TRIVSEL UTE: Guro Skjelderup var søndag ute på hundespanntur med sønnene Ludvig og August. 30 minusgrader er ingen hindring. Foto: Anya Kolbjørnsen

Guro følte bare hindringer – så realiserte hun drømmen på Svalbard

Guro Skjelderup fra Årnes har gjennomført noe mange har hatt sterk lyst til, men ikke tort.

I januar flyttet Guro Skjelderup til Longyearbyen på Svalbard med sine to sønner. Hun har realisert en drøm hun og sønnene har hatt lenge.

Svalbard-eventyret startet en augustnatt i 2014.

Første møte

– Vårt første møte med Svalbard den natta satte meg helt ut. Allerede øverst i flytrappen, klokka to om natta, var jeg fanget av noe jeg fremdeles ikke klarer å sette ord på. Hele livet har jeg lengtet til et sted som føles hjemme og her var det! sier Guro.

SVALBARD: Fra Svalbard og Longyearbyen. Foto: Guro Skjelderup
FAKTA OM SVALBARD

Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis. Øygruppa ligger nord for Fastlands-Europa, omtrent midt mellom Fastlands-Norge og Nordpolen. Navnet Svalbard er av norrøn opprinnelse, beskrevet som «kjølig kant», «kjølig side» eller «den kalde kysten». Ordet finnes i flere islandske årbøker fra 1100-tallet.

Øygruppa er «siste stopp før Nordpolen».

Kilde: Wikipedia

Allerede ved første besøk visste hun at hun en dag kom til å flytte til Svalbard.

– Men jeg trodde det først ville skje etter at barna hadde flyttet hjemmefra. Så viste det seg fort at vi delte samme drømmen. Etter vårt første besøk snakket gutta om Svalbard nesten daglig, og etter noen flere turer til øya spurte de stadig oftere: Når kan vi flytte hit?, sier hun.

«Skrudde av hodet»

I flere år så hun imidlertid bare hindringer og ble mer og mer frustrert.

– Etter 19 turer nord, gutta holder tellingen, var det akkurat som om jeg bare skrudde av hodet og lot hjertet vise veg. Jeg spilte Sigmund Grovens Svalbardtema på repeat, gråt og så for meg gutta og meg som fastboende. Da jeg sluttet å analysere og vurdere, gikk det fort!, forteller Guro.

SMILET TILBAKE: Guro Skjelderup lever ut drømmen på Svalbard sammen med barna sine. Foto: Anya Kolbjørnsen

Sammen ordnet de seg en liten leilighet og solgte unna alt de ikke trengte.

– Det viste seg å være innmari mye. Vi sendte flyttemelding til skolen og kjøpte enveisbillett. De månedene vi måtte vente på avreisedagen vil for alltid stå for meg som noen av de fineste i livet, til tross for at det var mye praktisk som skulle ordnes, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Inn i polarnatten

3. januar fløy de tre inn i polarnatten med seks kolli bagasje.

– Nordlyset hilste oss velkommen. Da visste jeg at dette var rett. Følelsen av forventning, følelsen av å våge, den er ubeskrivelig, forteller Guro.

NORDLYS-ELDORADO: For et par uker siden lyste dette nordlyset opp sett fra Longyearbyen. Foto: Guro Skjelderup

Hun har et lite vink til alle de som sier "vi skulle ønske vi også torde".

– Til dem har jeg bare ett svar: Du tør! Hindrene er dem du lager selv, de sitter kun i hodet. Alt annet er praktiske ting det finnes en løsning på, fastslår hun.

Nesbuer på besøk

Guro har etter hvert lagt til rette for at mange nesbuer har vendt nesa mot Svalbard. Sist helg var hun med på organiseringen av en tur med over 20 personer i reisefølget. Artikkelforfatteren var blant disse og brukte noen feriedager på vill natur og foto.

LONGYEARBYEN BY NIGHT: Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Foto: John Arne Paulsen

– Jeg har arrangert flere fotoworkshops og tre familieturer. Mange av dem som har vært med da, har vært fra Nes. Noe av det fineste jeg vet er å være tilskuer til at folk jeg bryr meg om opplever Svalbard for første gang. Jeg får jo aldri den opplevelsen igjen selv, men virkelig jubler inni meg når jeg ser de ser det samme som meg, når de blir tatt av storheten i naturen, sier Guro.

Må oppleves

Hun legger til at flere som har kommet på besøk har innrømmet at de trodde hun overdrev litt i sine beskrivelser av Svalbard.

SUKKERTOPPEN: I denne bebyggelsen i Longyearbyen under fjellet Sukkertoppen bor Guro og sønnene. Foto: Guro Skjelderup

– Men så fikk de se det med egne øyne og ser at det er sant. Svalbard må oppleves, konstaterer Guro.

Hun legger til at en kan se så mange bilder en bare vil, og høre beretninger, men en må oppleve Svalbard med alle sansene for å forstå.

– For meg er Svalbard stillhet, ro og nærhet til rå natur. Her hører vi til, fastslår hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

13 og 10 år

Guros eldste sønn August fyller 13 år i år og begynner på ungdomsskolen til høsten.

– Det var hans interesse for dinosaurer, og særlig svaneøglen som ble gravd ut her, som førte oss til Svalbard for første gang for snart seks år siden. I fjor sommer fikk vi være med Jørn Hurum og teamet hans ut i felt en hel dag. Det er av de største opplevelsene vi har hatt her oppe, sier Guro.

Ludvig fylte 10 år i februar og har derfor allerede rukket å feire sin første bursdag i Longyearbyen. Den helgen var pappaen, lillebroren og bonusmammaen på besøk og Ludvig selv mener det var den beste bursdagen noen gang.

Funnet seg godt til rette

Begge gutta har funnet seg godt til rette.

– Samfunnet i Longyearbyen har ganske stor turnover da mange kommer for kun ett år. Barna her oppe er derfor veldig gode til å ta imot nye, og begge gutta har fått mange nye venner allerede, sier Guro.

NORDLYSSAFARI: Mot midnatt sist fredag viste dette nordlyset seg på himmelen under en safari med snøscooter. Foto: Matts Ekman, guide i eventfirmaet Better Moments

Fritidstilbudet er enormt stort og alt er innenfor en ti minutters avstand.

– Det gjør hverdagen vår så himla ukomplisert og en rekker mer i løpet av en dag uten å føle på stress. Valgmulighetene er også færre, det er en matbutikk, ikke sant. Har de ikke det du trenger der, må du heller finne på noe annet, sier Guro, og legger til at det er en frihet i å ikke ha så mange valg.

– Alle smiler til deg

De første ukene var hun helt overveldet over hvor mye hjelp og vennlighet de ble møtt med.

– Alle smiler til deg her! Dette var jeg ikke vant med på fastlandet. Jeg smiler mye mer jeg også. Mange du treffer, ser du bare øynene til under buff og lue, men det glitrer liksom i øynene til folk, du vet det er et smil der under alle lagene med klær, forteller hun.

– Kraften i fjellene, sier mange. Forstår du hva man legger i det?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Å ja! Kraften i fjellene er noe av det aller vakreste med å bo her. Fjellene her oppe er enormt kraftfulle. Særlig Hiorthfjellet, som er noe av det første vi ser når vi går ut døren hver morgen. Longyearbyen er omringet av fjell og alle er så forskjellige. Alle har sin energi og sin helt særegne kraft, sier Guro.

Fotograf og lærer

Hun jobber nå både som lærer og fotograf. Da hun reiste opp i januar hadde hun ikke jobb, men hun hadde en tillit til at det ville ordne seg.

– Etter to uker hadde jeg min første dag som lærer og enda litt før hadde jeg den første fotojobben. Da kjente jeg meg innmari glad, og stemmen som innimellom bekymret seg litt for det økonomiske, stilnet, sier hun.

KULDE-ACTION: Dette bildet ble tatt innerst i Adventdalen på Svalbard sist helg. Sola stakk så vidt over horisonten. I nesten 40 effektive kuldegrader frøs vannet fra termosen før det nådde bakken. Foto: John Arne Paulsen

Nå tar hun og gutta ett år av gangen.

– Vi har en avtale om at så lenge alle har det bra og det fungerer også for den utvidede familien vår, blir vi værende her. Gutta kaller Longyearbyen hjemme og sier de aldri vil flytte herfra. Jeg sier ikke imot! konstaterer hun.

Stjernehimmelen

For henne er Svalbard nesten mer som en følelse enn et sted.

– Det er som om noe klikker fullt og helt på plass inni meg når jeg er her. I to måneder nå har jeg gått kveldsturer enten alene eller sammen med gutta for å se på stjernehimmelen. Det er som om stjernene er nærmere her, at du nesten kan strekke armen i været og plukke dem ned, sier hun.

SVALBARD: Fra Svalbard og Longyearbyen. Foto: Guro Skjelderup

To tredeler av nordmenn bor sånn til at de ikke kan se Melkeveien.

– Det gjør meg så trist å tenke på, fordi jeg har kjent på kroppen hvor viktig det er å være så nær naturen. Være nær det ubesudlede, det som ikke er menneskeskapt. Hver morgen når jeg åpner ytterdøra, gisper jeg fortsatt av overveldelse over storheten i naturen her, sier hun.

Lyset på Svalbard skifter ustanselig i en variasjon av farger.

– Hver dag er lyset annerledes enn dagen før og dagen før der igjen. Vi har sett lyset skifte fra stummende bekmørke, til skumring, videre til de første solstrålene, sier hun.

Sola på kvinnedagen

Denne helgen, søndag 8. mars, treffer sola igjen Longyearbyen og det er stor solfest i byen.

– 16. februar, da sola for første gang var over horisonten siden 26. oktober, sto jeg på en 850 meter høy fjelltopp og så det skje. Jeg tror sola var over horisonten i kanskje bare ett minutt, men den blendet oss og det ble kastet skygger. Det var som om tiden sto stille. Det er ganske fantastisk at sola møter opp til avtalt tid og avtalt sted år etter år. Det er viktig å si takk til naturen, synes jeg, sier Guro.

SOLGTE ALT OG DRO: Guro Skjelderup har startet på nytt på Svalbard. Foto: Anya Kolbjørnsen

Hun har ikke eget hundespann, men hun kjører ofte hund sammen med venner.

– Det er det jeg liker aller best å gjøre om vinteren her oppe. Snøscooter er også gøy, men jeg liker stillheten som er bak et hundespann og samspillet med hundene. Jeg føler naturen er nærmere fra hundespann enn på en snøscooter, forteller hun.

Deler følelsene

Hun deler av sine tanker og følelser på nettsiden guroskjelderup.no.

– Alt jeg deler, kommer fra hjertet og har ingen annen hensikt enn nettopp å dele og kanskje spre litt kjærlighet – og ærlighet. Hvis jeg kan inspirere er det en bonus, forteller hun.

Guro tror at hvis alle hadde fulgt kompasset i hjertet sitt, ville verden vært et bedre sted.

– Jeg får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger på det jeg skriver og det setter jeg stor pris på, sier hun.

TRIVES: Det gjelder å dekke seg til for å unngå frostskader i 30-40 kuldegrader. Foto: Anya Kolbjørnsen
FARGENYANSER: Alle snakker om fargene på Svalbard. Dette bildet er tatt i Tempelfjorden ut mot Sassenfjorden. Foto: John Arne Paulsen
SVALBARDREIN: Svalbards egne reinsdyr er et ikke uvanlig syn rundt Longyearbyen. Foto: John Arne Paulsen