«Det virker som kommunen har brukt silkehanskene når de har behandlet saken til den dømte fysioterapauten», skriver redaktør Fred C. Gjestad. Foto: NTB

Tillit og tilgivelse

«Nes kommune aldri har mistet tilliten til fysioterapeuten som er dømt for underslag», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen.

I Raumnes skriver vi nå om en bedrageridømt fysioterapeut som får nesten en halv million kroner i året i tilskudd fra kommunen. Det er underlig at kommunen ikke avslutter driftsavtalen med en person som er dømt for å underslå skattepenger og som en periode mistet autorisasjonen. Det strider mot folkelig logikk og er med på å undergrave tilliten til det offentlige.

Les også
Nes kommune gir 453 720 kroner i tilskudd til bedrageridømt fysioterapeut

Hvordan det offentlige bruker sine midler er av interesse for allmennheten. Det handler om offentlig forvaltning og hvordan skattepengene våre forvaltes. Spesielt interessant er det hvordan begrensede goder blir fordelt ut på enkeltpersoner. Tilskudd som gis til leger og fysioterapeuter er normalt goder som det er stor interesse for.

Vi forventer at det er objektive kriterier som ligger til grunn for hvem som får og som får beholde slike goder. Derfor er det også underlig at et slikt gode ikke blir trukket tilbake når en mottaker blir dømt for å ha misbrukt tilliten gitt av storsamfunnet.

Derfor er det også underlig at et slikt gode ikke blir trukket tilbake når en mottaker blir dømt for å ha misbrukt tilliten gitt av storsamfunnet.

La oss understreke, en person som er dømt og som har sonet sin straff, skal ha muligheter til å komme tilbake. Kjernen i rettspleien i Norge er at det er tilgivelse fra storsamfunnet når dommen er sonet. Det vil likevel ikke automatisk si at tilliten er gjenopprettet.

Veldig forenklet kan vi si at Nes kommune aldri har mistet tilliten til fysioterapeuten. Det til tross for at fysioterapeuten er dømt for grovt uaktsomt bedrageri. Det finner vi merkelig, spesielt med tanke på at antall driftstilskudd er et begrenset gode i en kommune.

Et spørsmål som kommer opp er hvorfor fysioterapeuten har fått en rundhåndet behandling. Er det fordi personen sees på som ressurssterk? Spesielt med tanke på NAV sin håndtering av utenlandsreisende i den såkalte NAV-skandalen, virker det som kommunen har brukt silkehanskene i denne saken.

I Raumnes velger vi å anonymisere fysioterapeuten det her er snakk om. Det er flere grunner til at vi velger det, men mest fordi personen har sonet sin straff og skal få muligheten til å komme tilbake til samfunnet. Det som kan være kritikkverdig, er at Nes kommune valgte å beholde tilliten til personen selv etter at dommen var rettskraftig. Forrige gang vi skrev om saken hadde vi ikke med yrkestittelen, men det velger vi denne gangen å gjøre – nettopp fordi det er en oppe og avgjort dom som ligger til grunn her.