- At de slipper fengsel er en hån

Miljøarbeiderne robbet sin tidligere klient, men de slapp fengsel. Strafferabatt er nesten blitt normalen i Øvre Romerike tingrett.

Den autistiske og pleietrengende mannen ble frastjålet sparepengene sine av to tidligere ansatte i miljøarbeidertjenesten i Nes kommune. Men, de slapp straff på grunn av lang saksbehandlingstid.

– Det føles rett og slett som et overtramp og en hån mot vår sønn, sier stefaren. For å beskytte sin stesønn ønsker mannen å være anonym.

– Samfunnsproblem

Raumnes har undersøkt samtlige straffedommer i Øvre Romerike tingrett de siste tre årene, totalt 699 dommer. Undersøkelsen, som er gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), viser at i over halvparten av dommene blir gjerningspersonen gitt rabatt i straffen, fordi politi, påtale og rettspleie ikke klarer å holde saksbehandlingstiden. NRK gjorde en tilsvarende undersøkelse for ti tingretter i fjor, der de målte strafferabatten de siste to månedene. De kom fram til at det ble gitt strafferabatt i 20 prosent av sakene. Tallene i Øvre Romerike tingrett er altså vesentlig høyere over tid.

– At lovbrytere slipper straff på denne måten opplever jeg som et alvorlig samfunnsproblem, og det medfører at halvparten av dommene ikke er rettferdige, sier stefaren til den autistiske mannen.

– En krise

– Når tallene er så høye over tid, vil jeg si at denne undersøkelsen identifiserer et strukturelt problem. Strafferabatt i dette omfanget på grunn av lang saksbehandlingstid medfører at de straffene som lovgiver har fastsatt ikke blir håndhevet, sier professor i strafferett ved universitetene i Tromsø og Bergen, Jon Petter Rui. Han var også medlem av det regjeringsutnevnte straffeprosessutvalget.

Lå stille hos politiet

Straffesaken startet våren 2014. De to tidligere miljøarbeiderne i Nes kommune hadde hatt den autistiske og sterkt pleietrengende mannen som klient, og en av gjerningspersonene hadde fått en universalnøkkel av kommunen som passet til boligene til en rekke klienter i miljøarbeidertjenesten. Hvor gjerningspersonene har fått denne nøkkelen har Nes kommune tidligere ikke klart å forklare.

– Begge hadde avsluttet sitt arbeidsforhold i Nes kommune, da dette skjedde. Hvordan de har fått tilgang til nøkkel og PIN-kode vet jeg ikke, har virksomhetsleder Thea Vangen i Nes kommune uttalt til Raumnes.

Grovt tillitsbrudd

Da deres tidligere klient var bortreist, låste gjerningsmennene seg inn i hans bolig, og stjal alle pengene i lommeboka og bankkortet hans. PIN-koden fant de på vaktrommet hos arbeidsgiver, og de tømte deretter bankkontoen til den funksjonshemmede mannen. De tappet kontoen hans for 9 500 kroner, og det tok svært lang tid før den pleietrengende mannen fikk tilbake de pengene som hadde blitt tappet fra kontoen hans.

– Det er virkelig ille at tidligere ansatte i kommunen gjør noe slikt mot en forsvarsløs mann de tidligere var satt til å pleie. Tillitsbruddet er enormt, sier stefaren.

Dette blir også poengtert i dommene mot gjerningspersonene.

«Slik retten ser det tilsier allmennprevantive hensyn at det reageres strengt ved et slikt grovt tillitsbrudd som det foreliggende», står det i dommen. Videre poenteres det at saken er så alvorlig at ubetinget fengsel er korrekt straff.

Tilsto raskt

Gjerningsmennene ble filmet av et overvåkingskamera over minibanken da de tømte kontoen. De ble raskt sporet opp, og begge tilsto etter de to første avhørene. Etter fire måneder var saken ferdig etterforsket. Til tross for dette ble rettssaken mot hovedmannen først avholdt i slutten av januar 2017, nesten tre år etter gjerningstidspunktet.

«Saken var ferdig etterforsket i august 2014 og kommer først til pådømmelse nærmere to og et halvt år etter», står det i dommen til en av gjerningsmennene.

– Tas ikke alvorlig

Saksbehandlingstiden var så lang at de tiltaltes menneskerettigheter var brutt. Bruddet medfører krav om en betydelig reduksjon av straffen. Gjerningspersonene slapp derfor fengsel.

– Det er utrolig kynisk å gjøre dette mot en forsvarsløs person de var satt til å hjelpe. Når de slipper fengsel for dette, oppleves det som om domstolen ikke tar vår sønns integritet alvorlig. Det gjør vondt, og det er provoserende, sier stefaren.

– Svært presset

I dommen står det at saken ble liggende i ro hos politiet i mer enn ett år før den ble oversendt tingretten. Offerets pårørende reagerte på den lange saksbehandlingstiden til politiet, og tok derfor flere ganger kontakt for å be om status i saken. De fikk imidlertid ikke svar. Politiet har vist til kapasitetstrøbbel.

– Restansesituasjonen på Romerike var svært presset på det tidspunktet da denne handlingen fant sted. Dette medførte til dels lang saksbehandlingstid hos politiet, og det at dommer på fengselsstraff blir gjort helt eller delvis betinget, er dessverre ikke unikt for denne saken, sa politiadvokat ved Øst politidistrikt, Edith Ek Sørensen etter at den første gjerningspersonen ble dømt i 2016.

I Grunnlovens paragraf 95 og Menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 6 nummer 1 står det at alle har rett til en rettergang innen rimelig tid. Rettspraksis har definert at en liggetid i rettspleien på ett år eller mer bryter med denne rettigheten, og da skal lovbryteren få en tydelig reduksjon i straffen.

«Som følge av konvensjonsbruddet er retten kommet til at straffen i sin helhet skal gjøres betinget og at det heller ikke kan idømmes bot», heter det i dommen mot en av gjerningsmennene.

– Demokratisk problem

Regjeringspartiene ønsker økt straffenivå. Undersøkelsen Raumnes har gjennomført viser at i denne ene tingretten fører lang saksbehandlingstid til at over halvparten av straffene blir redusert i forhold til det lovgiver har bestemt at straffen skal være. Sorenskriver i Øvre Romerike tingrett, Odd Magne Gjerde, viser til at de befinner seg i et pressområde.

– At straffene blir lavere enn det politikerne har bestemt mener jeg er et demokratisk problem, og det blir meningsløst å snakke om en økning av straffenivået når man ikke utnytter dagens straffenivå på grunn av lang saksbehandlingstid, sier stefaren.

Raumnes har vært i kontakt med en av de straffedømte mennene, og han ønsker ikke å kommentere uttalelsene til stefaren. Raumnes har forsøkt å komme i kontakt med den andre domfelte, men han har ikke svart på våre henvendeler. Hans forsvarer, Torkil Røseid, har heller ikke klart å komme i kontakt med sin klient.

Høyere tall

Det føres ikke statistikk på strafferabatt i rettspleien. Sorenskriver Odd Magne Gjerde er noe overrasket over tallene.

– Tallene er interessante, og de er litt høyere enn jeg hadde ventet meg. Dette bekrefter at vi har svært mange saker med for lang saksbehandlingstid i retten eller hos politiet, som medfører strafferabatt, sier sorenskriveren i Øvre Romerike tingrett.

Ble overrasket

Undersøkelsen Raumnes har gjennomført viser at i 60 prosent av sakene ble fengselsstraffen til lovbryteren forkortet på grunn av for lang saksbehandlingstid i 2016. I 2017 hadde tallet sunket til 55 prosent, og i fjor var tallet ytterligere redusert til 49 prosent. Fortsatt blir det altså gitt strafferabatt i nesten halvparten av straffesaksdommene på Øvre Romerike.

– Tallene viser at vi er på rett veg, men jeg må innrømme at jeg er overrasket over at vi ligger så høyt som 49 prosent i 2018, sier Gjerde.

– På rett veg

Det føres ikke statistikk på hvor mye strafferabatt det gis i rettspleien på grunn av lang saksbehandlingstid. Sorenskriveren viser til at de har klart å kutte ned på saksbehandlingstiden de siste årene, og for øyeblikket berammer de nesten alle saker tre måneder fram i tid, noe som ikke vil utløse strafferabatt.

– Vi har vært den domstolen i landet med lavest bemanning i forhold til folketall, men vi har klart å snu bildet. Statistikken viser at vi er på veg i riktig retning, sier Gjerde.

Vold og overgrep

Alle tiltalte har en rett til å få sin sak domsbehandlet innen rimelig tid, og denne retten er beskyttet både av Grunnloven og av menneskerettighetene. For tiltalte vil det være en ekstra belastning å gå lenge å vente på sin dom. Men strafferabatt fører til at de fornærmede og samfunnet for øvrig må være vitne til at lovbryterne får en mildere straff enn den de skulle hatt.

– Det er spesielt i de sakene hvor man har private fornærmede der det dreier seg om vold og seksuelle overgrep det er veldig leit for den fornærmede at det gis strafferabatt til lovbryteren, sier Gjerde.

– Oppleves urettferdig

Han viser til at de fornærmede trolig opplever at strafferabatt til lovbryteren innebærer at storsamfunnet ikke har tatt saken tilstrekkelig alvorlig.

– De fornærmede vil nok oppleve dette som urettferdig, men vi må forholde oss til både nasjonal og internasjonal rett. Når saksbehandlingstiden er for lang, skal det gis strafferabatt, sier Gjerde.

– Hva tror du lang saksbehandlingstid betyr for de domfelte?

– Det er nok en del av dem som ser på strafferabatt som en bonus, men vi ser at andre plages veldig med å måtte vente lenge før de får en dom. Dette er veldig individuelt, sier Gjerde.

– Hva er grunnen til den lange saksbehandlingstiden?

– Det har vært knappe ressurser i domstolen, og det er mange som opplever at de har fått inndratt stillinger ved bruk av ostehøvelkutt. Strafferabattene og saksbehandlingstiden er nok et resultat av dette, sier Gjerde.

Varierende resultater

Mer enn 90 prosent av straffesakene blir avgjort i tingretten, og det er 63 tingretter i landet. I følge Domstolsadministrasjonen har saksbehandlingstiden i Øvre Romerike tingrett vært lengre enn gjennomsnittet for de andre tingrettene de siste årene.

– Jeg tror nok at vi vil se litt varierende resultater rundt omkring i de andre tingrettene. I pressområder vil det være større etterslep, og vi befinner oss i en slik region. I Nedre Romerike vil vi nok se mye av det samme bildet som hos oss, mens andre steder har man vært veldig à jour på saksbehandlingen, sier Gjerde.

– Jobber kontinuerlig

– Tror du at strafferabatten dere gir vil gå ut over innbyggernes rettsfølelse?

– Jeg tror først og fremst det er de fornærmede som reagerer på strafferabattene, men målet er at vi ikke skal gi strafferabatt grunnet lang saksbehandlingstid i det hele tatt. Vi jobber kontinuerlig med å korte ned på saksbehandlingstiden, men det må ikke gå på bekostning av kvaliteten i rettergangen, sier Gjerde.

Over 1500 saker

Det er lite som tyder på at strafferabatten minsker neste år. Øst politidistrikt har for øyeblikket rundt 1500 saker som er mer enn ett år gamle.

– Undersøkelsen viser et høyt tall når det gjelder strafferabatt. Jeg kan ikke gå god for resultatet, men det høres plausibelt ut. Dette er ikke en ønsket situasjon. Vi er i ferd med å bygge ned porteføljen, men vi har fortsatt en mange saker som har blitt gamle, sier påtaleleder i Øst politidistrikt, Mona Hertzenberg.

Trolig mer rabatt

Hun forklarer at det over tid har bygget seg opp et etterslep på saksbehandlingen i straffesakene, og for øyeblikket har politidistriktet rundt 1500 saker som er mer enn ett år gamle. I disse sakene ligger det med andre ord til rette for at det blir gitt strafferabatt, hvis det ender med fellende dom.

– Vi har opparbeidet et betydelig etterslep i behandlingen av straffesaker, men vi er nå i ferd med å ferdigstille mange av sakene. Disse vil suksessivt bli oversendt til tingrettene, og de er gamle når de blir pådømt. Det vil medføre strafferabatt. Vi tror dessverre ikke at statistikken du har utarbeidet vil bli noe bedre for 2019, sier Hertzenberg.

– Bertydelig antall

I tillegg til de 1500 sakene som er mer enn ett år gamle, har politidistriktet også litt under 6000 straffesaker som er mer enn tre måneder gamle.

– 1500 saker som er mer enn ett år er mye. Betyr dette at tendensen vi har dokumentert vil fortsette inn i 2020?

– Det håper jeg ikke at det gjør, men vi har mange saker igjen som begynner å bli gamle. Ikke alle sakene vil bli brakt fram for retten, men et betydelig antall vil ende med dommer, sier Hertzenberg.

– Kompliserte saker

– Hvorfor har dere et så betydelig etterslep, er det mangel på ressurser?

– Det er en sammensatt forklaring på dette. Vi har hatt en stor jobb knyttet til politireformen, og vi har opplevd en voldsom økning i antall anmeldelser av seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Dette er saker som er kompliserte og krevende å etterforske. Vi har ikke hatt kapasitet til å ta det unna, men det begynner å bedre seg, sier Hertzenberg.

Gir en beklagelse

– Stefaren til en fornærmet pleietrengende mann ser det som en hån at tiltalte skal slippe fengsel på grunn av lang saksbehandlingstid?

– Det er spesielt de fornærmede som opplever saksbehandlingstiden som en belastning, og jeg forstår at de kan bli både frustrert og sinte over denne situasjonen. Vi ønsker ikke denne situasjonen, og vi må bare beklage overfor de fornærmede, sier Hertzenberg. Hun presiserer at lang saksbehandlingstid også oppleves belastende for de tiltalte.

– Svært uheldig

Professor i strafferett, Jon Petter Rui, mener at undersøkelsen viser at straffenivået Stortinget har vedtatt ikke blir håndhevet på grunn av lang saksbehandlingstid.

– Det er riktig at man ikke ender på det straffenivået som Stortinget har bestemt, men det er ventetiden som er det uheldige, og strafferabatten er kun et resultat av dette, sier Hertzenberg.

Professoren mener også at dette svekker tilliten til systemet.

– Jeg er enig i at den lange saksbehandlingstiden ikke er egnet til å understøtte tilliten til systemet, og at dette er svært uheldig. Vi jobber med å redusere restansene, og det medfører at vi på kort sikt ikke vil se noen redaksjon i strafferabatter på grunn av lang saksbehandlingstid, sier Hertzenberg.

– Tyder på krise

Professor i strafferett, Jon Petter Rui, mener at lang saksbehandlingstid går ut over tilliten til politiet og påtalemyndighet.

Han mener at denne undersøkelsen viser at straffenivået som Stortinget har vedtatt, og som Høyesterett legger til grunn i sin praksis, ikke blir håndhevet. Dette mener han er et alvorlig signal.

– At straffene ikke blir håndhevet svekker legitimiteten og begrunnelsen for straff, sier Rui.

Noe stemmer ikke

Han viser til at Norge er et av verdens rikeste land, og at vi har omtrent like mange innbyggere i dette landet som i Berlin. Han peker på at Norge har lav kriminalitet, mye penger og en relativt homogen befolkning. Landet skulle ut ifra dette ha gode forutsetninger for å ha et effektivt politi-, påtale- og rettsvesen.

– Med denne saksbehandlingstiden i Norge kan man si at det er noe som ikke stemmer, sier Rui.

– Svekker tillit

Han viser til at tidligere undersøkelser og mediesaker viser at politiet på grunn av ressursmangel velger å ikke etterforske grov narkotikakriminalitet, og det har blitt avdekket at i forbindelse med gjengkriminalitet velger ofte politiet påtaleunnlatelse. I tillegg ser vi store tall med henleggelser av hverdagskriminaliteten.

– Vi ser at både grov og mild kriminalitet ikke etterforskes og dermed ikke bringes til retten. Nå viser denne undersøkelsen at av de sakene som går for retten blir ikke straffene håndhevet i halvparten av sakene på grunn av lang saksbehandlingstid. Alt dette går ut over tilliten til politi og påtalemyndighet. Dette gir gode holdepunkter for å si at politi og påtalemyndighet er i en krise på grunn av ressursmangel, sier Rui.

Rettssikkerheten

Advokat Tom-Daniel Karlstad opplever at lang saksbehandlingstid og strafferabatt rammer de fornærmede hardest. Men han ser utfordringer for tiltalte også.

– I utgangspunktet er lang saksbehandling negativt for alle parter, men for de fornærmede blir belastningen ekstra stor, sier advokat Karlstad. Han er fast bistandsadvokat i Øvre Romerike tingrett og Eidsivating lagmannsrett, i tillegg til at han har en rekke forsvareroppdrag.

Bearbeidet

Når saksbehandlingen blir lang må alle parter vente lenge før saken kommer opp i retten, og spesielt de fornærmede har da brukt lang tid på å bearbeide det de har opplevd.

– Kanskje har de rukket å bearbeide hendelsene helt, så må de gjenoppleve alt på nytt i retten, for deretter å se at gjerningspersonen får redusert straff. Det veldig tøft for mange fornærmede. Men samtidig er det slik at når saksbehandlingen er lang, er det riktig å gi strafferabatt, sier Karlstad.

– Dobbel belastning

Fornærmede opplever det ofte lang saksbehandling som en tilleggsbelastning.

– Jeg ser ofte at fornærmede opplever strafferabatt grunnet lang saksbehandlingstid som en dobbel belastning, og de synes at de blir utsatt for en urettferdig behandling av rettssystemet. Andre fornærmede synes bare det er godt å bli ferdig med saken, sier Karlstad.

Satt på vent

Forsvareren erfarer at mange tiltalte opplever at lang saksbehandlingstid fører at livene deres blir satt på vent.

– Mange tiltalte opplever det også som en belastning at de aldri får gjort opp for seg, sier Karlstad.

– Svekket troverdighet

Rettssystemet i Norge er slik at rettsforhandlingene skal avgjøres av en såkalt muntlig forhandling i retten. Det partene uttaler i retten skal med andre ord veie tungt når dommerne tar sin beslutning. Når det tar veldig lang tid fra det straffbare forholdet fant sted til saken kommer opp i retten, er det vanskeligere for partene å huske detaljer fra det som skjedde. Advokaten opplever at dette er en større utfordring for tiltalte enn for fornærmede.

– Det er ofte vanskelig å huske detaljer fra hva som har skjedd, hvis dette strekker seg flere år tilbake i tid. Hvis tiltalte uttaler seg unøyaktig i retten, i forhold til hva som ble sagt under avhørene, som kanskje ble gitt flere år i forkant, så bidrar dette til å svekke tiltaltes troverdighet. En svekket troverdighet er aldri en fordel for tiltalte, og dette kan være en utfordring for rettssikkerheten, sier Karlstad.

thomas@raumnes.no