BÆREKRAFT: Er det bærekraftig at Oslo kommune sender opp mot 50 lastebiler med masser gjennom Nes og til Disenå for rensing, spør Cathrine Gulbrandsen-Dahl om i dette innlegget. Foto: Jan Erik Hæhre

Masser og transport

Dette innlegget sto første gang på trykk i Dagsavisen. Gulbrandsen-Dahl er gårdbruker/lærer på Disenå, der det skal etableres et jordvaskeanlegg. Trafikken fra Oslo vil gå gjennom Nes, både på E16 og over Funnefoss-brua via Seterstøa til Disenå.

Marie Harbo Dahle med flere lurer i et debattinnlegg i Dagsavisen 31. mai i år på hvor Oslo gjør av alle massene som graves opp når det bygges i hovedstaden. Dessverre vet jeg hvor 350 000 tonn av disse massene kommer til å havne årlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Har du opplevd tett trafikk og kanskje til og med stått i kø på E6 nordover ut av Oslo? Og det samme motsatt vei, innover mot Oslo, med Gardermoen, Kløfta og Olavsgård i ryggen? Fra februar neste år, får du følge av ytterligere 48 vogntog hver virkedag, lastet med usortert og forurenset masse fra bygge- og anleggsaktivitet i Oslo-området, som skal kjøre minst 70-80 kilometer til et jordvaskeanlegg som Statsforvalteren i Innlandet har gitt virksomhetstillatelse til. De usorterte og forurensede massene skal fraktes til et av disse stedene du knapt nok enser når du passerer. Du vet, ett av disse stedene som er omgitt av gårder, skog og åkrer, et slikt sted de aller fleste bare kjører gjennom eller forbi, men hvor noen fortsatt bor. Og som fra februar 2023 får besøk av 48 vogntog daglig, fylt med usortert og forurenset masse fra byggeaktivitet i Oslo-området. Det er mye som skurrer og virker veldig lite bærekraftig og sirkulært med dette.

I søknadsmaterialet til denne jordvaskevirksomheten brukes ord og begreper som kan vitne om grønn omsorg for samfunnet vårt: Gjenbruk. Bærekraft. Sirkulær økonomi. Elektriske tippbiler. Gjenåpning av et nedlagt sidespor på jernbanen. Mulig etablering av solcelleanlegg som kan forsyne virksomheten med energi.

Det både ser og høres fint ut. Per nå eksisterer ikke verken sidespor på jernbanen, solcellepanel eller elektriske tippbiler som har batterikapasitet nok til å frakte masser så lange strekninger. Men det høres fint ut, det gjør det. Det er bare så synd at det er de som bor ganske langt utafor ring 2 som må leve med all, unnskyld språkbruken, dritten dette medfører.

Ifølge virksomhetens egne utregninger tilsvarer 350 000 tonn med masse fire vogntog i timen, tolv timer om dagen, 250 virkedager i året. Når massene er losset, sortert og vasket, skal de lastes på vogntogene og fraktes tilbake igjen for gjenbruk. 48 vogntog lastet med masse ut av Oslo hver dag, og det samme tilbake igjen. Dette er såkalt sirkulær økonomi, hevder virksomheten. Er det det? Og er dette forenlig med Oslo kommunes mål om å ha en utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet innen 2030? Når de 48 daglige vogntogene har tatt av fra E6 ved Kløfta, følger de en fire-felts motorvei (E16) noen kilometer. Deretter bærer det inn på mer lokale veger, med alt fra 40 til 60 og 80-kilometers fartssoner. Vogntogene deler veien med skolebarn og turgåere, lokaltrafikk og annen langtransport. Bærekraftig? Grønt? Sirkulært?

Det er interessant å lese hvordan Oslos politikere «tar på seg den gule ledertrøya» i kampen om å redusere klimautslipp, og hvordan Oslo MDG foreslår totalforbud mot fossilbiler innenfor hele ring 2 i Oslo. Å sende, og her må du unnskylde språkbruken igjen, dritten ut av Oslo, derimot, er tydeligvis helt innafor. Så lenge det sendes utafor ring 2, riktignok.

Det er litt synd at Oslos politikere ikke har omsorg for klimaet som er utenfor ring 2. For blir det ikke for lettvint å bare sende avfallet bort? Litt sånn «not in my backyard», men gjerne i din, for den er passe langt unna meg. Er det ikke litt for lettvint å skrive en søknad med de rette ordene, med passe vage formuleringer, uten løfte eller krav om nullutslipp i tillatelsen, men som samtidig gir det rette inntrykket av grønn omsorg?

For å bygge en sirkulær økonomi i Oslo og samtidig gjøre viktige kutt i klimagassutslipp, oppfordrer Marie Harbo Dahle med flere kommunen og andre byggherrer til å gå foran, både som bestiller, innkjøper og tiltakshaver. Det høres veldig lurt ut. Bør ikke tiltakshaver ha et ansvar hele veien, ikke bare innenfor ring 2? Bør ikke Oslo kommune selv ta ansvar for, og jeg beklager språkbruken igjen, for siste gang nå, dritten sin selv, hele veien, fra prosjektets start til prosjektets slutt, og ha jordvaskeanlegg og andre egentlig veldig gode og bærekraftige tiltak, i sin egen bakgård, og ikke i min?

Cathrine Gulbrandsen-Dahl, gårdbruker/lærer, Disenå Foto: Privat