Da det sjeldne dyret skulle krysse vegen gikk det galt: – Ikke ofte at det skjer

Selv om sjansene er ganske små når man ferdes etter vegen, var det neppe noe trafikanten kunne gjøre for å unngå å kjøre på det sjeldne dyret.

– Det er sjeldent at det blir kjørt på mår, og det er ikke ofte at det skjer, sier Olav Mælum, leder i viltnemnda i Nes.

Det var Stig Schjervheim fra Skogbygda som først oppdaget den påkjørte måren tirsdag morgen. Da var måren allerede død og lå i vegbanen. Trolig var det ikke lenge siden påkjøringen hadde skjedd.

Raumnes advarer om sterke bilder av den påkjørte måren lenger ned i saken, som trolig har fått hodet under hjulet.

– Et skogsdyr

Påkjøringen langs Svanfossvegen var av det litt sjeldne slaget, og det hører med til sjeldenhetene at viltnemnda blir varslet om påkjørt mår.

– Måren er et skogsdyr som ikke oppholder seg mye nede i bygda, selv om det av og til forekommer. Den er oftest å treffe på i skogen, sier Mæhlum.

Som hovedregel skal man alltid ringe politiet og melde ifra hvis man kjører på et dyr. Deretter tar politiet kontakt med viltnemnda, som igjen avgjør hva som skal gjøres videre. De tar deretter en vurdering om det påkjørte dyret skal søkes etter, eller om det er i nærheten og bør avlives.

Denne gangen fikk ikke viltnemnda beskjed før Raumnes tok kontakt.

Var totalfredet

På Store Norske Leksikons (SNL) hjemmesider står det at måren var totalfredet fra 1930 til 1946, etter at bestanden nesten var blitt utryddet på grunn av hard beskatning. Pelsen er verdifull og bestanden har tatt seg opp igjen, og fra 1971 har måren vært jaktbar over hele landet fra 1. november til 15. mars.

Måren veier fra 0,9 til 2 kilo, kroppslengden er 40–55 centimeter, og halen er 20–28 centimeter lang. SNL skriver videre at måren lever av ekorn, smågnagere, hare, fugl, egg, åtsler og litt bær, og at bestanden ser ut til å variere til en viss grad i takt med svingningene i smågnagerbestanden. Måren en lever særlig i barskoger, men også i blandingsskoger.