Vi skal ta tryggheten for gitt!

«Vi skal være takknemlige for tryggheten i Norge, men vi skal også ta den for gitt», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne versjoen av Frie Tøyler.

Noen ganger er det ord og uttrykk jeg blir gående og gruble på. Et slikt begrep er en tittel vi hadde i Raumnes i Pride-paraden for noen uker siden. «Vi kan ikke ta denne tryggheten for gitt», sa Aminda Luna Aase til vår reporter.

Hun henviste til at homofile over hele verden opplever forfølgelse, og ikke minst men henvisning til skytingen utenfor London Pub i fjor. Det er ikke vanskelig å forstå hva hun henviser til.

Jeg er likevel svært uenig i påstanden. Faktisk sånn helt grunnleggende uenig.

Menneskerettighet

For i Norge i 2023 må vi kunne ta trygghet for gitt. Det sentralt i et fritt demokrati at vi er trygge. Det er en av de mest sentrale frihetene vi har.

Bare for å være sikker: Denne kommentaren må ikke tolkes som kritikk av en ildsjel som setter i gang et arrangement i ytringsfrihetens tegn. Heller som et uttrykk for hva vi forventer av samfunnet vi bor i.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter.pdf

For trygghet er et helt sentralt prinsipielt borgerspørsmål, uavhengig av Pride. I 1948 ble verdenserklæringen om menneskerettigheter vedtatt av FN. I artikkel 3 står det: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». I artikkel 19 står det om ytringsfrihet «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser».

Det er en menneskerettighet å være trygg!

Politioppgave

I Norge har vi et politivesen som har som oppgave å sørge for at vi er trygge. De er eneste aktør i Norge som har fullmakt til å bruke makt over egne borgere, og målet er at vi skal være trygge.

Som Aminda også sier i samme artikkel, så er vi heldige i Norge. Vi har friheten til å være oss selv. Det er en frihet vi skal verdsette høyt. Angrepet på London Pub i fjor viser at den er sårbar. Men likevel skal vi kunne ta den for gitt.

I moderne tid i Norge har vi hatt voldelige og dødelige angrep med bakgrunn i politiske synspunkter, religion, rase og seksuell legning. Vi skal aldri glemme angrepet på Utøya, moskeangrepet i Bærum i 2019 eller skytingen ved London Pub i fjor. Like lite som vi skal glemme rasismedrapet på Benjamin Hermansen i 2001. Dette er avskyelige handlinger.

Arnulf Øverland

Alle generasjoner har grupper som opplever seg ekstra utsatt. I neste generasjon er det kanskje ikke homofile som opplever forfølgelse, men helt andre grupper. Derfor er det viktig at vi står sammen mot all form for ytringsbasert vold og terror.

Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» fra 1936 er like aktuelt i dag:

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!« .

Det er mange grupper som verden over opplever forfølgelse. Kristne småjenter blir kidnappet av islamister i Nigeria. Politiske avvikere blir sendt i militær tvangstjeneste i Eritrea. Homofile som blir fengslet i Uganda.

Vi skal være takknemlig for friheten vi har i Norge. Som Aminda sier, vi er heldige.

Vi skal ta tryggheten for gitt

Men vi skal også forvente at vi i Norge i 2023 at kan ta den friheten og tryggheten for gitt. Vi er en rettsstat, med god økonomi, stabilt styre og høy levestandard. Noe annet enn å forvente trygghet er en fallitterklæring. Kan jeg ikke ta tryggheten for gitt i 2023, hva kan jeg da forvente i 2053? Kanskje er det da en gruppe jeg tilhører, som blir angrepet.

Alle nordmenn trenger å stå side om side og forsvare den kollektive tryggheten. Vi trenger å gjøre det i dag, og vi trenger å gjøre det i 2053. For vi skal ta tryggheten for gitt, uansett hvilken gruppe vi tilhører, og uansett hvordan vi velger å være synlige.