EVIG ULVEDEBATT: Ulvejakta nærmer seg, og debatten raser. Dette er et bilde fra Letjennareviret i Elverum, der fire ulver ble felt på første dag av lisensjakta i fjor. Innfelt er (til venstre) viltnemndleder i Nes, Olav Mæhlum, og Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet. Foto: Statens Naturoppsyn / NTB

Igjen er det stor uenighet om ulvejaktkvotene

Naturvernforbundet betegner kommende vinters planlagte ulvejakt som utryddelsespolitikk. Viltnemndlederen i Nes kvitterer med at den er helt nødvendig.

Rovviltnemndene har foreslått å felle 59 ulver i Norge denne vinteren. Det vil ikke Naturvernforbundet ha noe av.

– Det er flere ulver enn det som var registrert av levende dyr i statusrapporten for ulv. Dette er ren utryddelsespolitikk. Det er ikke noe annet ord for det, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet som nå har klaget på rovviltnemndenes vedtak.

JAKTKVOTENE

Kvoter for ulvejakt i Norge sesongen 2021-2022:

– Region 1: 3 ulver

– Region 2: 2 ulver

– Region 3: 7 ulver

– Region 4 og 5: 12 ulver utenfor ulvesona (vedtak Naturvernforbundet har påklaget). Vedtak om å skyte 28 ulver i fire familiegrupper inne i ulvesonen (vedtak påklaget av Naturvernforbundet), dvs. til sammen 40 dyr før klagebehandling av vedtakene.

– Region 6: 2 ulver

– Region 7: Ikke registrert lisensjaktkvote, men har en stående skadefellingskvote på 2 ulver til februar 2022.

– Region 8: Ikke registrert kvote per nå, men har en stående skadefellingskvote på 3 ulver til februar 2022.

– Totalkvoten kan bli på 54 ulver inkludert utrydding av fire familiegrupper i tillegg til at 5 ulver kan skytes på skadefelling.

Kilde: Naturvernforbundet

Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes, mener at det er et sterkt behov for å ta ut disse ulvene, og at det blant andre er Naturvernforbundet selv som har skapt situasjonen vi nå står i.

– Trenering

– Dette behovet for omfattende ulvejakt er i realiteten et resultat av Naturvernforbundet og andre foreningers trenering av nødvendig ulvejakt over flere år, sier Mæhlum.

Les også
– Elgåulven er i grenserevir til Nes

Han viser til at rovviltnemndenes forslag til kvotejakt er blitt stoppet i tre år på rad nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Så da blir det stadig mer å rydde opp i når en først skal gjøre det, sier Mæhlum.

Mangen-flokken

Rovviltnemnda i vårt område foreslår blant annet å ta ut Mangen-flokken og Rømskog-flokken kommende vinter. Nemnda vil ta ut 28 ulver inne i ulvesonen og 12 utenfor sonen. Naturvernforbundet har påklaget alt sammen og ber klima- og miljøminister Espen Barth Eide om å gripe inn.

Arnodd Håpnes, Naturvernforbundet. Foto: Bjørn Hugo Pettersen/NTB

– Rovviltnemndenes kvoter er skyhøye og fullstendig uforsvarlige. Hvis kvotene fylles, vil vi nesten ikke ha helnorske ulvefamilier igjen, og det vil være svært få ulver igjen på norsk jord, sier Håpnes.

– Dette er tull

Dette er ikke Mæhlum med på.

– Dette er tull. I stortingsforliket om norsk rovdyrforvaltning – et vedtak som det var stort politisk flertall for – ble det bestemt at det skulle være fire til seks ulvefamiliegrupper i Norge. Hvis bestandsøkningen fortsetter i det tempo vi nå er vitne til, så vil det føre til en kraftig ubalanse ute i naturen. Dette vil gå ut over mange arter, også ulven selv. Jeg har problemer med å se at dette virkelig er naturvern, sier viltnemndlederen.

Det legges opp til at kvotejakta inne i ulvesonen starter 1. januar 2022.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Verdensdugnaden

– Hvis denne jakta blir gjennomført, er det en utryddelse, og det blir tydelig at Norge ikke følger opp verdensdugnaden om å stanse natur- og artstapet, hevder Håpnes.

Mæhlum mener at Naturvernforbundets talsmann tar utgangspunkt i et ønske som ikke sammenfaller med virkeligheten.

– Vi har ikke villmark igjen i Norge til å ha en egen ulvebestand.
Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes
Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes. Foto: John Arne Paulsen

Naturvernforbundet vil ha en egen norsk ulvebestand, men virkeligheten er at det har vi overhodet ikke areal til i Norge. Norske myndigheter har heller aldri lagt opp til en egen bestand. Vi har kun en randsone til ulvebestanden på svensk side av grensen, påpeker Mæhlum.

– Gjør tilnærmet ingen skade

Håpnes finner ingen grunn til å felle dyr i Mangen- og Rømskog-revirene. Han begrunner det med at dette er forutsigbare familier der det er brukt mye penger på å forebygge skader.

– De gjør tilnærmet ingen skader på tamdyr, sier Håpnes.

Mæhlum betegner det som en sannhet med modifikasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Ble dette rådyret tatt av ulv?

– Rømskog-flokken har tatt tamdyr flere ganger. Ulv derfra har til og med gått innenfor rovviltgjerder og tatt sau. Senest 7. oktober i år måtte 23 sauer bøte med livet. Når det gjelder Mangen-flokken så gjør ikke de ulvene stor skade på beitedyr, men årsaken til det er jo at man har sluttet å ha beitedyr i den flokkens område, påpeker viltnemndlederen.

Om antallet

Naturvernforbundet viser til at det pr. 1. juni i år var kjent inntil 57 ulver totalt i Norge. Mæhlum mener at det er å ta i altfor lite.

– Dette er igjen en undergraving av virkeligheten. Man er ikke i nærheten av å ta for hardt i om man dobler det antallet, mener han.

Naturvernforbundet hevder at rovviltnemndene regner med ulvene som ble skutt i forrige vinters jakt når de bestemmer årets jaktkvoter.

Dette stiller viltnemndlederen i Nes seg uforstående til.

– Jeg skjønner ikke hva de mener med det, så det kan jeg ikke kommentere, sier han.

I bunn og grunn

Håpnes mener at den planlagte jakta i bunn og grunn er en uakseptabel måte å forvalte naturen på. Mæhlum er uenig.

Det er ikke uforsvarlig, for norske myndigheter har aldri lagt opp til at vi skal ha en egen ulvestamme i Norge. Det er bare en drøm som Naturvernforbundet har. Som sagt er vi i randsonen til den svenske bestanden, så det er ikke snakk om noen utrydding. Det vil bare komme inn nye ulver, sier Mæhlum.

Les også
Her blir ulven fanget på kamera: – Nes har landets tetteste ulvebestand

Naturvernforbundet viser for øvrig til at rovviltnemndenes jaktkvoter er i konflikt med naturmangfoldloven og Norges internasjonale forpliktelser til å ta vare på utrydningstruede dyr. Får de medhold i sine klager, kan det ende med at jakta stoppes også i år.

– Forvaltningen ser nå helt bort fra at ulven er svært fåtallig, fredet og en kritisk truet art. De kan like godt innrømme at det er utryddingspolitikk de driver med, sier Håpnes.

– Når det gjelder ulven og ulveforvaltningen synes jeg Naturvernforbundet har en tendens til å slenge ut påstander som de ikke har dekning for, kommenterer Mæhlum.