Innavlen blant ulvene fortsatt ekstremt høy

Det må flere genetisk viktige ulver inn i vår ulvestamme, mener Rovdata. At Setten-hannen har produsert valper i ulvesonen hjelper lite.

Den genetisk viktige lederhannen i Setten-reviret, som stadig er innom Nes, har kun marginal innvirkning på den totale innavlsproblematikken i den skandinaviske ulvebestanden. I en ny rapport fra Rovdata betegnes graden av innavl fortsatt som ekstremt høy.

Liten innvirkning

Innavl er en betegnelse som benyttes når individer som er nært beslektet, får avkom. Innavl fører til avkom med redusert genetisk variasjon og nedgang i individenes fruktbarhet og levedyktighet. Det kan føre til svakere individer både psykisk og fysisk, og det kan også medføre atferdsendringer.

– Selv om den finskrussiske immigranten i Setten-reviret, Setten-hannen, fikk sitt andre kull i 2022, og stadig flere avkom fra den finskrussiske tispa i det svenske Tiveden-reviret har begynt å yngle, trengs det nok flere ynglende immigranter før vi vil se en betydelig reduksjon i innavlsnivået, hevder Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata i en rapport som ble offentliggjort torsdag denne uka.

– Det trengs det nok flere ynglende immigranter før vi vil se en betydelig reduksjon i innavlsnivået.

Ulv inn i nord

Rovdata registrerer for øvrig at det kommer et økende antall immigranter inn i Nord-Norge og Nord-Sverige i takt med at den finske ulvebestanden har ekspandert nordover. Gjennom dette ser Rovdata et potensial for økt innvandring også til den reproduserende delen av bestanden i Skandinavia.

Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes, mener imidlertid at det skal mye til om det kommer mange ulver nordfra og inn i den vedtatte sonen for ynglende ulv her på Østlandet.

– Det er veldig sjelden at ulven går hele Norge eller Sverige nedover. Det har ikke skjedd veldig ofte, kommenterer Mæhlum.

To kull nær Nes

I vinter ble det påvist 51 kull med ulvevalper i Norge og Sverige. Fra antallet dokumenterte kull anslås den skandinaviske ulvebestanden nå til å telle 510 individer, som er en liten nedgang fra i fjor.

Av de 51 valpekullene ble tre kull påvist i helnorske revir. To av disse tre revirene innlemmer deler av Nes i øst og sørøst; Mangen-reviret og Setten-reviret. I tillegg er det registrert seks kull i revir på tvers av riksgrensen mellom Norge og Sverige og 42 kull i helsvenske revir.

– Mens antallet helsvenske kull er uendret fra året før, er det påvist ett færre helnorsk kull og to færre kull i grenserevir. Det medfører at antallet ulver beregnes litt lavere enn året før, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Betydelig nedgang i Norge

I Norge har Rovdata som mål å registrere alle ulver som er innenfor landets grenser. I vinter ble det registrert totalt 89–92 ulver i helnorske revir og grenserevir eller på vandring i landet, 43–44 av dem med helnorsk tilhold og 46–48 ulver med tilhold på begge sider av riksgrensen. Det betegnes som en betydelig nedgang fra året før. Fra disse tallene må det trekkes 26 døde ulver som er avlivet gjennom lisensjakt.

– Når vi på tilsvarende måte som Sverige medregner halvparten av ulvene i grenserevir til den norske delen av bestanden, var det 66–68 ulver i landet, opplyser Kindberg.