FIKK HJELP: Karoline Bekkensten mener behandlingsformen åpen dialog i nettverksmøter var til stor hjelp for henne. Foto: Privat

Gode erfaringer med åpen dialog som behandlingsmetode – Funket veldig bra

Behandlingsmetoden åpen dialog i nettverksmøter blir stadig mer brukt i psykiatrien. For Karoline Bekkensten ble dette tilbudet et vendepunkt.

Etter mange år i behandling hos psykolog, fikk Karoline Bekkensten tilbud om en ny behandlingsform der foreldre og samboer var med i samtalene.

– Det funket veldig bra, sier hun.

En behandlingsmetode som kalles åpen dialog i nettverksmøter blir stadig mer brukt i psykiatrien. Ulla Rosengren, spesialkonsulent ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Nedre Romerike, har ledet prøveprosjektet «Åpen dialog i en samhandling mellom DPS Øvre Romerike og Nes kommune». Hun forteller om gode erfaringer.

Sammensatte utfordringer

– Mange av pasientene som henvises til DPS eller kommunehelsetjenesten strever med sammensatte psykososiale utfordringer, som ofte vil kreve kompetanse fra flere fagområder og fra flere tjenestesteder. Vi har erfaring med at vurdering av hvilke helsehjelp pasienten har behov for best kommer fram i møtet med pasienten. Videre kan behandlere ofte oppleve at de ikke er til hjelp og at pasienten trenger en annen hjelp enn det pasienten er henvist for. Slike situasjoner kan lede til en praksis hvor kontakten med tjenestestedet avsluttes, hjelpen fortsetter uten at pasienten får rett hjelp eller pasienten henvises videre til en annen instans, sier Rosengren.

HJELPER MANGE: Ulla Rosengren, spesialkonsulent ved Distriktspsykiatrisk senter Nedre Romerike, gleder seg over at mange får hjelp med åpen dialog. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

Hun opplyser at i samhandlingsprosjektet mellom DPS og Nes kommune har fokuset vært å starte dialogen mellom fastlege, pasient og en pårørende på fastlegekontoret så raskt som mulig for å finne ut av hva som er det vanskelige og samtidig finne ut hva som er rette instans til å yte denne hjelpen. Møtene ble ledet av en representant fra henholdsvis DPS ØR og Nes kommune.

Les også
Familie og venner betyr mye for hvordan vi har det

– I innledningen av prosjektet hadde vi en orientering til fastlegene i Nes. Vi mottok 16 henvendelser fra fastlegene og hadde nettverksmøter med 10 pasienter. Kun to pasienter ble henvist til DPS etter nettverksmøtet, sier hun.

Tror på dialog

– Målet er at pasienten skal være med å bestemme og fortelle hvordan vi best mulig kan hjelpe den enkelte. Hovedmålet er å finne ut hva pasienten trenger. Vi vet at det kan ta litt tid å finne ut av hva pasienten egentlig trenger. Det kan for eksempel være skamfullt å åpne seg, men gjennom dialog finner vi ut hva som kan være det vanskelige, sier Rosengren.

Akkurat det kan Karoline Bekkensten (22) skrive under på. Hun har slitt med angst i en årrekke og gått til psykolog siden hun gikk i femteklasse. Hun synes ikke det var lett å snakke med sine nærmeste om problemene.

– Mye av angsten var at jeg ikke fikk sagt det til foreldrene mine, sier hun.

Til tross for samtalene hun hadde hatt ved BUP (barne- og ungdoms psykiatrisk klinikk) og DPS, følte hun seg ikke bedre, og hun følte ikke at hun ble lyttet til.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– De var ute etter å finne diagnoser, og det var mye fokus på det som var galt. Det var ikke det jeg trengte, sier hun.

Åpen dialog

Åpen dialog er en arbeidsform som på en spesiell måte setter dialogen i sentrum, og som tar grunnleggende utgangspunkt i den som søker hjelp og i hans/hennes familie og lokale nettverk.

Personene som søker hjelp, behandles ikke som små isolerte enkeltaktører, men som en del av det sosiale nettverket de har en tilknytning til.

Arbeidsformen ble utviklet og forsket på av den finske psykologen Jaakko Seikkula og hans kollegaer for ca. 30 år siden. Arbeidsformen har sine spredd seg til store deler av Norden og verden for øvrig.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har i tett samarbeid med Høyskolen i Gjøvik tilrettelagt for videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse siden 2009, og dette er fortsatt et satsingsområde ved Ahus.

Kilde: Akershus universitetssykehus

Rosengren forteller at det i åpne nettverksmøter er mindre fokus på symptomer og at man prøver å se hele situasjonen til pasienten for lettere å forstå hva de trenger.

– Ikke alt kan diagnostiseres, sier hun og forteller at hun tror pasienten føler seg veldig godt tatt vare på gjennom denne behandlingsformen.

Funket veldig bra

– Jeg hadde ikke tro på denne behandlingsmetoden i starten, men jeg synes det var veldig fint. Det funket veldig bra, sier Bekkensten.

Hun hadde med seg foreldrene sine og samboer i nettverksmøtene.

– Jeg har ikke følt at jeg har kunnet snakke så mye med dem om det jeg har slitt med egentlig, men da vi satt i det rommet sammen var det bare oss og ikke noe som forstyrret. Jeg fikk fortalt om alt jeg følte på, og det hjalp meg veldig mye, sier hun og forteller at hun sammen med psykiatrisk sykepleier i Nes kommune inviterte foreldrene til samtale og at rammen rundt var trygg og god.

– Vi koste oss med kjeks og kaffe, og det ble litt hjemmekoselig, sier hun.

Anbefaler til flere

– Jeg har det nå bedre enn på lenge. Jeg har blitt mye roligere. Alt har blitt så annerledes på en positiv måte. Jeg føler meg mye mer oppegående, og snakker med alle. Det kunne jeg aldri gjort før. Jeg anbefaler alle pasienter i psykiatrien denne type terapi, sier hun.

Ulla Rosengren håper at kommunene vil se på hvordan de kan videreføre dette prosjektet inn i ordinær drift.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

TIDLIG UTE: Ulla Rosengren var tidlig ute med å initiere bruk av åpen dialog i nettverksmøter. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

– Vi må begynne å tenke helt nytt rundt de tjenestene vi tilbyr. Denne behandlingsmetoden gir gode muligheter for på en rask måte finne ut av hva pasienten sliter med, sier hun og forteller at dette nå er en prioritert arbeidsmetode ved Ahus.

Opphav fra Finland

Flere og flere pasienter som kommer til distriktspsykiatrisk senter ved Ahus tilbys åpen dialog i nettverksmøter. I en artikkel på sykehusets nettside heter det at arbeidsmåten har sitt opphav i Finland og er i ferd med å spre seg til store deler av Norden og verden for øvrig.

Utbredelsen av denne måten å arbeide på skjer parallelt med at statlige føringer legger vekt på brukermedvirkning og pårørendeinkludering. Det legges stadig større vekt på personens eget bidrag til endring og mestring av sin helse- og livssituasjon i behandlingen av psykiske lidelser og avhengighet.