Selvfølgelig skal jeg stemme!
Som førstegangsvelger i år, ville det vært absurd å ikke stemme.
Det kommer en tid for alle da man har muligheten til å stemme for aller første gang og for meg er den tiden nå. Dette er selvfølgelig spennende.
Selv om det å stemme for mange kan bli sett på som en ubetydelig dråpe i havet, har det for meg alltid vært noe jeg har gledet meg til. Tanken i seg selv er kjempekul: det at man selv kan være med å bestemme hvordan samfunnet skal styres.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig som at jeg syns det å stemme er interessant og viktig, er ikke hele prosessen nødvendigvis så enkel. Man havner jo til slutt alltid på det samme spørsmålet, nemlig hvem det er man skal stemme på.
Det er på dette punktet de aller fleste som ikke stemmer faller ut, vil jeg tro. De vet rett og slett ikke hvem de skal stemme på, og enda verre, ikke hvordan de skal finne ut av det heller.
Selv om jeg er fast bestemt på å stemme til høsten, kan jeg godt forstå dette problemet. Jeg tror de aller fleste har forståelse for det egentlig, spesielt når det har med lokalvalg å gjøre.
Lokalvalg har nemlig det problemet at de er vanskeligere å involvere seg i, selv om de har en mer direkte effekt på borgerne. Dette avsløres i statistikken: ifølge SSB hadde forrige stortingsvalg en valgdeltakelse på 77,2 prosent, mens forrige kommune- og fylkestingsvalg bare hadde 64,8 prosent.
Enda verre er resultatene for unge: ved forrige kommunevalg stemte 58,3 prosent av 18 til 19 åringer, mens bare 47 prosent av de fra 20 til 24 stemte – det er mindre enn halvparten!
Dette er et seriøst problem som kan forklares av den relative makten nasjonale medier har, i forhold til lokale. Når det er stortingsvalg blir alle de viktige sakene tatt opp konstant av alle de nasjonale nyhetskanalene, i tillegg til at debatten dominerer sosiale medier. Ved lokale valg er ikke disse kanalene like hjelpsomme.
Da sitter man igjen med lokalavisene, venner og familie. Tilsynelatende er ikke disse kanalene nok for å treffe min aldersgruppe. Dette samsvarer med egne erfaringer. Folk på min alder leser dessverre lite aviser, spesielt lokalaviser. Mye av nyhetene vi får med oss er gjennom sosiale medier. Her kommer informasjonen fra hele verden, noe som gjør at lokale nyheter nedprioriteres.
Fra dette perspektivet kommer min anmodning til politikerne og pressen: husk ungdommen. Engasjer og inkluder dem. Om målet er at demokratiet skal omfavne flest mulig, burde dette være en stor prioritet framover mot valget i høst.