Victoria Stenberg ble 17 år og en av de som ble drept av terroristen på Utøya for ti år siden. Hennes navn står innskrevet i minnesmerket på øya. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Foto: Håkon Mosvold Larsen

Vi må aldri glemme

«22. juli 2011 vil for alltid stå som dagen da vårt samfunns grunnleggende verdier ble forsøkt endret med våpen i hånd», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen.

22. juli vil for alltid være en dato som preger Norge. Terrorangrepet i 2011 var det største angrepet som vår sivilisasjon har opplevd i fredstid. Vi må aldri glemme det som skjedde på Utøya og vi må aldri glemme viktigheten av budskapet som preget samfunnet i tiden etter angrepet.

I dag, ti år etter angrepet på regjeringskvartalet og Utøya, går våre tanker først og fremst til de overlevende og etterlatte. De har personlig måttet betale prisen for en terrorhandling vi skulle vært foruten. I Nes har familien Stenberg en tom plass rundt bordet når familien samles. I et intervju med Raumnes setter de ord på hvordan tiden etter terroren var. Kristine Sverdrup forteller om hvordan det å overleve terrorangrepet har preget henne.

Som samfunn må vi lære av slike hendelser, for på den måten å hindre at historien gjentar seg. Selv om det i et liberalt demokrati må det være rom for sterke meninger, må vi også stoppe de som er villig til å ta våpen i hånd for å få gjennomslag for sine politiske ideer. Det fordrer både at vi har god innenlands etterretning og at vi må ha et politi som kan rykke ut til hendelser raskt. Politiets innsats 22. juli 2011 fikk sterk kritikk i ettertid, og med rette. I Raumnes retter Stenberg kritikk av politiets sene respons og at den var medvirkende til at unødvendig mange ungdommer ble drept. Det er lett å stille seg bak den kritikken. Det er et ansvar som ligger på våre politikere at må ha en beredskap som gjør at katastrofen aldri igjen kan bli like stor.

«Det er vi som borgere som avgjør om terrorens tankegods skal få grobunn eller ikke», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen. Bildet viser Utøya. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Foto: Håkon Mosvold Larsen

Terrorangrepet var først og fremst et angrep på sosialdemokratiet, Arbeiderpartiet og AUF. Men det var også et angrep på verdiene vi bygger hele vårt samfunn på. Det var et angrep på grunnleggende liberale rettigheter og på demokratiet som styringsform. Heldigvis er det lite som tyder på terroristens ideer har fått fotfeste i Norge. Men samtidig ser vi rundt i verden at høyreradikale politikere får større og større plass. I USA har akkurat en ekstrem president avsluttet sin presidentperiode og i flere østeuropeiske land ser vi at høyreradikale partier får økt oppslutning. Vi er dessverre ikke vaksinert mot totalitære ideer i Norge, selv om de ikke har fått noen vesentlig oppslutning enda.

Det er vi som borgere som avgjør om terrorens tankegods skal få grobunn eller ikke. Den beste måten å vende ryggen til terroristens handlinger er å ikke gi rom til grupper eller partier som forfekter totalitære synspunkter. Det gjelder uavhengig av om de har et politisk, ideologisk eller religiøst utgangspunkt. Som borgere bør vi gi vår stemme til partier som omfavner demokratiet og demokratiske verdier som ytringsfrihet, trykkefrihet og trosfrihet.

22. juli 2011 vil for alltid stå som dagen da vårt samfunns grunnleggende verdier ble forsøkt endret med våpen i hånd. Uansett ideologisk og politisk tilhørighet har vi alle et ansvar for at totalitære ideer ikke får grobunn i vårt samfunn. Å tro at vi aldri noensinne igjen vil oppleve terror i Norge er nok en utopisk tanke.

Gjennom å aldri glemme det som skjedde 22. juli 2011 kan vi være bedre forberedt neste gang det utenkelige rammer oss.