BIBLIOTEK: «Vårt eget bibliotek spiller i førstedivisjon», skriver redakøtr Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen. Her med noen av sine bibliotekarer. Foto: Guro Skjelderup

«Vi må ikke glemme hvor bra bibliotek vi har i Nes»

«Selv elefanter står i fare for å dø av kjedsomhet på et tradisjonelt alminnelig folkebibliotek», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen der han hyller det moderne biblioteket.

I dag er det nasjonal bibliotekdag. Det er neppe den markeringen i løpet av året som får det til å løsne i rockefoten og skape begeistring hos folk flest. Selv om det burde være det.

Hysj !!!

Stereotypien av et bibliotek handler om å være omtrent det kjedeligste stedet på jord. Selv elefanter står i fare for å dø av kjedsomhet på et tradisjonelt alminnelig folkebibliotek. Og i resepsjonen står en gammel bibliotekar, hvis viktigste oppgave er å hysje på alle som lager litt lyd. Bokhyllene er mange og lange, og det finnes ingen bok så kjedelig at de ikke får plass i en hylle. I amerikanske collegefilmer, er de lange bokhyllene best egnet for studenter til å gjemme seg bort for litt kyss, klapp og klem.

Heldigvis stemmer ikke denne stereotypien lenger. Biblioteket skal ikke lenger være en utlånssentral for bøker, men en møteplass. Et sted der både mennesker og ideer kan møtes. Et sted der ingen spør om verken kulturell eller økonomisk status, men hvor alle blir likebehandlet.

Biblioteket har fått i oppdrag å spille en viktig rolle i demokratiet.

Rykte

Her må vi si at Nes bibliotek spiller i en av de øverste divisjonene. «Ingen blir profet i egen hjemby», heter det, med henvisning til at vi gjerne blir blinde for det virkelig gode vi har rundt oss. Nes bibliotek har et nasjonalt rykte for å være et godt bibliotek, og med god grunn. De har både mange aktiviteter og mange besøkende. Når de lager for eksempel tak-yoga med flyktninger, så er ikke det akkurat hva vi forventer av et folkebibliotek. Men det er med på å skape møteplassen som de skal være.

Ytringsfrihetskommisjonen har akkurat kommet med sin utredning. I en lang rapport har de sett på ytringsfrihetens vilkår i Norge. Å lese den anbefales sterkt. De har til og med en egen barnevennlig versjon for de som ikke orker å lese en hel offentlig utredning. Når vi leser denne rapporten, så skjønner vi at har biblioteket en sentral rolle.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Opplyst samtale

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale [ …] Begrepene «åpen» og «opplyst» skal minne om det ansvaret staten har for at forholdene legges til rette for en bred deltakelse i det offentlige ordskiftet. Dette kan være alt fra å ha en offentlig allmennutdanning for alle, bibliotek, samfunnshus, til ulike støtteordninger innen felt som mediene, kunst, vitenskap og biblioteker og en utdannings-, forskings- og kulturpolitikk i vid forstand.», står det i rapporten om myndighetene ansvar for å legge til rette for ytringsfrihet.

Ytringsfrihet i sin beste utgave, forutsetter at det er en god og opplyst samtale som ligger til grunn. Skal vi få til dette, må alle ha tilgang på informasjon og kunnskap. Det er nettopp her biblioteket spiller en nøkkelrolle. Biblioteket er vårt samfunns største lavterskeltilbud for kunnskap. Her kan alle møte opp, uten noen som helst krav til egeninnsats (utenom normal folkeskikk). Den tilgjengelige kunnskapen som er tilgjengelig er langt over hva den enkelt har mulighet til å absorbere.

Donald og doktor

For en nyankommet flyktning kan det å lese et Donald-blad være en god inngang til norsk språk og kultur. En universitetsprofessor kan på samme sted få tilgang til dyptpløyende faglitteratur. Eller vi kan møte opp på et av de mange arrangementene, og på den måten bli istandggjort til å delta i en offentlig samtale.

På bibliotekets dag kan vi godt stikke innom og låne en bok eller slå av en prat. Det er en viktig institusjon i vårt demokrati. Og vårt eget bibliotek spiller her i førstedivisjon.