FYRER GÅRDEN MED VED: På Opsahl Gaard i Skogbygda varmes både kyllinghusene, hovedhuset og utleiedelen av den nye bioenergi-kjelen, som på det meste produserer på 900 000 watt i timen. Lars Bøckmann har investert tre millioner i det nye anlegget, noe som var mulig med støtte fra Innovasjon Norge og velvilje fra banken. Foto: Tommy Simon Norum

Holder strømprisene i sjakk med nytt fyringsanlegg: Varmer opp hele gården med tømmerstokker

Med ny bioenergi-kjele varmer Lars Øyvind Bøckmann både kyllinghus og bolighus på Opsahl Gaard med tørrgran.

Tre ganger i uka legger han inn rundt 15 kubikk med ved, og anlegget produserer inntil 900 000 watt.

– I kyllinghusene er det 34 grader når kyllingene kommer, og rundt 22 grader på slaktedagen fem uker senere, sier Lars Bøckmann, eier og driver av Opsahl Gaard i Skogbygda.

Opsahl Gaard er en av de tre største produsentene av slaktekylling i Norge. Hvert år produserer gården inntil 565 tonn med kylling, og når alle tre kyllinghusene går for fullt har Bøckmann rundt 50 000 kyllinger å ta vare på.

Bøckmann har åtte innsett i året.

– Totalt er det tre kyllinghus, og alle er hvert øyeblikk i drift, sier Bøckmann, som har investert mye tid og penger etter at han overtok gården i 2009.

Les også
Ole Martin har drevet gården i 15 år, men kjører lastebil ved siden av for å få nok inntekter

– Siden 2009 har Opsahl Gaard produsert mer enn 5,3 millioner kilo ferdig kyllingslakt, som selges videre til Nortura og Prior, sier Bøckmann.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sjansen for at kyllingen i kjøledisken er fra Skogbygda er dermed stor.

Nytt fyringsanlegg

På Opsahl Gaard var det et gammelt utdatert halmfyringsanlegg, i tillegg til en stor strømfyr på 385 kilowatt. Å varme kyllinghusene med strøm ville blitt svært kostbart, spesielt etter at strømprisene føyk til værs tidligere i vinter.

Etter at Bøckmann skiftet bankforbindelse ved årsskiftet 2021, har det nye samarbeidet med Odal Sparebank på Skarnes medført mulighet til å investere i et nytt fyringsanlegg.

– Imøtekommenheten og forståelsen den lokale banken utviste for driften her ved gården, var avgjørende for å videre satse på å bygge gårdens ressurser, sier Bøckmann.

Les også
Fikk strømregning på 175 000 kroner: – Får vi en sånn sesong til så sliter vi skikkelig

I mars i fjor ble det innkjøpt et nytt fyringsanlegg som ble fraktet som spesialtransport på lastebil fra Danmark og inn til Norge via Sverige.

– Anlegget er en såkalt porsjonsfyr levert av danske KF Halmfyr, via Norsk Flisvarme AS i Østfold. Det ble kjørt hit på trailer i fire seksjoner, og det eneste skiltet som måtte fjernes på hele turen var i 40-sona på Opaker, forteller Bøckmann.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LASTEBIL FRA DANMARK: Med spesialtransport kom det nye fyringsanlegget på lastebil fra Danmark. Bredden målte 5,5 meter og hadde derfor blålys-eskorte. Her avbildet utenfor Joker Skogbygda klokken to på natta. Foto: Tommy Simon Norum

Bredden på lastebilene var 5,5 meter, og hadde derfor følgebiler med blålys både foran og bak. Lastebilene ble kjørt på natta da det var lite trafikk. Over Vormsund-brua tok lastebilene beslag på begge kjørefeltene, og trailer-kolonnen passerte Joker-butikken i Skogbygda rundt klokken to natt til tirsdag 9. mars.

FIRE LASTEBILER: Det nye fyringsanlegget kom i seksjoner fordelt på fire lastebiler, og var i drift i løpet av kort tid. Her ankommer takdelen Skogbygda i mars 2021. Foto: Tommy Simon Norum

Kort tid etter var anlegget i drift, og produserer ved full drift 900 kilowatt, eller 900 000 watt per time.

Tørrgran fra Eidsvoll

Som ved kjøper Bøckmann ferdigkappet tørrgran i lengder på 4,2 meter, hovedsakelig fra allmenningene på Eidsvoll. Hver tredje dag legger han inn mellom 10 og 15 kubikk, og bruker en liten Bobcat med tømmerklo.

STORT ILEGG: Fyrkjelen i bioenergi-anlegget på Opsahl Gaard har en kapasitet på mellom 15 og 20 kubikk. Tørrgran-stokkene på 4,2 meter legges inn tre ganger i uka. Foto: Privat

– Brennkammeret er 4,5 x 3,5 x 2,2 meter innvendig, og har et volum på rundt 35 kubikk. Anlegget varmer opp vann som transporteres med vannrør i bakken og deretter fordeler seg til de forskjellige husene. Anlegget varmer både kyllinghusene, hovedhuset og utleiedelen, sier Bøckmann.

VARMT VANN: Fyrkjelen varmer opp vann som går videre i rør under bakken. Alt elektronisk overvåket, og hvis feil oppstår får Bøckmann beskjed på telefonen. Foto: Tommy Simon Norum

Kyllinghusene har både gulvvarme og radiatorer. Bøckmann er godt fornøyd med å ha valgt vedfyring framfor flisfyring, og løfter fram to argumenter.

VARMER FOLK OG DYR: Både de tre kyllinghusene, hovedhuset og utleiedelen får varme fra det nye fyringsanlegget. Foto: Privat

– En porsjonsfyr er mekanisk veldig enkelt med lite som kan gå galt. I et flisfyringsanlegg går det med mye energi bare til å flise stokken på forhånd, og flis oppnår ofte lavere brennverdi, sier Bøckmann.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Med det gamle halmfyringsanlegget på gården måtte han på de kaldeste dagene legge inn tømmer opp til fem ganger i døgnet, mens det nye anlegget som nevnt trenger påfyll av tørrgran hver tredje dag. Ei lang pipe på 24 meter sørger for at røyken ikke legger seg over gårdsplassen.

Les også
Reagerer på strømregning i Sameiet Auli Park

Støtte fra Innovasjon Norge

Når det er slaktedag på Opsahl Gaard kjører åtte fullstappede lastebiler av gårde med slakteklar kylling. Hele besetningen byttes ut samtidig, og kyllingene som settes inn får plass på en halv lastebil. På fem uker øker kyllingene vekten med cirka 1980 gram.

KYLLINGPRODUKSJON: Hvert år produserer Opsahl Gaard 565 tonn kylling. På fem uker øker kyllingene vekta med cirka 1980 gram. Foto: Privat

– I år regner jeg med et fôrforbruk på 1150 tonn, som fordeles via en foringsautomat ut til de forskjellige fôrlinjene, sier Bøckmann.

På strømfronten er det lite det går an å redusere på, og gården må bruke den strømmen som kreves, uansett pris.

– Strømregninga ble over 100 000 kroner i desember, sier Bøckmann, som fikk det nye fyringsanlegget i grevens tid.

– Det ble en totalinvestering på cirka tre millioner for gården, noe som hadde vært helt umulig uten de flotte støtteordningene fra Innovasjon Norge. Saksbehandleren der var veldig imøtekommende gjennom hele prosessen, sier Bøckmann.

Innovasjon Norge støttet investeringen med 30 prosent av totalsummen, og oppfordrer samtidig til bruk av bioenergi.

– CO2-regnskapet er enkelt. En stokk som råtner i skogen avgir samme mengde CO2 som når den blir brent, sier Bøckmann.

Prisene øker

I tillegg til kyllingproduksjonen driver Bøckmann korndrift på Opsahl. Kunstgjødselen har steget til rekordpriser, og Bøckmann er glad han har egen gjødsel å ta av.

– Kyllingene produserer egen høyverdi nitrogengjødsel, sier Bøckmann, som merker at prisene stiger mens oppgjørs-prisen for landbruket nærmest er flat og ofte negativ.

– Bare landbruksdieselen har økt med to kroner, noe som gir 20 000 kroner i ekstra utgifter. Innkjøp av fôr til dyra vil i år øke med over 200 000 kroner, sier Bøckmann, som uansett er glad for å ha et nytt fyringsanlegg på plass.

Bioenergien gir varme til både folk og dyr på Opsahl Gaard.