Villedende om strøm

Det er nærmest absurd om vi skal ødelegge unik natur for en spådom om et framtidig strømbehov, skriver Olav Hjeljord i dette leserinnlegget.

I diskusjonen omkring vindkraft i Nes og Øvre Romerike lanseres begrepet kortreist strøm. Dette er villedende. Det gir inntrykk av at strøm fra et bestemt vindkraftverk går i en ledning til nærmeste fabrikk.

Men all strøm som produseres i noen mengde går selvsagt inn på sentralnettet og derfra videre dit prisen er høyest. Når prisen innen et område er lavere enn prisen i et annet område, skyldes det såkalte flaskehalseffekter. Det vil si at kapasiteten på ledningene ut av området er for liten til å sende all produsert strøm videre, den «hoper seg opp» på den billige siden, dermed går tilbudet opp og prisen ned. Prisforskjellen mellom Midt- og Sør-Norge sist sommer er et talende eksempel.

Generelt i Norge er det i dag strøm nok, men betydelig svikt i nettkapasitet. Som en selvfølge vil Østlandet være et underskuddsområde, siden de fleste og største vannmagasinene ligger vestpå og nordover. I vår kraftpolitikk har nettutbygging, fjerning av flaskehalser, derfor høy prioritet.

Vi står foran en formidabel utbygging av vind- og solkraft, i våre naboland, så vel som i hele Nord Europa. Dette representerer en svær tilgang på billig kraft inn i det norske systemet. Samtidig vil det også være perioder med kraft-mangel, når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner. Siden været gjerne varierer synkront i Nord-Europa, vil det i disse periodene ikke være tilgang på billig kraft utenfra. Det er da vi er i den heldige situasjon at vi kan benytte vår regulerbare vannkraft som såkalt balansekraft. I denne utviklingen, som allerede er i gang, er det lite fornuftig av Norge å satse på landbasert vindkraft, siden Europa raskt vil få mer enn nok av slik uregulerbar kraft. Det er i dag små muligheter for å lagre større mengder kraft annet enn i vannmagasiner. Det vi bør satse på er derfor oppgradering av våre vannkraftverk, forsterkning av ledningsnettet og energieffektivisering.

Det er mulig vi vil få et mindre, forbigående kraftunderskudd i Norge i 2027 og kan hende litt i 2026 (helt avhengig av temperatur og nedbør). Men det er nærmest absurd om vi skal ødelegge unik natur for en spådom om et framtidig strømbehov over et par år. Det er heller ikke åpenbart at videre utbygging av kraftkrevende industri er hva det bør satses på. Heller ikke i Nes og Øvre Romerike.

Olav Hjeljord, La naturen leve