HØYE TØMMERPRISER: De siste årene har det vært høye priser på sagtømmer. Mye tømmer er tatt ut av skogbrukskommunen Nes. Foto: Vidar Ruud / NTB

Slik påvirker vær og vind prisen på ditt neste snekkerprosjekt

Mange har benyttet koronanedstengningen til å pusse opp hjemme. Det siste året har prisen på trelast skutt i været, blant annet grunnet høye tømmerpriser og stor etterspørsel, men en rekke andre faktorer påvirker også prisen på trelast.

Etter halvannet år med koronanedstengning har mange brukt mye tid hjemme. Som Raumnes tidligere har omtalt har prisen på enkelte av terrassebordene doblet seg i løpet av det siste året.

Les også
Prisene doblet – Borghild sikret seg billig platting

– I fjor var det 15 kroner for meteren, sammenliknet med 34 kroner i år, uttalte Hans-Kristian Nordli, varehussjef for Gausdal landhandleri på Årnes, tidligere i juni.

Grunnene til at prisene har skutt i været er mange, og delvis komplekse.

PLATTINGFEBER: Under koronanedstengningen har mange brukt mer tid hjemme. Mange har benyttet anledningen til å anlegge platting. Prisene på enkelte terrassebord er doblet, blant annet som en følge av den økte etterspørselen. Foto: Borghild Holtung

Viktig del av næringslivet

Trelast er en samlebetegnelse på skåret last, og produksjonen forutsetter tilgang på tømmer. Tømmer er den delen av et tre som kan anvendes som råstoff til industriell produksjon av trebaserte produkter, som byggematerialer og møbler.

Skogen har så lenge det har bodd folk her til lands gitt mat, brensel, emner til våpen, redskaper og husvirke, for å nevne noe. Allerede på 1300-tallet ble det eksportert trelast, i første omgang til Tyskland, England og Nederland.

Foredling av skog har med andre ord alltid vært et viktig næringsgrunnlag for nordmenn, og både skog- og landbruk har tradisjonelt vært en viktig del av næringslivet i Nes kommune. Om lag 406.000 dekar av kommunens areal på om lag 638.000 dekar er produktiv skogsmark.

Les også
Nesbu med sterk oppfordring til alle menn

Sagtømmer og massevirke

Tømmer har mange bruksområder. Vi kan grovt skille mellom massevirke og sagtømmer.

Sagtømmeret går til sagbruka og blir oppdelt i trelast av ulike dimensjoner. Som regel benyttes dette til materialer ment for oppføring av bygg eller produksjon av møbler.

Tømmer som går til massevirke er som regel det tømmeret som ikke egner seg til bruk som sagtømmer på grunn av liten diameter, råte eller andre feil eller skader.

Navnet kommer av at det lages tremasse eller ren cellulose av dette tømmeret.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Komplekse sammenhenger

Flere faktorer påvirker trelastprisene, påpeker Trond Amund Steinset i Statistisk sentralbyrå, men prisene henger naturligvis tett sammen med tømmerprisene.

– Det er mange drivere som påvirker de norske tømmerprisene, ofte har vi å gjøre med ganske kompliserte sammenhenger. Det er ikke slik at det norske markedet er isolert, vi påvirkes av ting som skjer i Europa, og andre internasjonale trender, forklarer han.

– Helt generelt er det med tømmerprisene som med prisene på andre varer, de påvirkes av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Er det rikelig tilgang på tømmer går prisene ned. Etterspørres det mye tømmer går prisene opp, legger Steinset til.

Les også
Stedet er totalt forandret – men innbyggerne elsker å bo her
KOMPLEKSE SAMMENHENGER: Trond Amund Steinset i Statistisk sentralbyrå understreker at en rekke faktorer påvirker tømmerprisene. Tømmeret foredles og selges i et marked, og som prisen på andre varer varierer også prisen på trelast stort. Foto: SSB

Pristopp

Hvor mye tømmer som tas ut av skogen er selvsagt en viktig faktor for hvor mye tømmer det er tilgang på i markedet.

En rekke forhold påvirker hvor mye tømmer som tas ut.

– Etter finanskrisa i 2009 var prisene på sagtømmer veldig lave. Da var etterspørselen etter tømmer på et historisk bunnivå, forklarer Steinset.

Prisene på tømmer er som prisene på andre varer, de påvirkes av den økonomiske situasjonen for øvrig. Dersom økonomien er i vekst, initieres det jevnlig prosjekter. Eksempelvis oppføring av bygg som krever tømmer. Er det nedgangstider initieres det færre prosjekter, og da er også behovet for tømmer mindre.

Kjøpekraften både for folk flest og næringsliv vil også være lavere dersom økonomien går dårlig.

– I etterkant av finanskrisen tok det seg opp igjen, før det jevnet seg ut igjen. For tre-fire år siden begynte tømmerprisene å stige igjen, og nådde en slags topp nominelt sett, uten hensyn til den øvrige prisstigningen, forklarer han. Fra 2019 gikk prisene ned igjen, sier Steinset.

Les også
Slik er boligmarkedet i Nes akkurat nå
HISTORISK TILBAKEBLIKK: Før lå det en rekke større og mindre sager rundt omkring i hele bygda. Her et gammelt situasjonsbilde fra Nes Sag & Høvleri. Fra venstre kløyvmester Magnus Olsen, plankekapper Ivar Kløfta, kapper Arve Østby, ilegger på høvelen Halvard Rambøl, og disponent Ragnar Tønsberg (38 år). Tønsberg startet for øvrig bedriften 23 år gammel. Foto: Foto: I. Hangård

Canadiske barkebiller

Som E24 har omtalt tidligere, er to av grunnene til at det akkurat nå er høye tømmerpriser stor etterspørsel i hele Europa- og Nord-Amerika, samt en høy forekomst av barkebiller i canadiske skoger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Trelastprisene i USA er historisk høye. Det siste året er de mellom tre- og firedoblet. Tilbudet i Nord-Amerika er sterkt påvirket av barkebillene. Det har redusert uttaket av tømmer. Kombinasjonen av høy etterspørsel og redusert tilbud presser prisene oppover. Dette tjener som et nylig eksempel på hvordan prisene på trelast skyldes en rekke forhold - både her hjemme, og i utlandet.

Prisen kan stige

– Helt generelt er det en sammenheng mellom hvor mye tømmer som tas ut og prisen på tømmeret. Dersom det er gode tømmerpriser vil selvsagt mange ta ut mer, forklarer Steinset.

– Det er imidlertid viktig å påpeke at det kan være stor forskjell på tendensene for prisen for massevirke og for sagtømmer. Prisene for massevirke er fremdeles lave, men det er en viss optimisme knyttet til at prisene kan stige nå fremover, legger han til.

Les også
Full krig om hyttepris – slår tilbake mot påstandene

God tilgang og lavere pris

– Hva er grunnen til at prisene på sagtømmer har vært høye de siste årene?

– For et par år siden var det mye vindfall og angrep av barkbiller i Mellom-Europa. Det ble derfor tatt ut mye tømmer, som gjorde at det ble bygd opp store lagre flere steder i Europa. Dette førte til at tilgangen i markedet var god, som førte til lavere priser for massevirke, poengterer Steinset.

– Så naturgitte forhold, vær og vind for eksempel, kan påvirke prisene?

– Helt klart, slår han fast.

Et annet eksempel på at miljøfaktorer er av betydningen er hvordan tørkesommeren 2018 påvirket prisene.

– Mye gran ble stressa og tørket opp. Det ble da store angrep av barkbiller, og dette gjorde at mange måtte hogge unna, som førte til at prisene på massevirke gikk ned, forklarer han.

– Samtidig som massevirkeprisene gikk betydelig ned, har vi sett en økning i etterspørselen etter trelast i Norge og også i Europa. Tømmerprisene på sagtømmer gikk derfor andre vegen. Disse prisene stiger fremdeles, trelastprisene har gått betydelig opp, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Pandemitendenser

Som i de fleste andre markeder påvirkes også skognæringen av usikkerhet i samfunnet for øvrig.

Koronasituasjonen er et eksempel på en slik usikkerhet.

– I tiden før pandemien hadde industrien bygget opp store lagre, men da pandemien brøt ut stoppet hogsten en stund. Prisene endrer seg hele tiden, de er ikke statiske, påpeker Steinset.

– I Norge begynte folk å bruke penger på oppussing og bygging, og trelastprisene økte. Dette påvirket igjen sagtømmerprisene, legger han til.

– BRA TRØKK: Skogeierne har tatt ut mye tømmer av Nes-skauen de siste åra. Hogsten har vært høyere de siste tre-fire åra enn det den var på 90-tallet, forklarer skogbruksleder for Nes hos Viken Skog, Axel Heiberg. Foto: Privat

– Bra trøkk

Som en skogbrukskommune er ofte tendensen her i bygda lokalt sammenhengende med tendensen nasjonalt.

Når det tas ut mye tømmer i hele landet, vil dette typisk bety at det hugges mye også i Nes.

– Det har vært bra trøkk. Det har blitt hogd mye i Nes de siste åra, slår Axel Heiberg, skogbruksleder for Nes hos Viken Skog fast.

– Hogsten i Nes har vært høyere nå de siste tre-fire åra enn det den var på 90-tallet. Aktiviteten vil gå litt opp og ned, legger han til.

Også han viser til sammenhengen mellom prisen på sagtømmer og prisen på byggevarer.

– Sagtømmer-prisen påvirker trelastprisen i markedet. Når sagtømmer prisen går opp skyldes det at planken har blitt dyrere, poengterer han.

TØMMERSTOKKEN: I samarbeid med kommunene utarbeider Fylkesmannen nå en handlingsplan for skogbruket i den nye regionen. Foto: John Arne Paulsen

Flere ledd

Det foredlede tømmeret skal gjennom tre ledd.

Det første leddet er skogeierne. Norge har en større andel privatskog enn noe annet land i Skandinavia. En stor del av den private skogen eies av bønder og drives som gårdsskoger sammen med jordbruk.

Av det produktive skogarealet eier privatpersoner cirka 77 prosent.

Skogeierne leverer tømmer til trelastindustrien. De produserer for eksempel byggematerialer av tømmeret de får inn.

De leverer tømmer. Deretter går det videre til trelastindustrien som skal omforme tømmer til byggematerialer.

Det siste leddet er kunden.

– En skogeier leverer ikke rett til sagbruket, de går via en organisasjon som forhandler pris med sagbruka. For eksempel oss i Viken Skog, som forsøker å forhandle frem en best mulig pris, forklarer Heiberg.

Viken skog er et av flere mellomledd som eies av skogeierne. Viken Skog SA er et skogeiersamvirkeforetak for i underkant av 10 000 andelseiere i Viken, Vestfold-Telemark og Innlandet.

Forhandler med industrien

Heiberg understreker at selv om høye tømmerpriser gjør det mer attraktivt for skogeierne å ta ut tømmer, er ikke dette den viktigste faktoren for prisen på trelast.

– Skogeieren klarer ikke presse frem en høyere pris. Han er prisgitt hva tømmerleddet klarer å forhandle frem med industrien. Det er industrien som sitter med makta, forklarer han.

– Men det er selvfølgelig veldig fint at prisene går opp nå, legger Heiberg til.

– Så skogeierne tar ikke ut mer tømmer når tømmerprisene er gode?

– Når det står i avisa at tømmerprisene er høye ser selvfølgelig skogeierne det, og får lyst til å hogge, men det er jo begrenset hvor mye de kan hogge, påpeker han.

EFFEKTIV: Moderne hogstmaskiner er effektive tømmerhuggere. Foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

Stort potensiale

Axel Heiberg synes det er bra at skogen foredles, og understreker det ikke er noen fare forbundet med det høye uttaket av tømmer.

– Så lenge han hogger skog som er hogstmoden så gjør ikke skogeieren noe galt. Ser vi for oss at en skogeier hogger all gammelskogen i skogen sin, er det jo bare å vente på ny hogstmoden skog. Denne prosessen går mye raskere enn folk flest tror, påpeker han.

Heiberg synes snarere det bør legges til rette for enda mer aktivitet i de norske skoger gjennom å legge til rette for ungskogpleie og tynning.

– Potensialet til å ta ut mer er tilstede. Det blir som en kjøkkenhage får du større og finere grønnsaker enn om du ikke gjør det. Så enkelt er det egentlig, legger Heiberg til.

– Det er imidlertid viktig å få fram at mange er veldig flinke, men det er alltid sånn at alle kan gjøre noe litt bedre. Det går ikke utover andre enn en selv dersom man ikke får tatt ut potensialet i skogen sin, så insentivene for å jobbe med dette er tilstede, påpeker Heiberg.

Skogbruk og treforedlingsindustri

Skogbruk er pleie og hugst av skog med sikte på å utnytte den økonomisk.

Trelast er en samlebetegnelse på skåret last, og produksjonen forutsetter tilgang på tømmer.

Tømmer er den delen av et tre som kan anvendes som råstoff til industriell produksjon av trebaserte produkter, typisk byggematerialer og møbler.

Det er en lang tradisjon for tømmerhogst og foredling av tømmer i Norge. Jevnt over er hele kongeriket et godt skogbevokst område.

Produktiv skog utgjør om lag 86 000 km2 eller cirka 22 prosent av landets areal, men omkring ti prosent av arealet med produktiv skog er ikke økonomisk drivbart.

Norge har en større andel privatskog enn noe annet land i Skandinavia. En stor del av den private skogen eies av bønder og drives som gårdsskoger sammen med jordbruk.

Av det produktive skogarealet eier privatpersoner cirka 77 prosent, selskaper og sameier 7,5 prosent, staten knapt syv prosent, kommuner tre prosent og allmenninger 5,5 prosent.

Kilde: Store Norske Leksikon