Passivt av kirken

«Kirkens tiltak framstår som passivt på kanskje den eneste dagen i året hvor etterspørselen er større en tilbudet», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne lederartikkelen.

Julaften er den ene dagen i året at selv ikke-religiøse går i kirken. Det er passivt av kirken å ikke lage et smittesikkert tilbud som når ut til flere.

Er det noe vi trenger denne jula, er det et budskap om håp. Akkurat som kirkene forkynner hver eneste jul. Er det noe år vi virkelig trenger en julegudstjeneste på vei inn i høytiden, så er det kanskje i år. At kirkens svar på det er å be folk gå i kirken tidligere eller senere i desember er uforklarlig passivt.

Vi mener selvsagt ikke at kirken skal utfordre smittevernreglene. For alt i verden ønsker vi ikke at julegudstjenestene skal bli årets smittegudstjenester. Men noen begrensninger kan utfordres og andre kan man gjøre på en smittesikker måte. Når kirkens svar er forhåndspåmelding og begrensninger er det en reaktiv måte å nærme seg problemet på.

For julaften er uten sammenlikning den dagen flest nesbuer går i kirken. Ja, det er av tradisjon. Men vi gjennomfører tradisjonen fordi det gir oss noe.

Vi er overrasket over at ikke kirkene har utfordret myndighetene på kravet om at det kun er 50 deltakere når det er kirkebenker. Ville for eksempel fysiske stengsler som armlener gjøre at benkene kunne omdefineres til å regnes som fysiske seter, og på den måten kunne man samlet 200?

Hvorfor arrangerer de ikke flere gudstjenester? Det er vel mulig å korte ned gudstjenestene, og ha flere gudstjenester på julaften? Det er tross alt kirkens viktigste dag, målt i besøkstall. Og har de vurdert utendørs gudstjeneste? På plassen foran rådhuset kunne det vært mulig å samle mange og samtidig opprettholdt smittevernreglene.

Det er en enkel løsning å sette opp en bestillingsside og la maksimalt 50 personer komme inn på gudstjeneste. Men det framstår som passivt på kanskje den eneste dagen i året hvor etterspørselen er større en tilbudet i kirken.