– Det handler mye om å forsøke å redde Oslofjorden
Nes-bøndene må forholde seg til strengere miljøkrav, og det innføres økonomiske virkemidler for å dekke bøndenes tap.
Tirsdag kveld denne uka finner det sted et stort landbruksmøte i Nes kulturhus som har stor viktighet for mange gårdbrukere i Nes. Nye miljøkrav innføres nå, de gjelder alle som driver arealer i Nes, og de vil medføre store endringer i driften for flere.
Omfattende tiltak
For flertallet innebærer miljøkravene begrensninger i jordarbeiding på 60 prosent av arealene om høsten. Andre krav er blant annet etablering av buffersoner langs vassdrag, ingen jordarbeiding av erosjonsutsatte dråg om høsten, og ingen jordarbeiding nærmere enn to meter fra nedløpskummer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Raumnes omtalte dette første gang 20. desember i fjor.
Innføringen av strengere krav har sin årsak i et behov for å redusere utslipp til vassdragene våre og videre ut i havet.
Eva Skarbøvik er seniorforsker i NIBIO. Hun bidrar på møtet med presentasjonen "Hvordan virker de ulike miljøtiltakene i landbruket på vannmiljø?".
Hun forteller at bakgrunnen for kravene og arbeidet som skal innføres har mye å gjøre med forholdene i Oslofjorden, som Glomma renner ut i.
– Veldig dårlig
– Så det handler mye om å forsøke å redde Oslofjorden?
– Ja, sånn som jeg har skjønt det, så gjør det det. I Norge har vi så langt fokusert mye på fosfor for å prøve å redde ferskvann. I innsjøer er ofte fosfor et begrensende næringsstoff for algene. Men i saltvann er det ofte nitrogen som er begrensende. Vi har til nå hatt lite tiltak som har vært spesifikt rettet mot reduksjon av nitrogenutslipp til vassdragene, sier hun.
– Det hevdes at Oslofjorden er tilnærmet død. Er det riktig?
– André Staalstrøm i Norsk institutt for vannforskning skrev en rapport om dette i fjor. Det som i hvert fall er helt sikkert, er at tilstanden er veldig dårlig. Og da er det ikke bare snakk om indre, men også ytre del av Oslofjorden, sier Skarbøvik.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De nye landbrukskravene er et av flere ledd i arbeidet med å forsøke å stagge denne negative utviklingen.
– Jeg anser det som helt nødvendig å gjennomføre dette arbeidet. Samtidig må det skje noe på kloakksiden. Alle kluter må settes til, altså både for avløp og jordbruk, sier hun.
FAKTABOKS - HER ER DE NYE KRAVENE:
Nye, regionale miljøkrav for jordbruket i Oslo og Viken trer i kraft 1. januar 2023. De har ikke tilbakevirkende kraft:
Kravene er delt inn i to miljøkravsoner. Sone 2 er det som gjelder for det meste av Nes.
Miljøkravsone 1:
• 1) Det skal ikke jordarbeides nærmere enn to meter fra nedløpskummer for overflatevann og grøfteutløp.
• 2) Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved jordarbeiding på arealet som drenerer til/heller mot dråget, skal drågene ha minst 6 meter permanent grasdekke. Ved lett høstharving er det tilstrekkelig med minst 6 meter stubb i dråget.
• 3) Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra fulldyrka jord.
• 4) Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. På flomutsatte arealer der flom medfører erosjon skal det være 6 meter varig vegetasjon i tillegg til 2 meter vegetasjonssone.
• 5) Fulldyrka mark med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving til høstkorn eller høstoljevekster tillates likevel på arealer som ikke er omfattet av miljøkrav 2, 3 og 4. For å sikre god etablering av høstvekster må de sås senest innen 20. september.
Miljøkravsone 2:
• 1) Det skal ikke jordarbeides nærmere enn to meter fra nedløpskummer for overflatevann og grøfteutløp. Det skal ikke jordarbeides nærmere enn to meter fra nedløpskummer for overflatevann og grøfteutløp.
• 2) Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved jordarbeiding på arealet som drenerer til/heller mot dråget, skal drågene ha minst 6 meter permanent grasdekke. Ved lett høstharving er det tilstrekkelig med minst 6 meter stubb i dråget. Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved jordarbeiding på arealet som drenerer til/heller mot dråget, skal drågene ha minst 6 meter permanent grasdekke.
• 3) Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra fulldyrka jord. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra fulldyrka jord.
• 4) Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. På flomutsatte arealer der flom medfører erosjon skal det være 6 meter varig vegetasjon i tillegg til 2 meter vegetasjonssone. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. På flomutsatte arealer der flom medfører erosjon skal det være 6 meter varig vegetasjon i tillegg til 2 meter vegetasjonssone.
• 5) Fulldyrka mark med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving til høstkorn eller høstoljevekster tillates likevel på arealer som ikke er omfattet av miljøkrav 2, 3 og 4. For å sikre god etablering av høstvekster må de sås senest innen 20. september. Fulldyrka mark med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving til høstkorn eller høstoljevekster tillates likevel på arealer som ikke er omfattet av miljøkrav 2, 3 og 4. For å sikre god etablering av høstvekster må de sås senest innen 20. september.
• 6) I miljøkravsone 2 skal minst 60 % av foretakets fulldyrkede areal skal overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras, direktesådd fangvekst eller direktesådd høstkorn. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn eller høstoljevekster. For å sikre god etablering av høstvekster må de sås senest innen 20. september. Arealer som båndlegges av krav 2, 3, 4 og 5 inngår i 60 % av foretakets fulldyrkede areal.
Diskutert i 30 år
Det ligger flere tiår med arbeid og diskusjon bak disse nye landbrukskravene. Også tidligere er det innført krav i enkelte områder om å la 60 prosent av jordbruksarealer overvintre i stubb.
– Vi så bedring og positiv effekt av det i vassdragene, gjerne i kombinasjon med redusert gjødsling, forteller Skarbøvik.
Bøndene har etterlyst mer informasjon.
– Det får de ved å møte opp tirsdag. Vi vet at tiltakene virker. Det er i hovedsak det mitt foredrag vil handle om, sier hun.
Det innføres økonomiske virkemidler for å dekke bøndenes tap. Det er alltid et spørsmål om det er tilstrekkelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Man har ikke helt oversikten over dette regnskapet før tiltakene er gjennomført, legger Skarbøvik til.
