«Verden ser helt annerledes ut sett fra Russland»
«Hadde du demonstrert mot krigen i Ukraina hvis du risikerte å bli banket opp og aldri kunne jobbe i statlige yrker igjen? Det gjør stadig flere russere». skriver Ksenia Novikova fra Årnes i dette leserinnlegget.
Jeg er født russisk, men vokste opp i Norge. Det har bestandig vært to vidt forskjellige virkeligheter. Livet i Norge handler om å bli forstått, hørt og sett. I Russland handler det om å klare seg, og det fleste har blitt gode på å gjøre nettopp det. De færreste har kapasitet til å oppsøke radikale nyheter, og enda færre har overskudd til å bry seg om «sannheten». Behovet for å ha mat på bordet trumfer.
Krigen i Ukraina er i ferd med å forandre det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg er oppvokst på Årnes, men jeg ble født i Sankt Petersburg. Der demonstrerer folk hver dag, som i andre russiske byer. De går av t-banen i sentrum, tar frem A4-arket med sitt enkle budskap «no war» og blir umiddelbart omringet av menn i uniform. Det skjer i skrivende stund. 38 arrestert på en halvtime, skriver OVDinfo. Dette er en uavhengig organisasjon av mediefolk og advokater som forsøker å holde oversikt over protestene og hjelpe demonstrantene. De belyser en dyster statistikk. Minst 6500 er arrestert siden invasjonen av Ukraina begynte.
Ksenia Novikova
• Ksenia Novikova (31) er født i St. Petersburg i Russland. Da hun var cirka ti år, flyttet hun med moren til Norge og til Årnes.
• Hun er utdannet journalist, og startet sin journalistiske virksomhet i Raumnes. Etter endt videregående ble det journalistutdanning, og jobb i NRK.
• Etter ett år på Østlandet, flyttet hun til Finnmark og jobbet for NRK.
• Hun bor nå i KIrkenes, og har siden 2019 jobbet med kommunikasjon og innholdsproduksjon for Barentssekretariatet. Hun tar også på seg frilansoppdrag.
• Ksenia forteller til Raumnes at hun skal tilbake til journalistikk i mai.
De som gjør motstand, får bank. Det kan ta flere døgn å få slippe ut av arresten. Der får man verken mat eller anledning til å gå på do, ifølge øyevitner. Det handler om psykisk nedbryting. Slektninger av de arresterte blir ikke informert. En status på sosiale medier kan resultere i besøk fra politiet som krever innlegget fjernet. Folk som signerer opprop mot krigen mister jobbene sine.
Det koster å vise at man mener noe annet enn myndighetene.
I Norge er det vi som velger styresmaktene og holder dem ansvarlige hvis de ikke utfører mandatet sitt. I Russland er det motsatt.
Pressen i Russland er ikke fri. Internett er ikke fritt. Demonstrasjonene latterliggjøres og bagatelliseres i offentlige kanaler og på sosiale medier hvor godt betalte troll jobber i turnus. Handlingsrommet for sivilt samfunn er dramatisk innskrenket siden Putin kom til makten og særlig i perioden etter 2013. Verden ser helt annerledes ut fra Russland. Mange tror på dette verdensbildet og Putin gjør alt for å opprettholde det. Facebook ble blokkert denne uken, tilgangen til Twitter er begrenset. I går ble to medier som rapporterte om krigen i Ukraina uten å sensurere seg selv, vedtatt stengt. Nå frykter enkelte at neste steg blir å skru av internett i Russland.
En trøst for meg personlig i denne situasjonen: Min lillebror er for ung til å kalles inn til militær tjeneste. Jungeltelegrafen forteller om russiske soldater i Ukraina som spør lokalbefolkningen om hvor de befinner seg, og ber om å låne mobiltelefoner for å ringe til mor. De ble fratatt sine egne mobiler for flere uker siden «av strategiske årsaker». De visste ikke en gang at de skulle ut i krigen. Russland offentliggjør som kjent ikke tall eller navn på drepte for tiden, men på TV forsikres seere om at alt er vel, både med soldatene og med sivilbefolkningen i Ukraina.
Krigen er en tragedie. Ingenting blir bedre av at vi hater hverandre.
Denne ubeskrivelig vonde situasjonen blir bare verre når verden konkurrerer i å utestenge vanlige russere fra alle mulige arenaer som man kan komme på. Jeg forstår at det blir småtteri sammenlignet med hva ukrainere går gjennom, men jeg håper vi kan ha flere tanker i hodet på en gang og fortsette å se mennesker fremfor fiendebilder. Det er trist at russiske barn i Norge mobbes, noe jeg har blitt fortalt at har forekommet på skoler i nærområdet mitt. Barn har ingen innflytelse på Putins politikk. Det har heller ikke min venninne som har bodd utenfor Russland i mange år, som denne uken fikk blankt avslag på søknaden om stipend i Finland, fordi de revurderer sine ordninger for russiske borgere. Russere i Russland har heller ikke innflytelse. Forfølgelsen av demonstranter og frie medier viser det nok en gang. Så hvis du må hate og straffe noen, velg mål som har makt til å forandre dagens situasjon: Oligarkene og Putin.
Mange poengterer nå at endringer i regimet må komme fra russerne selv. Det er svært vanskelig. Derfor må vi i vesten være en aktiv støttespiller for dem som ønsker forandring, for dem som ikke ønsker krig og som i dag demonstrer mot krigen og de journalistene som rapporterer uavhengig av hvilke beskjeder de får fra regimet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Krig og hat går hånd i hånd. Hat avler mer hat.
Nå er tiden for å finne frem diktet «Til ungdommen» og ta Griegs budskap til sitt hjerte:
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
#nowar #makelove
Ksenia Novikova
Dette leserinnlegget ble først publisert i Avisa Oslo
