VED RASET: Her står grunneier Lars Eirik Mobæk på Rotnes med raset fra 2016 i bakgrunnen. Rasområdet ses litt til høyre for midten. Raset demmet opp evjebekken gjennom området, slik at den nå har blitt en liten innsjø. Foto: John Arne Paulsen

Etter Rotnes-raset: Fire år uten handling

Lars Eirik Mobæk bor på Søndre Rotnes der det i april 2016 fant sted et 150 meter bredt kvikkleireras. NGI varslet i 2017 behov for ny kartlegging av grunnen, men ingenting skjer.

Rotnes ligger på vestsiden av Glomma nedenfor Årnesbrua.

– Området her er oppført med konsekvens «alvorlig» når det gjelder kvikkleire i grunnen. Da tenkes det kanskje at et ras her i verste fall kan føre til at Glomma demmes, sier Lars Eirik Mobæk. Søndre Rotnes gård ligger idyllisk til med utsikt over Glomma og Årnes sentrum.

Avdekkende rapport

I forbindelse med en nasjonal kartlegging av kvikkleiresoner i 1990, ble det utført grunnundersøkelser i området. Generelt viser boringene innenfor kvikkleiresonen tilstedeværelse av til dels mektige kvikkleireavsetninger på 10–15 meters dybde.

LANGS HELE GLOMMA: Dette kvikkleirekartet viser at Rotnes, der raset fant sted i 2016 (grønn prikk), er i en kvikkleiresone som strekker seg sammenhengende helt opp til elvemøtet der faren for ras er stor. Foto: Nes kommune

– En boreprøve rett bak låven min viste veldig ustabil kvikkleire i en dybde på 13–17 meter. Dette samsvarer med bruddstedet på raset i 2016. Det var på den dybden, sier Mobæk.

Raset førte til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga Norges Geotekniske Institutt (NGI) i oppdrag å befare området. I mai 2017 var rapporten klar. Der anbefalte NGI at det utføres nye grunnundersøkelser både langs ravinen nær bebyggelsen ved Hvamsvegen, og i skredområdet på Rotnes. I tillegg anbefalte NGI at de omkringliggende kvikkleiresonene bør utredes helhetlig. Etter dette har ingenting skjedd.

Hele Rotnessletta

Mobæk fastslår at hele Rotnessletta i realiteten er skapt av ras og at hans bolig ligger på en høyde med tidligere ras rundt på alle kanter.

– Det er avdekket sprekkdannelser langs evja helt opp til Hvamsvegen her, sier Mobæk.

SPREKKER: Bildet viser nye sprekkdannelser langs evja rett sør for Søndre Rotnes gård. NGIs undersøkelser i 2017 kom som et resultat av at en beboer i området meldte om ytterligere sprekkdannelser. Foto: Privat

Han forteller at «Byraset» er det mest kjente i dette området. For cirka 700 år siden tok det med seg en gård og mange hundre mål jord.

– Vi må bare erkjenne at vi bor på ustabile masser her vest for Glomma, sier Mobæk.

Kvikkleireraset i april 2016 var 150 meter bredt og like langt. Det demmet opp en evjebekk som siden raset har vokst seg til en liten innsjø midt på det rasutsatte arealet. Naturlig nok øker det Mobæks bekymring for flere ras.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vil stabilisere

– Sammen med rasområdet deler denne innsjøen 60 dekar husdyrbeite opp i tre ubrukelige deler, understreker han.

– Hva ønsker du skal gjøres av tiltak for å eliminere rasfaren?

– Jeg ønsker å få stoppet erosjonen i bekken og stabilisere området ved å fylle på masser. Jeg ser at NGI anbefaler ytterligere grunnundersøkelser, selv om jeg mener at man – basert på eksisterende grunnundersøkelser – kan konkludere med at området er ustabilt. Det viktigste for meg er at det blir fortgang i prosessen, sier han.

Redd for nye ras

Da raset mellom Søndre Rotnes gård og den nevnte evja fant sted i 2016, holdt man ifølge Mobæk på med spunting av påler på den andre siden av elva.

– Det foregikk bygging av boligblokker på østsiden av elva. Vannstanden var lav og de holdt på med å banke ned stålplater da det raste.

– Det foregikk bygging av boligblokker på østsiden av elva. Vannstanden var lav og de holdt på med å banke ned stålplater da det raste. Om dette var en utløsende faktor, vites ikke, men det er uansett interessant å nevne det, sier Mobæk.

Han ønsker å bli hørt og at notatet fra NGI blir behandlet raskt av NVE og kommunen. Pr. i dag får han ikke selv lov til å gjøre noe med grunnen.

RASET I 2016: Panoramabilde av kvikkleireraset på Rotnes i 2016. Raset fant sted samtidig som man spuntet stålfundamenter ned i bakken på den andre siden av elva. Foto: Privat

– Jeg vet jo ikke om det vil rase ut mer her, og om det i så fall skjer i morgen eller om 20 år. Det jeg ser, er et behov for å stabilisere området bedre. Jeg føler at saken faller mellom to stoler her. Jeg har et ønske om at de tar dette på alvor og får fortgang i saken slik at jeg får gjøre det jeg føler at jeg må gjøre, sier Mobæk.

Ukjent for kommunen

NGI-rapporten fra 2017, som Raumnes har fått tilgang på, er ukjent for Nes kommune, til tross for at kommunen er beredskapsansvarlig.

– Vi har sjekket, og vi kan ikke se at Nes kommune har mottatt denne rapporten, opplyser Elisabet Frøyland, kommunalsjef innen samfunn og miljø i Nes kommune.

Gjerdrum-raset

På bakgrunn av 2017-rapporten, sendte NGI en anbefaling til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om ytterligere grunnundersøkelser på Rotnes. NVE svarer at disse har havnet bak i køen. Blant annet skylder man på Gjerdrum-raset.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

KARTUTSNITT: Kartutsnitt fra NGI-rapportKvikkleireras Rotnes Foto: NGI Foto: Privat

– Fagfolkene våre som jobber i region Øst har hatt full fokus på arbeidet med Gjerdrum-hendelsen, opplyser Mette Vinther Talberg, senior kommunikasjonsrådgiver i NVE.

Bak i køen

Hun opplyser at NVE er klar over NGIs anbefaling om at Rotnes-området utredes nærmere.

– Men det er ikke gjort ennå, fordi utredning i andre saker har kommet foran i køen. I denne saken var det en privatperson som varslet, og kommunen ble informert om at NVE ble koblet på saken. Men det ser dessverre ut til at det har skjedd en glipp slik at kommunen ikke har fått videresendt rapporten, forteller Vinther Talberg.

Hun legger til at slike rapporter normalt skal videresendes til kommunen.

– Det må vi bare beklage, sier NVEs kommunikasjonsrådgiver.

DEMMET OPP: Evjebekken forbi raset er demmet igjen og danner nå en "innsjø" nedenfor Søndre Rotnes gård. Foto: Privat