Nå er tiden inne for å finne fram hengekøye og sovepose

«Overnatting under åpen himmel de opplevelsene som uten sammenlikning gir mest opplevelse per krone investert», skriver redaktør Fred C. Gjestad i denne Frie Tøyler om å sove i hengehøye.

Det prikker i ansiktet. Små vanndråper finner vegen fram til kinnet og vekker meg. Lettere irritert snur jeg meg. Prøver å snurpe igjen soveposen. Men må velge mellom å få frisk luft eller at de små snøfnuggene finner vegen gjennom de siste åpningene.

Det er så vidt under null grader. Jeg ligger ute i hengekøye. Det er fortsatt februar, lufta er frisk. De bløte snøfnuggene blir til vanndråper i møte med varmen fra pusten min.

Vinterferie

Vinterferien står for døren. Værmeldingen for den neste uka er ganske mildt, sånn litt over og litt under null. Jeg vil derfor slå et slag for at det er på tide å finne fram hengekøya og komme seg ut. Den friske lufta og klare vinterværet gjør at det er en fantastisk opplevelse. Med noen få tips og triks trenger det ikke være en kald opplevelse heller. Et stalltips er «BUA», kommunens utlånssentral, som låner ut utstyr gratis.

Det aller sterkeste argumentet for hengekøyetur i februar, er at insektene ikke har våknet enda. Det er slik jeg liker overnatting ute aller best, med kun stjernehimmelen over meg.

Min venn ekornet

Jeg husker fortsatt første gang jeg la meg ned i lyngen uten verken telt eller presenning over meg. Jeg var fortsatt tenåring. Jeg husker frykten over å ikke ha noe rundt meg mens jeg sov. Jeg husker også den deilige frihetsfølelsen av å sovne til blinkende stjerner, og å våkne av at sola varmet meg opp. Etter det har jeg foretrukket å sove under åpen himmel på tur, når det er mulig. For det avhenger av en viss trygghet til været.

Belønningen er fantastiske naturopplevelser. Stjernene som blinker, månen som lyser opp, og nærheten til naturen. Som da jeg våknet en morgen i Fenstad i fjor, og så et ekorn oppe i treet som kikket rett ned på meg. I et par minutter lå vi der og kikket på hverandre. Han (eller hun) lurte nok på hvorfor i alle dager jeg var inne i skogen hans. Vi hadde et møte der som varte lenge nok til at jeg fikk tatt bilde av min nye venn.

Komfort

Jeg var lenge skeptisk til hengekøye. Ville jeg klare å ikke snurre i løpet av natta? Ville jeg klare å ligge som en banan? Men etter å ha forsøkt det et par ganger, så foretrekker jeg det helt klart framfor å ligge på bakken. Det er sikkert ikke helt etter boka, men jeg foretrekker å stramme hengekøya så mye som mulig. Så legger jeg et tykt liggeunderlag under meg, og soveposen oppå der. Ulempen med den metoden er at jeg blir liggende som en kokong med hengekøya rundt meg. Men jeg opplever det som at jeg ligger ganske rett. Og ikke minst mykt. Som «hvit mann pusher 50», så er det å ha det litt mykt faktisk viktig for å få sove.

Det med liggeunderlag i hengekøya er dessuten ganske viktig, hvis ikke blir det kaldt. Iallfall nå på vinterstid. Det må være en form for isolasjon mot den kalde lufta som sirkulerer under hengekøya. Aller best er kanskje saueskinn eller reinskinn.

Tilbake til natten jeg startet med. Jeg er på tur i Nittedal. To netter skal hengekøya, som ble kjøpt på tilbud til yngstedatteren, være mitt hjem. Første natt er det i underkant av ti minusgrader. Jeg orker ikke fryse, så jeg har på meg ulltøy og lue. Utenpå vintersoveposen har jeg trukket en fjellduk. Det er en vanntett og lett isolert duk som beskytter og isolerer litt ekstra. Ved firetiden våkner jeg og kikker ut av soveposen, som jeg har trukket meg godt ned i. Det som møter meg er fullmånen som lyser over området, badet i mørkeblå himmel. En fantastisk naturopplevelse, som varte et par minutter før Ole Lukkøye på nytt kom på besøk.

Pek fra Vårherre

Natten etter var det blitt mildere. Jeg fulgte nøye med på værmeldingen, for det var meldt regn – men nå var det endret til snø. Jeg trakk fjellduken ekstra langt opp, for å sikre at jeg holdt meg tørr. Litt utpå natten våkner jeg likevel av at det prikker i ansiktet. Snøfnuggene er på vei til meg blitt til vann. Jeg legger meg på siden og klemmer meg inn i soveposen for å ha minst mulig adgang for snøen til å treffe meg. Jeg lurer nesten på om Vårherre driver pek med meg, og har målstyrt noen av snøfnuggene bare for å erte meg. Jeg skjønner ikke hvordan de kan finne vegen gjennom de små åpningene i soveposen. Til slutt finner jeg en posisjon der de ikke treffer meg.

Hele natten holder jeg meg tørr, men hengekøya er gjennomvåt. Nok en gang er jeg en opplevelse rikere.

Utfordringen

For meg er overnatting under åpen himmel de opplevelsene som uten sammenlikning gir mest opplevelse per krone investert. Alt utstyret er kjøpt på tilbud, og er flere år gammelt. Det eneste nye jeg trenger hver gang, er to trær med passe avstand. Selv om dørstokkmila er tung å overvinne, så kommer jeg alltid tilbake med minner og opplevelser.

Så da er hansken kastet: Bruk vinterferien til å finne fram hengekøye og sovepose, og opplev skogens ro på nattetid. Det er absolutt å anbefale!

Her har du en komplett oversikt over alle episodene fra «Ut På Tur!»