SJEKKER RØR: Lekkasjene i rørsystemet under bakken i Fjuk-området avdekkes. Nes kommune har alliert seg med Eidskog og Kongsvinger Septik AS. F.v: Tor Arne og Lars Ingelsrud i Eidskog og Kongsvinger Septik, Elin Westberg, VA-rådgiver, kommunalteknikk og Liv Thea Hanestad, VA-ingeniør, kommunalteknikk, i Nes kommune.

Jobber videre for å redusere utslippene i Gorolundevja

Kommunen er godt i gang med å kartlegge lekkasjer og andre feil med kloakkledningene i Fjuk-området, som er i nedslagsfeltet til Gorolundevja.

Som omtalt 6. februar er Fjuk-området sør for Årnes sentrum i nedslagsfeltet til Gorolundevja, som fortsatt er preget av tarmbakterier og andre negative utslipp. Statsforvalteren har bedt kommunen å redegjøre for situasjonen og gjennomføre nødvendige tiltak.

Kommunen antar at utfordringer knyttet til gamle betongrør i grunnen kan være en sentral årsak til utslippene. Nå er en kartlegging av ledningsnettet i dette området godt i gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selskapet Eidskog og Kongsvinger Septik utfører jobben i samarbeid med kommunen.

Fra 60- og 70-tallet

– Vi startet i Fjukbakken. Det er mange rør fra 60- og 70-tallet under bakken i dette området, sier Lars Ingelsrud i Eidskog og Kongsvinger Septik AS.

Kommunen anslår antallet meter gammel betongledning til å være inntil fem kilometer totalt.

KAMERASONDE: Lars Ingelsrud i Eidskog og Kongsvinger Septik AS holder her en sonde med kamera til bruk for å sjekke tilstanden innvendig i kloakkrør og andre rør. Her er han fotografert på Fjuk.

– Vi gjennomgår området for å få en oversikt, spyler ledninger og går ned med kamera for å kartlegge, sier Liv Thea Hanestad, VA-ingeniør kommunalteknikk i Nes kommune.

Det handler om å se hva som må gjøres av tiltak og utbedringer.

– Vi skal finne ut hva som må byttes, forklarer Tor Arne Ingelsrud, daglig leder i Eidskog og Kongsvinger Septik AS.

– Det er også funnet feilkoblinger som må utbedres, legger Elin Westberg til. Hun er VA-rådgiver kommunalteknikk i Nes kommune.

– Må repareres

Noen rør må skiftes ut totalt, mens andre må renses for stein og annet som kan blokkere for avløpsvannet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Ett ødelagt rør på en kilometer lang ledning kan forårsake ganske stor skade, forteller Lars.

Det koster kommunen dyrt å reparere disse gamle skadene, men her har man intet alternativ.

– Det må repareres. Ledningsnettet i Nes kommune er relativt nytt, så mesteparten av ledningene har god kvalitet. Vi har noen områder med utfordringer, men det er ikke en stor andel av ledningsnettet, sier Liv Thea.

Kommunen følger en vedtatt hovedplan som forteller hvordan man skal komme i mål med dette omfattende arbeidet.

Flere områder i Nes

– En god del områder rundt om i Nes ligger inne i denne planen, sier Elin.

– Det er også mange stålrør som kan by på utfordringer, legger Lars til.

I firmabilen har Lars og Tor Arne en del spesialutstyr for å sjekke rørene innvendig.

– Det havner mye rart i rørene. Fra ting folk spyler ned i toalettet til store steiner som kommer inn, gjerne med vårløsningen, sier Lars.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi går inn med en sonde med et rørkamera som avdekker utfordringer. Vi følger med på skjermen og noterer oss hvor vi må utbedre, sier Tor Arne.

Best mulig kartverk

I tillegg til at blokkeringer blir avdekket og reparert, gir dette arbeidet grunnlag for forbedringer av kartverket.

– Vi entreprenører ønsker jo et best mulig kartverk, så dette arbeidet er veldig positivt sånn sett, sier Tor Arne.

STORE STEINER: Tor Arne Ingelsrud, daglig leder i Eidskog og Kongsvinger Septik AS, viser stein som ble plukket ut av en rørledning ved Fjukbakken den dagen Raumnes var på visitt. I løpet av en formiddag ble hele denne steinhaugen ble tatt ut av det ene røret.

– Det er veldig viktig at kartverket faktisk stemmer. På 70-tallet var ikke kravet til dokumentasjon det samme som i dag, og ledningsanlegget ble dermed ikke alltid kartlagt helt korrekt, så det hender at vi finner rør fra den tiden som ligger mange meter fra der vi antar at de skal være, sier Elin.

Kartene oppdateres kontinuerlig parallelt med arbeidet.

– Vi erfarer en del avvik fra det som ble tegnet inn på kart for femti år siden, supplerer Lars.

Roser beboerne

Lars og Tor Arne varsler alltid beboerne i området i forkant når de skal kartlegge på denne måten.

– Vi har varslet beboerne på Fjuk, og det har fungert veldig bra. Vi ser så absolutt grunn til å rose et fint og imøtekommende publikum her, sier de.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De har inntrykk av at beboerne ser behovet for dette arbeidet og hvor viktig det er for alle at man har vann og blir kvitt avløpet sitt.