Støy fra russen

Russeungdommen fortjener å bli kjent med hverandre på andre måter enn på skolebuss, mellom pulter eller i frikvarter, skriver Håkon Rønnevig i dette leserinnlegget.

Ja, vi irriterer oss over russebussens lyder når natten faller på. Det er kjedelig med noen timer mindre søvn, men det må vi tåle. Vi lar være å ringe politiet, tross alt er eventuelt russebråket tegn på ungdommens livsglede og livsutfoldelse.

Omtrent slik lyder lederen i Raumnes tirsdag 3. mai.

Russen driver med ulike pøbelstreker, har vi hørt, etter tre års videregående skole. Sånt noe høres litt morsomt ut siden det er forventet. Selvsagt må tre års skoleslit feires, med fest og rabalder. Ungdommen har holdt ut to års pandemi i tillegg. Vi skal selvsagt skjønne at de har behov for å la livsgleden munne ut i nattaktiviteter, drikking, festing og såkalt glad livsutfoldelse, som tilhører videregående ungdom bare en gang i livet.

Det er russetid og tid for å streke under betydningen av russens tradisjonelle utskeielser. Denne tida gir gode minner om samhold og fellesskap, verdier som har ligget brakk i tre år med lesing og karakterjag. Våren er en tid vi forbinder med forløsning av innestengte tanker og holdninger. Da er det på tide å blåse ut alt stresset som oppstår i klasserom og under tyngden av voksende kunnskapsmengder. Russetid er en milepæl for et videregående liv.

Russeungdommen fortjener å bli kjent med hverandre på andre måter enn på skolebuss, mellom pulter eller i frikvarter.

De fleste unner kommende generasjon noen ukers "livsløfting" før hverdagen griper fatt i dem.

Litt vanskeligere er det å se at russefeiring også har utviklet seg til å bli et økonomisk utbyttefelt for utenforstående kremmere.

Rammen rundt feiringen omfatter også krav som settes til denne livsgleden.

Konsekvenser kan forfølge lenge etter at russetida er over.

Det må vi selvsagt ikke la bli liggende som et slør over russetida. At livsgleden går hånd i hånd med økonomiske forpliktelser og en lang rekke med dagen-derpå opplevelser med søvnmangel, midt opp i innspurten til en videre yrkeskarriere, har lite med den herlige russevåren å gjøre. Den er vedtatt en gang for alle og er noe alle videregående elever ser fram mot.

Det er derfor uhørt at noen løfter blikket over russebussen og tar fram det tveeggede sverdet.

Det blir bare bom - bom - bom.

Håkon Rønnevig