli da han i 2008 flyttet til Bergen for å studere ved Norges Handelshøyskole (NHH). Samme plan hadde Oslo-jenta Jenni Brynjulvsdatter (37) da hun tre år tidligere startet studiene på NHH. At hun der skulle treffe en gårdsgutt fra Nes og etterhvert bli landbruker, var slettes ikke i planene.

Les også
Ny rekord for lokal mat – Vigdis og Johannes er trofaste kunder

Landbrukere

– Vi ble kjærester i 2009, forlovet oss to år senere og giftet oss i 2013 og nå er vi her da, humrer herr og fru Qvale.

Her er i skyggen fra låvebrua på Horgen, hvor de flyttet inn i 2017, nøyaktig 100 år etter Gudbrands oldeforeldre flyttet hit. En kabeltrommel fungerer som bord og kaffen er nytrekt. I det fjerne høres det kyr som rauter og plenen, den har ikke blitt klippet denne sommeren.

– Gårdsdrift er harde prioriteringer, men vi lever fint med at alt ikke er perfekt, forteller paret.

Veien frem til å bli fulltids gårdbrukere har blitt til underveis.

– Vi har gått hele veien fra å tenke at vi kunne forpakte bort og fortsette i jobbene våre i Oslo, til at vi nå jobber fulltid på gården begge to. Det har vært en glidende overgang, forklarer Gudbrand.

SIVILØKONOM: Det var ikke et liv på gård Oslo-jenta Jenni Brynjulvsdatter Qvale så for seg da hun studerte siviløkonomi på Norges Handelshøyskole i Bergen. Nå kan hun ikke se for seg å være noe annet sted enn på Horgen gård i Nes. Foto: Guro Skjelderup

Barna forandret perspektivet

At de nå begge er landbrukere på heltid, gir de barna mye av æren for.

– Å bli foreldre endret perspektivet vårt helt, sier de to unisont.

Hartwig (6), Alfa (4) og Massi (2) har fått Jenni og Gudbrand til å se livene sine i en mye større sammenheng. Barna fikk dem til å forstå at det var på Horgen de ville være, hele tiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nyttårsaften da året 2019 var i ferd med å renne ut, står for dem begge som et «breaking point». Gudbrand hadde på det tidspunktet allerede begynt å trappe ned konsulentjobben han den gang hadde og tatt stadig mer del i arbeidet på gården, mens Jenni fremdeles pendlet daglig til Oslo for jobb.

– Vi var samlet en vennegjeng her på gården og vi tok runden rundt bordet hvor vi etter tur fikk oppsummere året som snart var over og se fremover. En av vennene våre fortalte om drømmen om å bli økonomisk uavhengig. Vi spurte: «Hva i all verden skal du gjøre om du ikke skal jobbe?». Han ville leve et enkelt liv, back to basic. Dyrke sin egen mat. Da gikk det opp for meg at han drømte om et liv jeg hadde alle forutsetninger for å leve, om jeg bare satte i gang, minnes Jenni.

HØNER: - Ønsket om å skaffe oss høner begynte kanskje allerede da Jenni fikk en bok av fattern om beitende kylling for fem-seks år siden, forteller Gudbrand. Nå er endelig ønsket oppfylt! Foto: Guro Skjelderup

Sa opp

Da det ble Jennis tur til å gjøre opp status, smalt hun neven i bordet med et «Faen, jeg sier opp!» Hun tok både seg selv og resten av gjengen rundt bordet på senga. Men rett over nyttår holdt hun ord og sa opp jobben.

– Jeg husker det ble så klart for meg at det var dette jeg ville. Jeg ville investere i dette stedet, med hele meg, sier Jenni og Gudbrand skyter inn:

– Vi bodde og levde her, men var bundet også andre steder. Det var både spennende og hjertet i halsen da Jenni sa opp.

Fra mars 2020 hadde ingen av dem lenger en annen jobb ved siden av gården og halvannet år senere kjenner de fasiten: At de begge har sitt daglige virke på gården, fungerer som fjell.

– Jeg hadde null forutsetninger for å jobbe på en gård, egentlig. Men vi har sett at det også har mange fordeler å komme utenfra uten forkunnskaper, sier Jenni.

SKIFTE BEITE: To til tre ganger om dagen skifter kyrne beite, et viktig prinsipp i regenerativt landbruk. Storfeet er Gudbrand sin oppgave. Foto: Guro Skjelderup

Ansettelser

Akkurat i tide før grensene stengte i mars i fjor, fikk Jenni og Gudbrand ansatt to dyktige medarbeidere fra Danmark. Sammen med Gudbrands pappa og flere praktikanter utgjør de et team som hver morgen klokka sju møtes for å planlegge dagen. Jenni og Gudbrand bytter på den kanskje aller viktigste oppgaven av dem alle; morgenstunden med barna og levering i barnehagen.

På Horgen er ingen dag lik, selv om enkelte oppgaver går igjen fra dag til dag. 160 storfe skal bytte beite to til tre ganger om dagen, 60 griser hver femte dag. Egg skal plukkes, sorteres og pakkes. Grønnsaker skal høstes. Vareleveringer, regnskap, markedsføring, vedlikehold og REKO-ringer. Det er variert og det er travelt.

– Og vi er et utrolig godt team! Vi har hele tiden fokus på at vi har valgt dette livet, forteller Jenni og Gudbrand.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LYKKELIGE GRISER: Jenni og Gudbrand ser til grisene. -Jeg elsker å sitte her og prate med dem, de er noen skikkelig fine dyr, sier Jenni. Foto: Guro Skjelderup

Fotosyntesen

På bryllupsdagen for sju år siden, en god del år før de flyttet fra 80-kvadrat i Oslo til Horgen, ble det klart for Jenni at hennes nybakte ektemann kom fra en gård som tok naturens premisser på alvor.

– Svigerfar startet bryllupstalen til oss med å snakke om fotosyntesen. Skjønner du, eller? ler Jenni.

Men nå forstår hun hva svigerfaren snakket om og har selv nærkontakt med fotosyntesen hver dag.

Les også
I sitt egendyrkede økosystem har Andrew funnet en dypere mening

– Vi kaller oss ikke bønder, men landbrukere, sier Jenni og Gudbrand utdyper:

– Vi liker å løfte frem det som er hovedpoenget med vår næring, nemlig bruk av land – i motsetning til eksempelvis store kapitalintensive fjøs og maskiner. En landbruker bruker land og støtter opp under de naturlige prosessene. For oss ligger verdiskapningen i landbruk i at sola treffer grønne blader som frigjør oksygen, danner karbohydrater og binder karbon og får planter til å vokse. Det er fotosyntesen forenklet og den er selve driveren i landbruket. Regenerativt landbruk er hvordan vi kan bygge opp under og styrke balansene i økosystemet, uten bruk av andre innsatsfaktorer enn dyr.

Det nærmest gløder av dem begge to når de får snakke om dette her.

– Powered by sola, ikke sant!

PÅ HJUL: Når hønene bytter beite, flyttes eggmobilene på hjul etter. Her bor hønene om nettene. Foto: Guro Skjelderup

Eggmobiler fra Australia

Det nyeste tilskuddet i den store Horgen-familien er de 600 hønene som flyttet inn i juni. Tanken om å skaffe høns har vært der lenge, men først nå var tiden moden.

– Det begynte kanskje allerede da Jenni fikk en bok av fattern om beitende kylling for fem-seks år siden, sier Gudbrand.

For å beite er nettopp det hønene på Horgen får lov til, og av sånt blir det gode egg. Egg er ikke egg, når man virkelig begynner å sette seg inn i det. Næringssammensetningen i egg fra høner som har spist gress og insekter og minimalt med industriframstilt fôr, er prima. For å gi hønene et slikt liv, kreves det jevnlig bytte av beite. Hønsene flytter seg etter kyrne. Med hønsehus på hjul, såkalte chicken caravans eller eggmobil på norsk, er det mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi vurderte en stund å bygge disse selv, men så skjønte vi at vi måtte finne en løsning som bare fungerte fra dag en, forklarer Gudbrand.

Etter en del research falt valget på Chicken Caravan 450 fra Australia. Rett før hønene flyttet inn, ankom to slike gården. På vinteren vil eggmobilene bli satt inn i det 400 kvadratmeter store drivhuset som det i sommerhalvåret blir dyrket grønnsaker.

– På vinteren vil hønene spise opp restene av avlingene. Og bæsjen gjødsler jorda, så den er næringsrik og levende til neste års avling, sier Jenni.

Regenerativt, med andre ord.

EGG: Omlag 500 egg verpes på Horgen hvert eneste døgn og plukking, sortering og pakking er en del av de daglige gjøremålene. Foto: Guro Skjelderup

Livsstil

Livet på Horgen er ikke noe åtte til fire-opplegg. Det er en livsstil, både for store og små Qvaler.

– Vi ønsker at barna skal oppleve gården som en berikelse og en styrke. Vi forsøker å innlemme barna i mest mulig og alle tre er veldig glad i dyr. Hartwig har blitt hønsesjefen og har fått tilhenger på sykkelen så han kan hente egg, forteller foreldrene og legger til at familien er det viktigste, uansett.

Det er forøvrig ingen liten jobb Hartwig hjelper til med, for daglig legges det omlag 500 egg.

Så, hvordan går det an å leve og jobbe på samme sted og samtidig koble helt ut arbeidsoppgavene?

– Hver dag etter barnehagen og frem til sju-åtte tiden er det tid med barna og hver kveld fra klokka ni er det vår hellige tid. Da er barna i seng og vi to spiser kveldsmat sammen. Om sommeren tar vi rett som det er en gin tonic på kjøkkentrappa, før Gudbrand som oftest må ut for å flytte kyrne i ti-tiden. Vi er sykt gode til å være off når vi er off og snakke om andre ting enn jobb, forteller paret.

INNHØSTING: En av Jennis hovedoppgaver på gården er grønnsakene. Her høster hun mangold. Foto: Guro Skjelderup

Fremtiden

Det var ikke opp i dagen at det var Gudbrand som skulle ta over de 790 dekarene han selv tråkket sine barnsben.

– Det foreldrene mine er mest overrasket over, er at vi som lett kan få en såkalt «godt betalt jobb innafor’e», har valgt det bort for å jobbe her, sier Gudbrand.

Men det er ingen tvil om at de unge landbrukerne er fornøyd med valget og det bobler fremdeles over av ønsker og visjoner for gårdens fremtid.

– Vi har bestemt å ta en evaluering i slutten av 2023. Mange i vår næring føler de. Vi er enige om at det er en hovedforutsetning at vi vil. Og så lenge vi vil, så er det dette vi skal gjøre.

Les også
Terje byttet kontorjobb med småbruk og 90 bikuber

Formidling

I nærmeste fremtid er målet å bygge det de omtaler som «et lag til» på forretningen.

– Vi ønsker i større grad å drive formidling. La folk komme hit for å sanse. Se. Smake. Lukte. Høre. Lære.

Gudbrand ser på klokka. Det nærmer seg dagens viktigste avtale og i dag er det han som skal hente i barnehagen.

– Når de kommer hjem, legger Gudbrand seg rett ut på kjøkkengulvet og alle tre kravler oppå pappaen sin og ler. Det er fast hver dag, det, forteller Jenni.

Akkurat da er det ingenting som er viktigere.

TOMATER: I starten av august var de første tomatene modne. Foto: Guro Skjelderup
Les også
Kortreist mat rett til forbrukeren - Selger via Facebook