SIDEN 31. MAI: Etter sauedrapene i Eidsvoll i slutten av mai har statsengasjerte jegere jaktet på ulven som skal stå bak. Det får Geir Sjøli i Foreningen Våre Rovdyr (innfelt) til å reagere. Foto: Pål Kleiven / NTB

Sjøli om den pågående ulvejakta: – Denne klappjakten framstår som latterlig

Statsforvalteren har utvidet jakta på den mye omtalte ulven enda en uke. – En latterlig klappjakt, kommenterer Geir Sjøli.

Helt siden 31. mai, altså i over to måneder, har det regionale skadefellingslaget på Øvre Romerike bedrevet jakt på en ulv som skal ha drept sau i Eidsvoll. Skadefellingstillatelsen ble gitt på bakgrunn av funn av to lam dokumentert drept av ulv hos Eidsvoll sankelag. Det ble også meldt om andre dyr observert med skader. Mandag forlenget Statsforvalteren jakten i ytterligere en uke.

– Jeg synes ikke noe om at man skal drive jakt på arter som er så fåtallige som ulven. I tillegg er disse kunstige sonene som er opprettet for å ta vare på rovdyra våre, også nærmest latterlige, sier Geir Sjøli i Foreningen Våre Rovdyr.

Les også
Beveger seg stadig lenger unna Nes

Flere sider

Når rovvilt tar sau på beite, jobber forvaltningen aktivt for å begrense tap og bistå saueeiere. Så snart det bekreftes at rovvilt har tatt sau på beite, settes det i gang en omfattende jobb i forvaltningen. Sjøli understreker at denne saken har flere sider.

– Det er ingen god måte å produsere mat på hvis det skal foregå på en måte som medfører at man driver klappjakt på truede dyrearter. Nå må vi prøve å komme oss litt videre her i verden. Ulven er tildelt et lite «hjørne» der den holder til, og det fungerer ikke. Dette er fullstendig forkastelig, sier Sjøli.

Dette er saken:

Statsforvalteren i Oslo og Viken utstedte 31. mai en skadefellingstillatelse på en ulv etter at den skal ha angrepet sau i Eidsvoll.

Tillatelsen gjaldt i utgangspunktet til 14. juni, men den er blitt utvidet flere ganger siden man ikke har klart å få has på dyret.

Gjeldende tillatelse går ut mandag 16. august klokka 12.00.

En torpedo

Han håper på hjelp utenfra.

– Jeg tror faktisk at det man trenger er noen krasse EU-direktiver. Vi greier ikke dette her i landet. Dette er for å tilfredsstille særinteresser, noe vi er så gode på her, sier Sjøli.

Statsforvalteren innlemmet sist uke også Åsnes i jaktområdet, noe som indikerer at man antar at ulven nå befinner seg i det området.

– Ja, det stemmer nok. Jeg har nesten ikke ord når det gjelder dette. Nå må man ta tak i det reelle problemet. Man kan ikke slippe sau ubeskyttet ut på den måten som det ble gjort her. En ulv er en torpedo i vandringskapasitet, og et enslig dyr kan skade sau i store områder. Så har den fått kun et lite hjørne av landet å være i, og det sier seg selv at det ikke går bra, sier Sjøli.

Han mener vernet om rovdyra må stå sterkere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Man må finne en annen måte å beskytte sauen på, eller så må man rett og slett finne seg noe annet å gjøre. Vi kan ikke holde på sånn i en verden der halvparten av verdens ville dyr er blitt borte siden 70-tallet, sier Sjøli.

Les også
– Man får inntrykk av at de leter med lupe etter måter å stanse jakta på

– Ikke et fjøs

Han er opptatt av at rovdyra er taperne og mister leveområder.

– Og så driver man klappjakt på en enslig ulv som for alt vi vet bærer viktige gener i denne innavla bestanden vår, sier han.

Han betegner det hele som en politisk utfordring.

– Den norske utmarka skal ikke være et fjøs, men et leveområde for en lang rekke arter, og noen av dem er veldig truet. En må våge å vise myndighetene at man har «skinn nok i magan» til å ta tak i dette. Det er det kun et par politiske partier som gjør, og som har det på programmet i stedet for å løpe etter særinteressene hele tiden, sier Sjøli.

Les også
Så mange ulv har måttet bøte med livet

Valgkampsak

Han mener dette må være en viktig valgkampsak nå.

– Ja, det synes jeg så absolutt. Naturvern og truede dyrearter bør komme mer på programmet. Det skjer ting i EU nå som er i ferd med å gå i den retningen. Man trenger noen pekefingre utenfra, for vi greier jo ikke dette her i landet. Vi greier ikke å verne levedyktige bestander av flere dyrearter. Her trengs det noen internasjonale pekefingre og knakk i bordet, det er helt klart, sier Sjøli.

OPPGITT: Geir Sjøli i Foreningen Våre Rovdyr. Foto: John Arne Paulsen

Han penser tilbake på den oppsiktsvekkende jakta på en «etterlyst» ulv med skuddpremie på.

Les også
Forsøkte å felle ulven, men bommet

– Merkelig ressursbruk

– Det er en merkelig ressursbruk for å få i hjel denne ene ulven. Det framstår som latterlig. Dette er jo den rene faunarasismen. De kunne bruke disse ressursene til å finne bedre måter å passe på sauen, eller finne bedre måter å produsere mat på i stedet for å drive og overprodusere sauekjøtt, sier Sjøli.

Igjen hevder han at jakta gjennomføres for å tilfredsstille særinteresser, og han betegner driftsformen i sauenæringen som hovedårsaken til «elendigheten».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er rett og slett egoisme, dumskap og vikarierende argumenter hele veien her. 80 000 – 100 000 sauer blir borte hvert eneste år uten at rovdyr er inne i bildet. Hovedårsaken er mangel på tilsyn i en kronglete natur. Rovdyra tar bare en bitte liten del av dyra, men det er de som må tåle alt fokuset, sier Sjøli.