Stortingskvinne: Den første kvinnen fra Romerike som møtte på Stortinget var husstellærerinne og småbruker Liv Tomter fra Nes, her flankert av Jacob Pettersen (tv) og Torstein Kvamme. Foto: Storløkken / Aktuell / NTB Foto: Aage Storløkken

Kvinner som forandret norsk politikk

Når vi åpner springen og enkelt fyller vannglasset, tenker vi vel sjelden på at akkurat det ikke er en selvfølge. Men det var Romerikes første stortingskvinne, nesbuen Liv Tomter, som gikk foran i kampen for innlagt vann på bygdene.

De første kvinnene på Stortinget

Jeg kommer tilbake til stortingskvinne Liv Tomter, men vil først ta enda et par steg tilbake:

I år markerer vi 100 år med kvinnelig representasjon i Stortinget. Ved valget i 1921 ble nemlig Karen Platou innvalgt som første kvinne til fast plass på Stortinget. Et glasstak var dermed knust. Riktig nok var Anna Rogstad, fra Frisinnede Venstre, den første kvinne som møtte i vår nasjonalforsamling. Hun tok første gang sete som vararepresentant i 1911, og var aktiv i kampen for kvinnelig stemmerett. En litt pikant detalj er det at hun var fast møtende vararepresentant for statsminister Bratlie, som var imot kvinnelig stemmerett.

Karen Platou sto på en fellesliste mellom Høyre og Frisinnede Venstre da hun ble innvalgt i 1921. Hun hadde møtt som vararepresentant før valget, og det hadde også høyrekvinnen Sara Stockfleth Christie. I valget i 2021 ble ytterligere fem kvinner valgt som vararepresentanter. Noe var for alltid endret.

Både Platou og Rogstad representerte Kristiania. Mens Rogstad var utdannet lærer, var Platou en av åtte kvinner som fikk utdannelse som arkitekt på 1800-tallet. Rogstad og Platous gjennombrudd var viktige for kvinners representasjon og politiske deltagelse, men det tok tid før kvinneandelen i Stortinget økte. Fra 1921 og frem til 1945 var det kun seks fast innvalgte kvinner.

Markeringen av 100 år med kvinnelig representasjon skal gi fortjent oppmerksomhet til både Rogstad, Platou og andre foregangskvinner i politikken. Vi skal både grave i historien for å få vite mer om deres viktige virke, og vi skal gjøre dem mer synlige. På Eidsvolls plass utenfor Stortinget, der det bruker å samle seg aksjonister, er det fem statuer av menn og ingen kvinner. Nå starter arbeidet med å sette Anna Rogstad, den første kvinne som møtte på Stortinget, på sokkel der. Og i Stortingets tallrike portrettsamling, skal Karen Platous portrett males og komme på plass. Det er på tide å få flere kvinnelige portretter, for mens vi på vandringer i lange korridorer ser endeløse rekker av mannlige portretter finnes det kun fem av kvinnelige parlamentarikere.

Vi retter ikke opp skjevheten med dette, men vi tar et viktig steg. Ved å nøste i gamle kilder og synlig markere disse foregangskvinnenes viktige politiske virke, skal vi gi dem den plassen i historien som de fortjener.

… disse slitets kvinner

Den første kvinnen fra Romerike som møtte på Stortinget var husstellærerinne og småbruker Liv Tomter fra Nes. Hun ble valgt inn som Arbeiderpartiets 1. vararepresentant etter 2. verdenskrig, og ble fast møtende da Trygve Lie ble generalsekretær i FN, 1. februar 1946.

Det samme året startet hun arbeidet med å lede en komité som jobbet for å sørge for at hjem i bygdene skulle få innlagt vann. Å bære vann var en typisk kvinneoppgave som også var forbundet med mye slit. «(…) Vannforsyninga på landsbygda foregår i dag nøyaktig som for tusen år siden», sa Tomter fra Stortingets talerstol i en av sine debatter. Hun pekte på de beintøffe forholdene for småbrukerkvinnene på bygda, som tok sin skjebne med tålmodighet og trodde at slik skulle det være. «Disse slitets kvinner har ikke hatt anledning til å tale sin sak for det offentlige», sa hun og ble med dette deres stemme og røst i landets nasjonalforsamling.

Jeg tenker at det ikke er tilfeldig at en kvinne fra bygda ledet dette arbeidet, og for meg er det et godt eksempel på hvorfor det er viktig at folket, kvinner og menn, by og land, ulike grupper, er godt representert i politikken og på Stortinget. Vi trenger noen som taler vår sak, og forstår hvilke utfordringer vi har. En som aldri hadde båret vann ville kanskje tenkt at mange andre oppgaver var viktigere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tomter ble gjenvalgt i hele fire perioder og satt tilsammen på Stortinget i 20 år.

Formelle maktposisjoner

Utviklingen med flere kvinnelige stortingsrepresentanter skjøt for alvor fart på 1970-tallet. Ved valget i 2017 brøt vi en ny barriere, når kvinneandelen akkurat passerte 40% og endte på 40,8.

Parallelt med at kvinneandelen har økt, har også kvinner inntatt formelle maktposisjoner i politikken, både på Stortinget og i regjeringen.

Spørsmålene om kvinnelig representasjon har endret seg i løpet av disse 100 årene. I den tidlige fasen stod striden om hvorvidt en kvinne overhodet kunne være folkets representant. De siste tiårene er hovedsaken blitt i hvilken grad antallet kvinnelige representanter speiler kvinneandelen i befolkningen.

Hundreårsmarkeringen av at første kvinne fikk fast plass på Stortinget er også en god anledning til å reflektere over hva det betyr at hele folket er representert der våre lover og budsjetter vedtas. Du kan for eksempel tenke på det, neste gang du tapper vann fra springen.