Et år siden Falcor ble borte: – Folk skjønner ikke hvor mye det betyr for oss

Et år har gått siden Falcor ble borte på tur. Eierne har ikke gitt opp håpet om å få ham hjem.

29. oktober var det ett år siden borzoien Falcor forsvant fra turfølget sitt i skogen ved Rakeievegen, øst for Årnes.

Omtrent daglig siden dette har det vært noen i skogsområder ikke langt unna der han forsvant, for å lete etter ham. Søstrene Maren Andrea Berger og Tone Kristine Berger er eierne til Falcor.

Når det nå har gått et år siden de opplevde alle hundeeieres mareritt, beskriver Maren situasjonen kort og tydelig:

– Det er helt jævlig.

Søstrene har brukt mye av tiden sin på å lete. Maren forteller at hun nå har begynt å jobbe mer, og at de selv kommer til å lete litt mindre som følge av det. Hvert ledige tidspunkt kommer likevel til å bli brukt til leting.

Stadig nye spor og observasjoner

Gjennom året som har gått har søstrene fått mange spor som tilsier at Falcor er i live. Den siste tiden har det riktig nok vært mindre, men det kommer stadig vekk noe.

– Det har vært litt dårlige sporforhold en liten stund, men vi fant noe pels og så noen spor her om dagen, så det er fortsatt tegn til ham. Han er ute der et sted, sier Maren.

De har satt opp felle i området de tror han befinner seg, og har nå hatt fella på samme sted en god stund, etter å ha flyttet den. Maren forteller at de har funnet spor like ved fella, og at observasjoner og andre spor de finner knyttes til området. De får også, med jevne mellomrom, høre om folk som tror de har observert Falcor her.

– Vondt og sårt

Maren ønsker å gjøre det tydelig at man må kontakte dem hvis man har gjort egne observasjoner. De opplever nemlig til stadighet at tilfeldige folk sakker med hverandre om mulige observasjoner, uten å si ifra til dem.

– Det synes vi er veldig vondt og sårt. Vi legger så mye tid og energi i dette, og det er viktig for oss å få ham tilbake. Det er barnet vårt. Folk ville ha sagt ifra om de så et barn i skogen. Og det er jo litt kontroversielt å si, men han betyr veldig mye for oss, og vi elsker den bikkja så høyt. Det er ikke bare en hund for oss, og det er vanvittig vondt, sukker Maren.

Så langt har ikke Falcor bitt på fella, og Maren forteller at det er mye som tilsier at han går rundt fella, og kanskje «skjønner lunta». De jobber derfor kontinuerlig med å finne ut hvordan de skal få ham inn i fella.

– Nå har det kommet litt snø, hvordan påvirker det søket?

– Snøen gir bedre sporforhold enn den rare gjørma som har vært i det siste, så det gjør søket litt enklere. Samtidig blir man redd for is på vannet, og angsten er fortsatt veldig til stede.

Spåkoner, dyretolk, åte, leting, feller. Alt de kan komme på for å få tak i Falcor, har de prøvd, og de gir seg ikke.

– Folk kan være så stygge

Fremdeles har de med seg en hel gjeng som er veldig engasjerte i søket. Nesten hver dag er det noen ute og leter, og gruppechatten på Facebook blir stadig oppdatert.

Men selv om de har et godt team i ryggen, kjenner Maren på en utrygghet ved å dele med offentligheten.

– Det er noen folk som mener at det bare er å gi opp. Det er visst veldig viktig for folk at vi ikke skal lete. Så jeg har blitt redd for å legge ut ting på nettet, og jeg er redd for kommentarer, for folk kan være så stygge. Folk skjønner ikke hvor mye det betyr for oss, sier hun.

– Vi gir oss ikke før han eventuelt blir bekreftet død. Han skal hjem. Vi var nylig på konkurranse i Nederland, og møtte flere borzoi-eiere fra blant annet USA og Australia. De snakka om at de hadde hørt om borzoier som har overlevd alene i mange år. Rasen har et så godt overlevelsesinstinkt, og har alle mulige forutsetninger for å overleve.

Forsikret seg om ulvefaren

Gjennom året som har gått, har flere i kommentarfeltene til Raumnes vært bekymret for ulv. Det har også Maren og Tone vært.

– Men vi har snakka mye med ulveeksperter og forhørt oss, for vi har vært redd ulven. Men vi har fått høre av dem at Falcor er en såpass stor hund, at ekspertene mener det vil være en for stor risiko, og farlig for ulven. I Russland ble jo rasen brukt til å fange ulv, forteller Maren.

– Føler dere at dere kommer noe nærmere Falcor?

– Det var en periode hvor vi var helt i rumpa på ham. Men det har vært litt sånn i søket, at vi har tatt to skritt fram og ett tilbake. Men det skjer alltid noe. Jeg har en veldig sterk magefølelse på at han fortsatt lever, og at vi får ham tilbake. Hvordan har vi ikke peiling på, men det skal gå på et eller annet vis.